Svar på skriftlig spørsmål om status for Inn på tunet

Spm. nr. 2590 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal - Status for Inn på tunet

Jeg viser til spørsmål 2590 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten Silje Hjemdal som stiller følgende spørsmål:

«Kan ministeren redegjøre for status for inn på tunet satsingen og evt bekrefte at dette tilbudet skal styrkes og ikke svekkes?» 

Målet med Inn på tunet er å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Erfaringer viser at landbruket kan være en svært god arena for å løse samfunnsutfordringer vi står ovenfor på områder som skole og pedagogikk, demens, arbeidstrening, rus og rus­omsorg. Inn på tunet er et viktig tilbud som jeg ønsker at enda flere skal få glede av. Da er det også viktig at kvaliteten på tjenestene skal være på topp, og at vi utvikler og forbedrer dem hele tiden.

Det offentlige har gjennom mange år stimulert til utvikling av tjenestetilbudene. Det er ut­arbeidet og bevilget midler til utvikling og gjennomføring av nasjonale strategier, hand­lings­planer og nasjonalt veiledningsmateriell. Det er etablert en egen godkjennings­ordning for gården som arena for Inn på tunet-tilbud og det er gitt støtte til bedriftsutvikling og satsingene Inn på tunet-løftet 1 og 2. Fylkesmennene har i oppdrag å synliggjøre IPT som aktuelle tjenestetilbud og har bidratt med midler til utviklingsprosjekter og kompetansetilbud for tilbydere og kjøpere.

IPT-tilbyderne mottar ikke driftstilskudd til IPT-drift over jordbruksavtalen, men kan søke om bedriftsrettede tilskudd fra Innovasjon Norge til investeringer, bedriftsutvikling og etablering av bedriftsnettverk. De fleste er enkeltmannsforetak, men det finnes også noen aksjeselskaper. Mange av IPT-tilbyderne driver ordinær landbruksdrift i tillegg, og mottar tilskudd over jordbruksavtalen til dette på vanlig måte. Stiftelsen Norsk Mat får midler til å drifte og videreutvikle godkjenningsordningen for IPT-tilbydere.

Den siste satsing på området er Inn på tunet-løftet 2. I jordbruksoppgjøret i 2019 det ble satt av totalt 12 mill. kroner for de tre årene 2020-2022 til gjennomføringen av et slikt løft. Fire pilot­prosjekter er etablert: I Nordland er det igangsatt et pilotprosjekt innenfor tjenesteom­rådet skole og pedagogiske tilbud for grunnskole, Møre og Romsdal har et prosjekt innenfor tjenesteområdet skole og pedagogiske tilbud for videregående skole, Oslo og Viken har etablert et prosjekt innenfor demensomsorg og i Vestland arbeides det med et prosjekt innen tjenesteområde psykiatri, rus og arbeidstrening.

Det er velkjent at mange IPT-bedrifter har kortvarige avtaler med kjøperne, og ofte savner mer forutsigbarhet og langsiktighet i avtalene. Mange kommuner inngår avtaler som følger budsjettåret, og tilbud legges som oftest ut på anbud. Det er viktig med gode avtaler mellom kjøper og tilbyder som regulerer forhold rundt oppsigelsestid og påkommende hendelser som mangel på brukere, sykdom, eierskifte m.m. Gjennom pilotene i Inn på tunet-løftet 2, skal man kartlegge hvilke utfordringer kommuner, fylkeskommuner og NAV møter på når de skal kjøpe Inn på tunet-tjenester. Det skal også gjøres en vurdering av kostnader og kvalitet ved bruk av Inn på tunet-tjenester, sammenlignet med tilsvarende andre tilbud. Når prosjektene er ferdigstilt, noe som etter planen skal skje ved utgangen av 2022, skal det utarbeides vei­led­nings­materiell for kjøp av IPT-tjenester i tråd med regelverk for offentlige anskaff­elser/innkjøp, basert på erfaringer og ny kunnskap fra pilotene. Dette skal også omfatte elementer som økonomi og faglig kvalitet. Videre skal erfaringer og suksesshistorier fra kjøpere i pilotene deles på ulike arenaer.

Jeg har store forventninger til at IPT-løftet vil bidra til å effektivisere kjøpsprosessen og øke bruken av IPT-tjenester framover.

Med hilsen

Sandra Borch