Svar på skriftlig spørsmål om nedbygging av matjord

Skriftlig besvarelse av spm nr 1652 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson - Om nedbygging av matjord blant annet i Ørsta

Jeg viser til brev av 13.03.2023 vedlagt spørsmål nr. 1652 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, om å stanse nedbyggingen av matjord blant annet i Ørsta:

«Verden står i en global matkrise. Norge har lav og synkende selvforsyning, og dette er en trend som regjeringen må snu. Likevel bygges det fortsatt ned matjord i Norge. På Fremre Mo i Ørsta ønsker kommunen nå å bygge ned viktig matjord for å regulere eneboliger, selv etter innsigelser fra statsforvalteren. Hva mener statsråden om denne saken og mer prinsipielt om å bygge ned matjord til fordel for eneboliger, og vil regjeringen i dagens alvorlige situasjon gjøre mer enn å sende brev til kommunene for å stanse tapet av matjord?»

Regjeringen har som mål å redusere nedbygging av dyrka mark. Når det gjelder den konkrete saken representanten viser til så har Statsforvalteren i Møre og Romsdal (Statsforvalteren) varslet innsigelse til områdereguleringen. Saken kan derfor bli oversendt Kommunal- og distriktsdepartementet til behandling, dersom ikke Statsforvalteren og kommunen blir enige. Statsforvalteren har innsigelse ut fra at arealutnyttelsen må bli høyere, med en langt større andel konsentrerte boliger og færre eneboliger. Statsforvalteren krever også at bestemmelsene må sikre at matjorda får en etterbruk til matproduksjon. Jeg kan få saken til uttalelse i departementet og kan derfor ikke kommentere den nå.

Stortinget fattet i juni 2022 et anmodningsvedtak der regjeringen bes om å legge fram en ny jordvernstrategi, med et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord, og nye, konkrete tiltak for å nå målet. Strategien skal legges fram før sommeren 2023, og Landbruks- og matdepartementet samarbeider med flere andre departement om å oppdatere den nasjonale jordvernstrategien. Jeg viser derfor til dette arbeidet for å avklare hva regjeringen vil gjøre for å redusere omdisponeringen av dyrka jord.

Gjennom de virkemidlene som ligger i plan- og bygningsloven vurderer statsforvalterne løpende alle arealplaner og nedbyggingsprosjekter som planlegges i kommunene. Ikke minst kan statsforvalterne fremme innsigelse til kommunale planer som de mener er i konflikt med det nasjonale jordvernmålet, noe som også gjelder reguleringsplaner, som i dette tilfellet.

Tilskudd til kommunale jordvernstrategier er ett av tiltakene i den gjeldende nasjonale jordvernstrategien. Tiltak med tilskudd ble etablert i fjor, og Ørsta kommune er 1 av 16 kommuner som fikk innvilget tilskudd. Statsforvalteren viser til dette, og anbefaler at kommunen stopper arbeidet med områdereguleringen til den kommunale jordvernstrategien er vedtatt.

Det nasjonale jordvernmålet på maksimalt 3 000 dekar omdisponert dyrka jord per år, innebærer at kommunene må føre en strengere jordvernpolitikk. Det tilsier at kommunene bør vurdere å tilbakeføre områder med dyrka jord til landbruks-, natur- og friluftsformål i kommuneplanen. Dette ble påpekt i brevet som daværende kommunal- og distriktsminister og jeg sendte til kommunene, fylkeskommunene og statsforvalterne i fjor. Jeg registrerer at Statsforvalteren i denne saken følger opp signalet som ble gitt i dette brevet.

Med hilsen

Sandra Borch