Svar på skriftlig spørsmål om skogskader i Hedalen
Svar til Stortinget | Dato: 24.01.2022 | Landbruks- og matdepartementet
Mottaker: Stortinget
Deres referanse:
Spm. nr. 931
Vår referanse:
22/115-
Landbruks- og matminister Sandra Borch har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) om skogskader i Hedalen.
Svar på Spm nr 931 fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes
Jeg viser til brev av 17. januar 2022 der stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes stiller følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:
"Etter den kraftige stormen 19.11.21 ble det store skader på skogen, ikke minst i Hedalen i Sør-Aurdal kommune. I sitt svar til representanten Jønnes 8.12.21 sier statsråden bl.a.: «Nå jobber jeg med å få oversikt over situasjonen og vil vurdere behovet for eventuelle tiltak og virkemidler utover det forsikringsordningene i dag dekker». Har statsråden kommet lenger i denne vurderingen nå og hva vil hun eventuelt gjøre for at de sterkt rammede skogeierne ikke skal få store inntektstap på kort og lang sikt?"
Jeg er enig med representanten Fylkesnes i at skadene etter stormen 19. november er omfattende, og det er ingen tvil om at det er mange skogeiere som er hardt rammet. Som jeg redegjorde for i Stortinget 8.12.21, finnes det forsikringsordninger for stormskader på skog i Norge. Disse skal dekke ekstra kostnader ved å få ryddet opp og drevet ut stormfelt tømmer. De skal også dekke skogeiers tap som følge av at tømmeret tas ut før trærne er hogstmodne. Et viktig prinsipp, som også den statlige naturskadeordningen bygger på, er at staten verken kan eller skal yte erstatning ved skade på objekter som dekkes av privat forsikring. Dette ville ha undergravd grunnlaget for å ha velfungerende forsikringsordninger.
Når det gjelder opprydding av skog som har blåst ned, er dette i utgangspunktet skogeiers ansvar. Dette sikres også ved at kommunen som skogbruksmyndighet kan pålegge skogeierne å sette i verk tiltak som er nødvendige for å rette opp skadene. Skogbruket har et godt apparat til å gjøre denne jobben. Dersom det er tale om opprydning av vindfall i skog som i utgangspunktet ikke er økonomisk drivverdig, kan imidlertid den statlige naturskadeordningen yte erstatning til skogeier for nødvendige utgifter til opprydning. Dette forutsetter at det er gitt pålegg om opprydning fra kommunen.
Det er, som representanten påpeker, en risiko for at manglende forsikring eller andre økonomiske utfordringer for den enkelte skogeier gjør at nødvendige opprydningsarbeider ikke blir gjort i tide, og at tømmer blir liggende igjen i skogen. I noen områder kan dette gi risiko for oppblomstring av skadegjørere som bl.a. stor granbarkbille. Dette kan potensielt få konsekvenser også for skogressursene i omkringliggende områder, og jeg har derfor gått igjennom aktuelle virkemidler under mitt ansvarsområde som kan bidra til å understøtte opprydningsarbeidet.
Gjennom skogfondsordningen har skogeier anledning til å bruke midler avsatt på skogfondskonto til skadeforebyggende tiltak. Underskudd ved opprydning av stormfelt skog kan dekkes med skogfond når det inngår som et skadeforebyggende tiltak, eksempelvis når tiltaket er anbefalt av myndighetene. Bruk av skogfondsmidler vil gi en skattefordel for skogeier som vil kunne kompensere for en stor del av eventuelle driftsunderskudd ved opprydning av stormfelt skog. Skogeiere som avvirket tømmer i 2021 har også anledning til å gjøre ekstra innbetalinger til sin skogfondskonto.
Kommunene forvalter tilskuddsmidler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler). Landbruksdirektoratet fordeler disse midlene til statsforvalterne som igjen fordeler midlene til kommunene etter behov. Over denne ordningen kan det gis tilskudd til blant annet etablering av driftsveier og skogsdrift i vanskelig terreng. Jeg har bedt Landbruksdirektoratet om å vurdere å prioritere midler over denne ordningen slik at mer av midlene kan gå til de fylkene som er berørt, dersom det er behov for det. Landbruksdirektoratet holder også igjen midler på denne ordningen for å tildele midler til de fylker som har størst behov utover året. Dette gir mulighet for å tildele ekstra midler til de stormutsatte områdene, dersom det skulle bli behov for det.
Ut over dette vil jeg følge situasjonen tett, og fortløpende vurdere behovet for ytterligere tiltak og virkemidler på bakgrunn av fremdriften i opprydningsarbeidet.
Med hilsen
Sandra Borch