Svar på skriftlig spørsmål om tilskudd gitt til jord og driftsbygninger

Svar på spm. nr. 1307 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen om tilskudd gitt til jord og driftsbygninger for perioden 2000-2018.

Det vises til spørsmål nr. 1307 til skriftlig besvarelse fra representanten Per Olaf Lundteigen den 25.03.2019. Representanten Lundteigen stiller følgende spørsmål:

Kan statsråden gi en fylkesfordelt oversikt over alle tilskudd gitt til jord (som nydyrking, grøfting og jordveier o.l.), samt alle tilskudd til driftsbygninger (som rentestøtte, lån og tilskudd) år for år i perioden 2000-2018?

Oversikt over tilskudd gitt til jord

Det er hovedsakelig 5 tilskuddsordninger som har hatt som formål å støtte investeringer i jord og bidra til å holde jord i hevd. Dette er tilskudd til nydyrking, tilskudd til grøfting, tilskudd til planering, tilskudd til senking- og lukkingsanlegg foruten tilskudd til jordbruksveier. Også investeringsstøtte til miljøtiltak, dagens SMIL-ordning, med tilskudd til bl.a. utbedring av hydrotekniske anlegg bidrar til å holde jordbruksjord i hevd. SMIL-ordningen kan også benyttes til andre forurensningsreduserende tiltak og kulturlandskapstiltak mm.

Tilskudd til planering opphørte i 1985 og tilskudd til senkings- og lukkingsanlegg opphørte i 1988. Begge ordningene har hatt vesentlig betydning for utformingen av dagens jordbrukslandskap.

Tilskudd til nydyrking

Finansieringsstøtte til nydyrking har blitt gitt siden slutten av 1800 tallet, men tilskudd til nydyrking ble formelt etablert fra 1918.

Ordningen fortsatte helt frem til og med 1990, med enkelte justeringer. Også i 1991 ble det gitt tilskudd til nydyrking, da som en overgangsordning under «tilskudd til istandsetting av jord», hvor det kunne gis tilskudd til nydyrking, grøfting, bygging av jordbruksveier osv. Etter 1992 er det ikke gitt statstilskudd til nydyrking.

Tilskudd til grøfting/drenering

Tilskudd til grøfting av dyrka jord har blitt gitt fra ca 1920. Også denne ordningen fortsatte uavbrutt frem til og med 1990, da ordningen ble avviklet. Tilskudd til grøfting ble gjeninnført i 1998 for Nord-Norge og gjaldt i 1999 og 2000 for hele landet. I 2000 ble det innvilget 40,7 mill kroner i grøftetilskudd under fylkesvise BU-midler. Etter at denne siste landsdekkende ordningen opphørte i 2000, ble formålet videreført under BU-ordningen, hovedsakelig for Nord-Norge. Tilskudd til grøfting ble imidlertid lavt prioritert i BU-ordningen og opphørte i 2009.  I 2012 ble det bestemt å gjeninnføre et nasjonalt tilskudd til grøfting. Fra og med 2013 gis det tilskudd til grøfting/drenering. Satsen for tilskudd ble økt til 2000 kr pr daa i 2017, og dette medførte økt søknadspågang. Det er satt av romslig med midler til å møte interessen for drenering av jordbruksjord.

Tabell: Innvilget tilskudd til drenering, 2013-2018

År	Hele landet, millioner kroner
2013	55,0
2014	61,9
2015	37,7
2016	33,1
2017	114,7
2018	103,7

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kommunale tilskudd til nydyrking og grøfting.

Flere kommuner gir kommunalt tilskudd til nydyrking og/eller grøfting. Kommunene rapporterer ikke på dette, og samlet omfang av dette er derfor ukjent. Tilskuddet er ikke ubetydelig i de områder som omfattes av ordningen, men det har trolig mindre betydning for det totale dyrkingsomfanget.

Private landbruksveier i jordbruk og skogbruk

Tilskudd til jordbruksveier var en ordning på statsbudsjettet fra ca 1920 til 1990. Ordningen ble avviklet 1.1.1991. Det ble innført en ny tilskuddsordning for istandsetting av dyrka jord, hvor det bl.a. kunne gis tilskudd til jordbruksveier. Denne ordningen ble avviklet 1.1.1992. Etter dette har det i liten grad vært gitt statlig tilskudd til bygging av jordbruksveier.

Fra ordningen med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) kan det gis tilskudd til bygging av private landbruksveier. Tilskuddet omfatter skogbruksdelen av landbruksveien.  Det gis ikke tilskudd for den delen av kostnadene til veien som hviler på jordbruket. Noen av veiene kan ha nytte for både jordbruk og skogbruk, men tilskuddet knyttes til skogbruksinteressene.

SMIL (Spesielle miljøtiltak i jordbruket)

Investeringsstøtte til miljøtiltak ble innført i 1988 og har senere blitt utvidet og omdøpt til SMIL, dvs. Spesielle miljøtiltak i jordbruket. En betydelig andel av SMIL-midlene går til utbedring av hydrotekniske anlegg. Hovedformålet med dette tilskuddet er å utbedre skader på eldre hydrotekniske anlegg for å redusere risiko for skader, erosjon og forurensning. Tilskuddet bidrar også til å holde jord i hevd, og til å bevare jorda som ressurs for matproduksjon.

