Svar på skriftlig spørsmål om tolkning av sporbarhetsregelverket for storfe

Svar på spm nr 428 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant May Helen Hetland Ervik

Representanten May Helen Hetland Ervik har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

"Finnes det eksempler fra forvaltningspraksis på at Mattilsynet har akseptert resultater av gentester som bevis ved vurderingen av om storfe kan identifiseres i henhold til sporbarhetsregelverket, og hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å sikre at Mattilsynets tolkning av sporbarhetsregelverket for storfe er i samsvart med våre internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen?"

Utgangspunktet er at EØS-regelverket om sporbarhet ikke åpner for gentesting som alternativ til identifikasjonsmerking av storfe. For å kunne spore individuelle dyr krever regelverket øremerker med identifikasjonsnummer, registrering i databasen Husdyrregisteret og registrering i register på den enkelte driftsenhet, såkalt dyreholdjournal. Mattilsynet aksepterer derfor ikke gentest som et alternativ til kravene til identifikasjonsmerking av storfe i henhold til sporbarhetsregelverket.

Mattilsynet har informert departementet om at de ikke har funnet eksempler der gentest har blitt akseptert og benyttet i arbeidet med å identifisere storfe. De kan ikke utelukke at de har akseptert resultatet av gentest som dokumentasjon på slektskap mellom dyr i enkelte tilfeller, for eksempel for å sannsynliggjøre at en kalv er avkom av ei bestemt ku, dette for å supplere annen foreliggende informasjon. En gentest alene vil imidlertid ikke kunne dokumentere sporbarheten etter de reglene som gjelder. Den vil for eksempel ikke kunne avdekke hvor dyret har vært i sin levetid, dyrets alder eller om det har fått medisiner som ikke skal inn i matkjeden. Gentester vil heller ikke kunne erstatte manglende dyreholdsjournal. 

Mattilsynet har opplyopplyser at de heller ikke er kjent med eksempler fra EU-land der dyr som mangler sporbarhet i form av dyreholdsjournal, merking og registrering, kan sendes til slakt etter å ha tatt en DNA-test.

Som nevnt i mitt svar på representantes spørsmål om sporbarhet tidligere i høst (spørsmål nr. 132) har Eidsivating lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett nylig kommet frem til at Mattilsynets praksis er i samsvar med sporbarhetsregelverket etter EØS-avtalen. Begge domsavgjørelsene er nå rettskraftige.

Mattilsynet vil i tråd med dette fortsette praksisen med å ta hensyn til DNA-analyser i den grad dette, sammen med annen foreliggende informasjon, kan bidra til å dokumentere sikker identitet til et dyr, men en gentest vil ikke alene kunne dokumentere sporbarheten etter gjeldende regler.

Med hilsen

Sandra Borch