Svar på skriftlig spørsmål om portforbudet for fjørfe
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 28.05.2021
Mottaker: Stortinget
Deres referanse:
Spm 2242
Vår referanse:
21/757-
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes (MDG) om når vil Norge oppheve portforbudet for fjørfe.
Svar på skriftlig spørsmål nr 2242 fra representanten Per Espen Stoknes
Stortingsrepresentant Per Espen Stoknes har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:
«Når vil Norge oppheve portforbudet for fjørfe, slik England har gjort, eller lempe på reglene slik det blant annet er gjort i Sverige og Danmark?»
Portforbudet for fjørfe ble innført i deler av landet i november 2020, og ble gradvis utvidet til å gjelde hele landet fra mars 2021. Mattilsynet har holdt meg løpende oppdatert på situasjonen og har basert sine tiltak på situasjonsrapporter, risikovurderinger og anbefalinger fra Veterinærinstituttet.
Mattilsynet innførte portforbudet for å redusere risikoen for smitte av fugleinfluensa fra villfugl til fjørfe, både i kommersielle fjørfehold og hobbyfjørfehold. Fugleinfluensa er en alvorlig smittsom sykdom som for mange fuglearter fører til alvorlig symptomer og en smertefull død. Enkelte fuglearter som for eksempel andefugler, kan ha få eller ingen symptomer, men likevel være smittebærere. Inntil i dag er høypatogen fugleinfluensa kun påvist hos villfugl og i en fuglepark i Norge.
Utbrudd i hobbyfjørfehold eller økologiske dyrehold fører til en sterk økning av smittetrykket i området rundt dyreholdet. Dette øker risikoen for smitteintroduksjon til kommersielt fjørfehold og til hobbyfjørfehold i området. Dersom vi får utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle fjørfehold eller i hobbyfjørfehold, blir det nødvendig å innføre strenge bekjempelsestiltak og restriksjoner. Eventuelle tiltak vil da ramme alle fjørfehold i området rundt utbruddet og eventuelle smittekontakter. Utgiftene til bekjempelsen vil være store for samfunnet, og et utbrudd kan påføre fjørfenæringen store økonomiske tap. I Sverige og Danmark har det vært mange utbrudd i kommersielle fjørfehold som har ført til behov for avliving av et stort antall dyr.
Jeg mener det er viktig å være klar over at effektive tiltak som hindrer smitteintroduksjon og sykdomsutbrudd også er god dyrevelferd. Det er den enkelte dyreeier som har ansvaret for at dyra til enhver tid har tilfredsstillende oppholdsrom med god ventilasjon og liknende. Et portforbud over lenger tid kan likevel påvirke dyrevelferden i fjørfehold som til vanlig har tilgang til uteområder. Mattilsynet oppfordrer derfor alle som ønsker å ha fjørfe ute til å legge forholdene til rette for god dyrevelferd inne, eller å ha de inngjerdet under tak ute. Jeg mener det er viktig å merke seg dette rådet og være forberedt på at det vil komme nye perioder med portforbud også i fremtiden.
God dyrehelse er en viktig forutsetning for god dyrevelferd. Portforbudet i Norge har vært ett av flere viktige tiltak i kampen mot fugleinfluensa. Jeg er glad for at vi hittil har unngått de dyrevelferdsmessige utfordringene ved smitte i større fjørfehold.
Den nyeste situasjonsrapporten fra Veterinærinstituttet, som var klar den 12. mai i år, viser at smitten på villfugl går ned i Europa. Fugletrekket er så godt som over, og det har ikke vært påvist døde villfugler som følge av fugleinfluensa i Norge siden midten av april. Dette er bakgrunnen for at Mattilsynet den 21. mai publiserte nyheten om at de planlegger å oppheve portforbudet fra 1. juni 2021. En forutsetning for dette er at den gode smittesituasjonen vedvarer.
Med hilsen
Olaug Vervik Bollestad