Se tabellen under for oversikt over avsetning til ordningen det enkelte år.

De største utfordringene knyttet til gamle hydrotekniske anlegg finner en normalt i leirjordområdene, og gjerne i forbindelse med planeringer. Klimaendringene, med mer nedbør og større intensitet, tilsier økt behov for vedlikehold og oppgradering av slike anlegg Det er de siste årene avsatt midler til prioritert utbedring av hydrotekniske anlegg over jordbruksavtalen.

Tabell: Innvilget tilskudd til hydrotekniske anlegg i perioden 1990-2018.

År	SMIL- Innvilget tilskudd til hydrotekniske anlegg i mill. kroner	År	SMIL- Innvilget tilskudd til hydrotekniske anlegg i mill. kroner
1990	4,7	2006	11,6
1991	6,6	2007	11,1
1992	6,5	2008	14,1
1993	5,2	2009	16,3
1994	3,9	2010	18,5
1995	3,6	2011	20,9
1996	3,5	2012	26,8
1997	2,4	2013	31,7
1998	4,0	2014	39,2
1999	4,7	2015	31,3
2000	7,6	2016	32,7
2001	6,9	2017	51,6
2002	9,3	2018	46,4
2003	7,7
2004	8,0
2005	9,0

Kilde: Landbruksdirektoratet

Representanten Lundteigen etterspør også fylkesvis fordeling av tilskuddene. Fylkesvis fordeling av tilskudd til drenering og SMIL-ordningen ligger som vedlegg grunnet tabellstørrelsen.

Oversikt over tilskudd gitt til driftsbygninger

Støtte til investeringer i driftsbygninger i perioden 2000-2018 har hovedsakelig blitt gitt over bygdeutviklingsmidlene, som fra 2015 endret navn til investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-ordningen). Det har i perioden 2000-2018 blitt gitt støtte i form av tilskudd, lån og rentestøtte. Tabellen under gir en oversikt over investeringsstøtte gitt innen tradisjonelt landbruk i perioden 2000-2018. Størstedelen av støtten innen tradisjonelt landbruk har gått til investeringer i driftsbygninger. I perioden 1999-2002 ble det gitt rentefrie investeringslån. Disse ble erstattet med en ordning der det ble gitt tilskudd til nedskriving av lån, den såkalte rentestøtteordningen. Då målet med ordningen i stor grad kunne dekkes innenfor det ordinære investeringstilskuddet, og det i tillegg var krevende å forvalte, ble ordningen avviklet i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2015. Tall i tabellen under relatert til grøfting og kjøp av tilleggsareal gjelder for fylkene Troms og Finnmark.

Det har i tillegg til dette blitt gitt lån til landbruksformål over lavrisikolåneordningen, finansiert over Nærings- og fiskeridepartementet sine budsjetter. Innovasjon Norge har tall for årlig lånebeløp til landbruket i perioden 2005-2018. Siden 2014 har Innovasjon Norge hatt ambisjon om reduksjon av utlånsvolumet til landbruk. Innvilgning av lavrisikolån til landbruket har av den grunn blitt redusert de siste årene.

Tabell: Tilskudd, lån og rentestøtte til tradisjonelt landbruk i perioden 2000-2018, mill. kroner

År	IBU-Tilskudd	Rentefrie BU-lån	Låneramme rentestøtte	Grøfting	Kjøp av tilleggs- areal	Lavrisikolån- netto	Risikolån brutto lånesum
2000	84,7	117,9		40,7	2,7
2001	96,3	125,3		2,7	4,2
2002	160,8	151,4		2,7	2,0
2003	127,4		325,5	2,5	2,3
2004	136,9		383,6	2,3	2,5
2005	234,5		573,3	1,3	1,3	607,5
2006	192,3		553,9	1,1	3,2	489,2	12
2007	201,0		582,2	0,6	2,2	357,9	9,6
2008	209,1		657,7	0,4	2,8	508,7	10,8
2009	304,1		831,6	0,4	4,1	688,0	45,8
2010	286,0		949,3	0,2	1,6	632,0	28,7
2011	271,2		905,0	1,9	4,8	612,6	36,2
2012	334,3		1063,7	0,6	3,7	869,2	21,9
2013	375,6		1056,9	0,5	1,8	915,7	21,2
2014	371,5		939,5			503,6	34,3
2015	438,0		1220,0			413,3	28
2016	458,8					416,5	24,8
2017	518,1					507,0	22,9
2018	542,0					470,0	23,5
SUM	5342,6	394,6	10042,2	57,9	39,2	7991,2	319,7

Kilde: Innovasjon Norge

Jeg vil for øvrig henvise til Landbruksdirektoratet sine statistikksider på nett,  Der kan representanten Lundteigen finne mye nyttig tilskuddsinformasjon.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad 

• Vedlegg: Tilsagn per fylke for drenering og Tilsagn per fylke for hydrotekniske tiltak, i tusen kroner (pdf)