Svar på skriftlig spørsmål om ressurser til Mattilsynet og forvaltningen

Spm nr 923 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Dagfinn Henrik Olsen

Stortingsrepresentant Dagfinn Henrik Olsen har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

"Vil statsråden ta initiativ til at det stilles tilstrekkelige ressurser tilgjengelig i Mattilsynet og forvaltningen og til at det gjøres et tydelig skille mellom rød og hvitfisk?"

Mattilsynet har et stort og viktig samfunnsoppdrag. Mattilsynet har ansvar for regelverk og tilsyn langs hele matproduksjonskjeden med mattrygghet, fiskehelse, dyrehelse og dyrevelferd som viktige oppgaver.

Regjeringen er opptatt av at veksten i havbruksnæringen skal være bærekraftig. En forutsetning for vekst er imidlertid at næringen har god kontroll på fiskehelse og velferd. Her spiller Mattilsynet en helt sentral rolle. Representantens situasjonsbeskrivelse av Mattilsynet som en bremsekloss for vekst i havbruksnæringen, bør nyanseres.

Vi har en svært god og konstruktiv dialog med Mattilsynet hva gjelder utvikling og vekst i havbruksnæringen. Det er heller ikke slik at Mattilsynet ikke evner å reagere når det oppstår større hendelser, tvert imot. Når algekatastrofen traff lakseoppdrettere i Nord Norge i 2019 fattet Mattilsynet svært raske vedtak for å avhjelpe situasjonen.

I motsetning til foregående regjeringsperiode, hvor Mattilsynets budsjett har blitt redusert, har sittende regjering prioritert å styrke Mattilsynet. I statsbudsjettet for 2022 er Mattilsynets budsjett økt med 40 mill kroner. Dette vil bedre ressurssituasjonen i Mattilsynet. De økte bevilgningene vil bidra til å styrke arbeidet med dyrevelferd for aktørene i hele matkjeden fra jord og fjord til bord, herunder økt tilsyn med dyrehold og bedre veiledning. Det er også økte bevilgninger til digitalisering og utvikling av digitale verktøy som vil bidra til mer effektive arbeidsprosesser gjennom bedre IKT-systemer som også vil komme havbruksnæringen til gode.

Mattilsynet har nylig gjennomgått en omfattende omorganisering av hovedkontoret og det jobbes målrettet mot en mer effektiv og enhetlig saksbehandling, også i klagesaksarbeidet. Det er blant annet opprettet en egen klagesaksenhet for å styrke dette arbeidet.

Dette sammenfaller med de overordnede styringssignalene fra matdepartementene til Mattilsynet. Her vektlegger vi også økt satsing på digitalisering, deling av data, modernisering av tilsynsverktøy og teknologiutvikling. Dette vil kunne styrke både det utøvende tilsynet, som har en viktig allmennpreventiv effekt, og det vil kunne gi bedre oversikt over risiko i ulike bransjer og tilstanden i de enkelte virksomhetene. Dette vil skape grunnlag for å en styrket risikobasert offentlig kontroll basert på egnet tilsynsmetodikk.

Det er ikke min jobb som statsråd å bestemme hvordan en etatsleder fordeler sine saksbehandlere. Løpende prioriteringer må gjøres av Mattilsynet ut fra risikobildet, de mål som er satt for Mattilsynets arbeid og det regelverket Mattilsynet er satt til å forvalte. Det samlede risikobildet vil påvirke Mattilsynets prioriteringer, og prioriteringene vil derfor kunne være forskjellige fra ett år til neste.

Svaret er utarbeidet i samarbeid med Fiskeri- og havministeren.

Med hilsen

Sandra Borch