Svar på skriftlig spørsmål om ordningen "arbeidende gjest"

Spørsmål nr.1573 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Olaug Vervik Bollestad om ordningen "arbeidende gjest"

Representanten Olaug Vervik Bollestad har i brev av 06.03.23 stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

«I flere tiår har landbruket hatt ordningen "arbeidende gjest". Ordningen gjør at personer kan komme til Norge fra andre land, jobbe på gårdsbruk og bli en del av familien mot en fast godtgjørelse, kost og losji fra vertsfamilien. Dette har vært drevet at stiftelsen Atlantis, men ettersom de ble tvunget til å innstille driften som følge av pandemien er det ingen som i dag lovlig kan benytte seg av ordningen.

Vil statsråden ta initiativ til en ny ordning rundt arbeidende gjest i landbruket og vil denne være på plass før våronna?»

I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til at ordningene «arbeidende gjest» og «praktikant i landbruket» har bidratt til kulturutveksling og norsk landbruk gjennom opphold på 2 til 24 måneder, og at det er et ønske fra flere bønder om at ordningen «arbeidende gjest» skal komme på plass igjen.

Begge de to nevnte ordningene ligger under Arbeids- og inkluderings­departementets (AID) ansvarsområde og administreres av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Bestemmelsene om oppholdstillatelse til arbeidende gjest i landbruket er gitt i utlendings­forskriften § 6-22 annet ledd:

«Utlendinger som er formidlet som arbeidende gjest i landbruket gjennom en organisasjon, kan få tillatelse i til sammen tre måneder. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.»

I henhold til forskriften og retningslinjene i «UDI 2010-137 Oppholdstillatelse til arbeidende gjest i landbruket» (UDI 2010-137 (udiregelverk.no)) med vedlegg (UDI 2010-137V1 (udiregelverk.no)) har bl.a. Atlantis adgang til å formidle søknader om oppholds­tillatelser med grunnlag i denne ordningen.

Ifølge informasjon fra UDI har de ikke registrert søknader om oppholdstillatelse med grunnlag i ordningen «arbeidende gjest» etter 2018, dvs. før koronapandemien kom til Norge i 2020. I perioden 2010-2018 kom det i alt 46 søknader, hvorav 40 ble innvilget for denne søker­gruppen.

I en dom av 17. februar i år kom Borgarting lagmannsrett til at EØS-borgere i en situasjon som likner gjeldende ordning for «arbeidende gjest i landbruket», skal anses som arbeidstakere og derfor har krav på lønn på nivå med tarifflønn i samsvar med forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene. En slik lønn vil være betydelig høyere enn det som følger av UDIs retnings­linjer for arbeidende gjest i landbruket, og dommen kan eventuelt innvirke på organisasjonenes og jordbruksforetaks ønske om å benytte ordningen.

Når det gjelder praktikantordningen, gis det etter regelendring i 2018 normalt oppholdstil­latelse for inntil seks måneder, men uansett ikke for mer enn tolv måneder. UDI viser til at det har vært vanskelig å skille mellom praktikanter og sesong­arbeidskraft ut fra hvilke arbeidsoppgaver de utfører, men at praktikanter har mottatt lavere lønn. I 2018 og 2019, før pandemien, kom hhv. 74 og 65 pst. av praktikantene fra Ukraina. Etter pandemien har krigen i landet bl.a. medført at ukrainske menn i fra februar 2022 i hovedsak har vært nektet utreise. I 2022 var det kun 17 innvilgede søknader, da fra andre land enn Ukraina.

Når det gjelder behovet for tilgang på utenlandsk arbeidskraft til norsk landbruk, vil jeg vise til at norske jordbruksforetak i betydelig grad benytter seg av ordningen sesongarbeidstillatelse for tredjelandsborgere. Jeg vil også peke på at det ikke er krav om oppholdstillatelse for å kunne ta arbeid i Norge for borgere fra EØS-området, men borgere fra noen EØS-land må registrere seg dersom arbeidsforholdet varer lengre enn tre måneder. 

Ut fra dette ser jeg ikke behov for å ta noe initiativ til oppfølging av ordningen «arbeidende gjest».

Med hilsen

Sandra Borch