Svar på skriftlig spørsmål om nedbygging av matjord

Skriftlig besvarelse av spm nr 1886 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson - Nedbygging av matjord

Jeg viser til brev av 25.04.2022 vedlagt spørsmål nr. 1886 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, om å stanse nedbyggingen av matjord.

Spørsmålet er som følger:

«Jeg viser til brev 23. mars der statsråden sammen med kommunal- og moderniseringsministeren oppfordrer kommunene til å stanse nedbygging av matjord. Vil regjeringen følge dette opp med instrukser til alle statlige virksomheter om å stanse nedbygging av matjord, og instruere statsforvalterne om å gripe inn mot reguleringsplaner som omdisponerer matjord til andre formål?»

Det å sette et ambisiøst mål for nedbygging av dyrka mark og tydelig kommunisere målet har etter min mening hatt effekt i form av økt bevisstgjøring og kunnskap om jordvern regionalt og lokalt. Et nasjonalt jordvernmål har sammen med den nasjonale politikken for bolig-, areal- og transportplanlegging gitt en markant reduksjon i omdisponeringstallene etter lanseringen av det første målet i 2004. De foreløpige tallene fra kommunene (KOSTRA) viser at omdisponeringen av dyrka jord var på ca. 2 900 dekar i 2021. Hvis dette også blir de endelige tallene, vil det bety at vi er under Stortingets nye jordvernmål på 3 000 dekar for første gang, og på det laveste nivået på minst femti år. De endelige tallene kommer i juni.

Jeg mener at det trengs nye sterke virkemidler for å hindre nedbygging av matjord, men å instruere alle statlige virksomheter om å stanse nedbyggingen av matjord, blir for sterkt. De statlige vei- og jernbaneprosjektene er prioritert gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP), og det vil derfor være uhensiktsmessig å instruere om at statlige samferdselsprosjekt ikke skal føre til tap av dyrka mark.

I Hurdalsplattformen står det imidlertid at regjeringen vil «Gå kritisk gjennom konkrete nedbyggingsprosjekt for å vurdere om mengda prosjekt er foreineleg med dei fastsette jordvernmåla». Dette er et tiltak som jeg vil følge opp, og det vil kunne gi viktige informasjon til arbeidet med å nå det nasjonale omdisponeringsmålet for dyrka jord.

Virksomhetene under Samferdselsdepartementet har beregnet en forventet nedbygging av dyrket mark de neste 6 årene. Ifølge disse foreløpige beregningene vil i underkant av 6 000 dekar dyrket mark bli nedbygd til vei og jernbane. I underkant av 4 000 dekar av dette skyldes såkalt store prosjekter, mens det resterende er mindre tiltak på vei som utbedringer, programområdetiltak, gang- sykkelveier o.l. Jeg vil gå nærmere inn i dette og skaffe meg en bedre oversikt om hvor mye dyrka jord som blir eller vil kunne bli nedbygd i disse prosjektene.

I NTP for perioden 2022–2033 (Meld. St. 20 (2020–2021)) er det lagt føringer for alle utbyggingsvirksomhetene innen samferdsel om at beslag av jordbruksareal skal ha en særskilt vurdering, og at omfanget av beslag skal reduseres. Vern av dyrket mark må også veies og prioriteres mot andre vernehensyn, for eksempel vern av verdifulle naturområder.

Min vurdering er at det blir et for sterkt virkemiddel å instruere statsforvalterne om å gripe inn mot alle reguleringsplaner som medfører omdisponering av matjord. Følgene ville blitt at andre viktige samfunnshensyn og interesser måtte vike, uten at det var foretatt noen konkret avveining, verken av de berørte samfunnsinteressene eller kvaliteten på jordbruksarealene. Det må, som i dag, være mulig å ivareta ulike interesser og hensyn gjennom arealplanleggingen og forvaltningsvedtak basert på konkrete avveininger.

Gjennom de virkemidlene som ligger i plan- og bygningsloven vurderer imidlertid statsforvalterne løpende alle arealplaner og nedbyggingsprosjekter som planlegges i kommunene. Ikke minst kan statsforvalterne fremme innsigelse til kommunale planer som de mener er i konflikt med det nasjonale jordvernmålet, noe som også gjelder reguleringsplaner.

Med hilsen

Sandra Borch