Svar på skriftlig spørsmål om Norsk Landbruksrådgiving

Svar på spm. nr. 1033 fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om Norsk Landbruksrådgiving

Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse oversendt fra Stortinget 17. januar 2023. Representanten Torgeir Knag Fylkesnes stiller følgende spørsmål:

«Kan landbruksministeren redegjøre for hvorfor Norsk Landbruksrådgivings ti selvstendige regionale virksomheter, eid av lokale bønder, blir pålagt å fusjonere og sentraliseres til en nasjonal juridisk enhet, og om hvilken lovhjemmel som gjør det mulig å vedta krav om tvangsfusjon av private selskaper gjennom jordbruksavtalen?»

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har en sentral og unik rolle i det norske landbruket ved å tilby bønder og gartnere nødvendig og lokalt tilpasset rådgiving og forskningsbasert kunn­skap innen mange produksjonsområder. Over jordbruksavtalen tilføres organisasjonen et tilskudd på rundt 100 mill. kroner årlig. Formålet med støtten til NLR er å bidra til et likeverdig rådgiv­ningstilbud til alle bønder i hele landet. Med dette forstås at alle bønder skal ha tilgang til faglig kompetent rådgiving innenfor de områdene som støttes over jordbruks­avtalen, uavhengig av geografisk tilhørighet og medlemskap. Støtten skal også bidra til å sikre et landsomfattende tilbud av krisebistand. For at NLR skal kunne oppfylle dette formålet, sam­tidig som midlene benyttes slik at oppgavene løses på en mest mulig målrettet og effektiv måte, må organisasjonen være innrettet slik at den kan foreta helhetlige prioriteringer som sikrer systematisk flyt av kompetanse og ressurser.

NLR består i dag av ti regionale, økonomisk og juridisk selvstendige rådgivingsenheter samt en sentral enhet. Til sammen har de 11 enhetene 330 ansatte fordelt på nærmere 100 kontorer. Landbruksdirektoratets gjennomgang av støtten som gis over jord­bruksavtalen til NLR, jf. rapport nr. 9/2022, viser at NLR sin forvaltning av tilskuddet ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at formålet med tilskuddet nås. Det må også gjøres endringer for at tilskudds­forvaltningen skal tilfredsstille økonomiregelverket i staten. I Prop. 120 S heter det følgende:

«Dagens oppgaveløsning må bli mer samordnet, enhetlig og effektiv. Dette er en forutsetning for at NLR skal tildeles tilskudd fremover i tid. Partene kan ikke se at dette kan gjøres uten at NLR organiserer seg som én juridisk enhet. Formålet med støtten vil ikke kunne oppfylles gjennom å tildele tilskudd direkte til NLRs 10 juridiske regionale enheter hver for seg.»

Partene i jordbruksoppgjøret ble videre enige om at fortsatt støtte til organisasjonen vil kreve at NLR innen 1.3.23 legger frem en plan for hvordan samordningen av organisasjonen kan realiseres. Som følge av dette ble avtalepartene også enige om å tildele NLRs sentralenhet en engangssum på 2 mill. kroner som de forutsatte at skulle brukes til en organisasjons­prosess i NLR. Partene forutsatte videre at gjennomføring av planen vil sette organisasjonen i stand til å oppfylle formålet med avsetningen på om lag 100 mill. kroner innen 1.1.2024.

Hverken staten eller jordbruksavtalepartene har krevd eller kan kreve at NLRs ulike juridiske enheter skal fusjonere, eller at det skal gjøres andre organisatoriske grep. Avtalepartene kan og må likevel sette vilkår for støtte som utbetales over jordbruksavtalen. Dette ble også gjort for støtten som partene var enige om å tildele NLR i jordbruksoppgjøret i 2022. I tillegg valgte partene å bidra med 2 mill. kroner til en organisasjonsprosess i NLR, som både skal bidra til at formålet med støtten nås og at støtten utbetales og brukes i tråd med økonomiregel­verkets krav.  Det er viktig for meg å understreke at lokal og regional tilstedeværelse fortsatt skal være en forutsetning for rådgivningstjenesten, noe partene også har nedfelt i sluttprotokollen fra forhandlingene.

Med hilsen

Sandra Borch