Svar på spm. 1314 fra stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 01.04.2019
Mottaker: Stortingets presidentskap
Vår referanse: 19/1436
Om skattelettelse for en vanlig familie i regjeringsperioden
Jeg viser til brev av 26. mars 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad til skriftlig besvarelse:
Spørsmål:
Hvor mye har en vanlig familie i Norge, med vanlige lønnsinntekter, fått i akkumulerte skattelettelser siden Siv Jensen og Fremskrittspartiet overtok styringen av finansdepartementet i 2013?
Begrunnelse:
I det offentlige ordskiftet etter fremleggelsen av Meld. St 13 (2018-2019) Muligheter for alle - Fordeling og sosial bærekraft, har mye av debatten handlet om hvordan og hvorfor de rike har blitt rikere de siste tiårene, til tross for at Norge er et av landene i verden som har minst forskjeller. For lite av debatten har handlet om de med helt ordinære lønnsinntekter og for lite har handlet om hvordan vi kan løfte de som sitter nederst ved bordet.
De fleste i Norge har det heldigvis godt, også økonomisk. Skatte- og avgiftslettelser bidrar til å gi familier, enkeltpersoner og bedrifter større frihet over egen økonomi og egne liv. Dette har en verdi i seg selv, men bidrar også til økt kjøpekraft og opplevd velstand for den enkelte.
Audun Lysbakken (SV) sier til VG i dag, 26. mars, at han ønsker å gi skattelette til folk med inntekt under 600 000 kroner. Sett i lys av dette hadde det vært interessant å vite hvordan utviklingen faktisk har vært for disse lønnsmottakerne siden SV og den rødgrønne regjeringen styrte finansdepartementet og skattepolitikken i landet, og frem til i dag.
Svar:
Regjeringen har redusert skatter og avgifter med om lag 25 mrd. kroner i regjeringsperioden, jf. tabell 1. Store grupper av befolkningen har fått lettelser, og om lag halvparten av personskattelettelsene har gått til personer med inntekt under 600000 kroner.
Tabell 1 Samlede skatte- og avgiftslettelser til og med vedtatt 2019-budsjett. Fullt innfaset. Mrd. 2019-kroner.
Skatteart |
Endring |
Inntektsskatt personer |
-14,5 |
Formuesskatt |
-6,9 |
Arveavgift |
-2,2 |
Næringsbeskatning |
-6,3 |
Merverdiavgift |
1,0 |
Miljørelaterte avgifter |
5,5 |
herav bilavgifter |
-0,5 |
Andre særavgifter, toll |
-0,6 |
herav bilavgifter |
-1,1 |
Sektoravgifter og overprisede gebyrer |
-0,6 |
SUM |
-24,6 |
Kilde: Finansdepartementet.
Finansdepartementet har beregnet at en familie med to fulltidsinntekter har fått en samlet skattelettelse på om lag 39000 kroner når en summerer skattelettelsene hvert år i perioden 2013-2019.
Den beregnede skattelettelsen bygger på følgende forutsetninger:
- Husholdningen består av to voksne og to barn
- De to voksne er begge i heltidsjobb og har kun lønnsinntekt tilsvarende
medianlønn (520 000 kroner i 2018)
- Familien har rentefradrag for et lån på 3 mill. kroner
- Familien har utgifter til pass og stell av barn som tilsvarer maksimalt
foreldrefradrag for to barn. Utover dette har familien kun standard fradrag
- Husholdningen betaler ikke formuesskatt
Endring i skatt er beregnet for hvert enkelt år i seksårsperioden 2013-2019. Det innebærer at skattereglene i 2013 er fremskrevet til hvert enkelt beregningsår i perioden (referansesystemet) og sammenlignet med de vedtatte skattereglene for de samme årene. I referansesystemet er beløpsgrensene i fradraget for pass og stell av barn fremskrevet med prisveksten, mens de øvrige inntekts- og fradragsgrensene er fremskrevet med lønnsveksten. De anslåtte årlige skatteendringene er justert til 2019-kroner med konsumprisindeksen og summert for å komme frem til akkumulert skattelettelse for eksempelfamilien når hele perioden ses under ett.
Med hilsen
Siv Jensen