Svar på skriftlig spørsmål om prisutjevningsordningen for melk

Jeg viser til spørsmål nr. 1780 til skriftlig besvarelse oversendt fra Stortingets presidentskap. Spørsmålet er reist i brev av 04.04.22 fra Stortingsrepresentanten Lene Westgaard-Halle. Spørsmålet lyder som følger:

«Kan statsråden legge frem en samlet oversikt over bidrag fra henholdsvis Tine, Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet til prisutjevningsordningen for melk i perioden 2006-2021, samt en oversikt over bidrag de samme selskapene har fått utbetalt pr selskap gjennom de ulike elementene (innfrakt, produktstøtte eks ost, smør mm) i PU i samme tidsperiode?»

Jeg deler fullt og helt representantens syn på at det er en fordel at debatten rundt denne viktige ordningen for norske melkeprodusenter er basert på samme faktagrunnlag. Jeg finner det derfor påkrevet med en gjennomgang av hva prisutjevningsordningen faktisk er, og hvilke mål den er utformet for å oppfylle.

Prisutjevningsordningens funksjon bygger på at melk til konsum som drikkemelk har en høyere verdi i markedet enn melk som benyttes til produksjon av for eksempel ost eller tørrmelk. Denne sammenhengen benyttes i prisutjevningsordningen ved at melk til enkelte melkeanvendelser ilegges avgift, som for eksempel drikkemelk, mens andre melkeanvendelser får tilskudd, som for eksempel modnet ost og tørrmelk. Tilsvarende ilegges enkelte biproduktanvendelser avgift, som for eksempel fløte til kremfløte, mens andre biproduktanvendelser får tilskudd, som fløte til smør. Prisutjevningsordningen er selvfinansierende slik at summen av alle avgifter må gå opp med alle tilskudd.

Prisutjevningen for melk, og prisdifferensieringen som skjer i ordningen, bidrar til at samlet prisuttak for melk kan være høyere enn uten ordningen. Denne effekten er viktig for å kunne ta ut avtalt målpris på melk. I tillegg bidrar utjevningen til at melkeprodu­sentene oppnår samme pris for melk uavhengig av anvendelse og til muligheten for å ha lik pris over hele landet.

Videre betales det mer inn i avgift på f.eks. drikkemelk enn det gis tilskudd for melkean­vendelse til ost mv. Overskuddet som hentes inn ved avgiftene benyttes til å finansiere følgende tiltak:

• Innfrakt av melk fra produsent
  Ordningen er aktørnøytral. Innfrakttilskuddet er viktig for å opprettholde melkeproduksjon i hele landet.
• Distribusjon av melk til Nord-Norge
  Ordningen er aktørnøytral.
• Distribusjon av skolemelk
  Ordningen er aktørnøytral.
• Konkurransefremmende tiltak
  Tre ulike tiltak som gis til konkurrenter av Tine SA
  • Generell korreksjon: For melk som benyttes av andre enn Tine til alt annet enn tørrmelk og kaseinpulver og til produkter som eksporteres reduseres avgiften eller tilskuddet økes med 27 øre per liter.
  • Spesiell kapitalgodtgjørelse: For melk som leveres direkte fra melkeprodusent til andre meieriaktører enn Tine (per nå kun Q-meieriene) ytes et tilskudd tilsvarende gjennomsnitt av Tines etterbetaling siste tre år pluss fem øre.
  • Distribusjonstilskudd: Det kan ytes tilskudd til meieriselskap som har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine.

Som vist foran, er virkemidlene i prisutjevningsordningen, med unntak av de konkur­ransefremmende tilskuddene, aktørnøytrale. I hvilken grad enkeltaktører betaler inn eller mottar tilskudd fra de aktørnøytrale ordningene avhenger kun av hvilke produkter de har valgt å produsere og hvilke geografiske avstander de har til sine leverandører. Det blir derfor ikke meningsfullt å snakke om hvilke meieriaktører som er netto bidragsyter eller netto mottaker for de aktørnøytrale ordningene prisutjevningsordningen.

Vedlagt følger statistikk for prisutjevningsordningen fra 2006 til 2020 som jeg har fått oversendt fra Landbruksdirektoratet. Tallene er splittet for Tine, Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet:

• Samlet innbetalt avgift (sum alle pris- og biproduktgrupper med avgift)
• Samlet utbetalt tilskudd anvendelser (sum alle pris- og biproduktgrupper med tilskudd)
• Sum utbetalt til innfrakt
• Sum utbetalt til konkurransefremmende tilskudd (sum alle tilskudd)

Ev. andre tilskudd er også tatt med, for å få riktig netto avgift/tilskudd per aktør. Tallene for 2021 er ikke klare per i dag.

Jeg håper den vedlagte statistikken bidrar til en opplyst debatt.

Med hilsen

Sandra Borch