Svar på spm. 536 fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg

Jeg viser til brev 12. desember 2017 fra Stortingets president til finansministeren fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg:

Hvilke utfordringer og muligheter ser statsråden som følge av den store veksten i kryptovalutaer og hvilke tiltak er gjennomført eller under gjennomføring på dette området?

 Begrunnelse:
Denne høsten ser vi meget stor spekulasjon i kryptovalutaer, blant annet i bitcoin. Bare for bitcoin har prisen økt med over 2000% det siste året. Kryptovalutaen har nå overgått verdien av alle norske kronene i omløp, melder E24 12.12.2017.

Den underleggende teknologien for bitcoin og andre kryptovalutaer, blokkjeder, har stort potensiale for å gi nye, innovative løsninger. Den kan gi reduserte transaksjonskostnader og øke informasjonssikkerheten og skape nye modeller hvor blokkjede-teknologi overtar oppgaver knyttet til kontroll og verifisering av som i dag i varetas av mennesker og institusjoner.

I andre land sees det både på mulighetene og utfordringene med kryptovalutaer: Sveriges riksbank har startet et arbeid med en e-krone og den tidligere den sjefen for USAs sentralbank har omtalt blokkjede som en interessant teknologi. Kryptovalutaens innebygde anonymitet har også gjort de attraktive for å finansiere kriminalitet, bedrive hvitvasking og skatteunndragelse. Det er kjent EU forhandler om tillegg til anti-hvitvaskingsdirektivet som vil føre til mer tilsyn over kryptovalutabørser og kryptovalutabanker.

Svar:
Interessen for, og oppmerksomheten rundt, private digitale valutaer har økt betraktelig gjennom høsten, i takt med kraftig verdivekst på flere av valutaene. Bitcoin er den mest kjente av de private digitale valutaene, også omtalt som kryptovalutaer, og den som har størst markedsverdi. Det er i dag anslagsvis over 20 millioner brukere av bitcoin.

Private digitale valutaer benyttes både som betalingsmiddel og som investeringsobjekt. Enkelte virksomheter aksepterer at varer og tjenester kan betales med bitcoin. Noen myndigheter har akseptert bitcoin som betalingsmiddel, mens andre har gjort det ulovlig å bruke valutaen.

Bitcoin er verken utstedt, regulert eller garantert av en offentlig myndighet. Bitcoin omsettes og skapes i et desentralisert system basert på såkalt blokkjedeteknologi. Kryptografi og komplekse matematiske løsningsmodeller er sentralt for å besørge sikkerheten i systemet og forsikre at bitcoin bare kan brukes av personen som eier dem, og aldri mer enn én gang. Bitcoin-brukere er anonyme for systemet som følge av kryptering i flere ledd, mens transaksjonene er synlige for alle i systemet. 

Det finnes mange private digitale valutaer, og i prinsippet kan hvem som helst etablere en ny slik valuta. Det er eksempler på at oppstartprosjekter henter inn kapital ved å opprette egen digital valuta.

En må skille mellom private og offentlige digitale penger. Flere sentralbanker utreder muligheten for å utstede digitale sentralbankpenger. Dette er allment tilgjengelige elektroniske penger som er fordring på sentralbanken i den offisielle valutaen. Dette ville være en fordring uten kredittrisiko. Slike penger ville heller ikke nødvendigvis være basert på desentralisert teknologi.

Når det gjelder den skatte- og avgiftsmessige behandlingen av privat digital valuta, legger Skattedirektoratet til grunn at tjenester knyttet til veksling av digital valuta, slik som bitcoin, er omfattet av unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven.

I Skatteetatens praksis er det videre lagt til grunn at bitcoin og annen digital valuta er formuesobjekter i skatterettslig forstand og at det er de alminnelige reglene i skatteloven som gjelder. Det vil si at gevinster ved salg er skattepliktige og at tap er fradragsberettiget. Informasjon om formue, kjøp og salg av privat digital valuta blir ikke direkte rapportert til Skatteetaten. Skattyter er derfor selv ansvarlig for å oppgi slik formue og gevinst/tap i skattemeldingen.

Blokkjedeteknologien som ligger bak de private digitale valutaene, kan benyttes også til andre typer tjenester, for eksempel logistikktjenester, fordi det blir mulig å gjennomføre transaksjoner uten tredjeparter på en ny og effektiv måte. Jeg ser positivt på mulighetene til å benytte denne teknologien til mer effektiv samhandling.

Utfordringene jeg ser på nåværende tidspunkt er:

• Private digitale valutaer er attraktive for kriminelle aktiviteter, for eksempel hvitvasking og skatteunndragelse, blant annet fordi transaksjonene ikke kan spores tilbake til enkeltpersoner.
• De store verdisvingningene gjør det risikofylt å plassere midler i private digitale valutaer. Risikoen er særlig stor for investorer med små finansielle buffere.
• Driften av systemet er svært energikrevende. Energibehovet for å kontrollere og drifte systemet har økt over tid, og observatører i markedet anslår at forbruket har passert 29 TWh per år, mer enn det samlede energiforbruket til et middels stort land som Irland.

Foreløpig er handel og investering i private digitale valutaer lite regulert. Jeg mener det er viktig at myndigheter på tvers av land samarbeider om håndteringen av slike valutaer. Flere sentralbanker og tilsynsmyndigheter har påpekt risikoen knyttet til kjøp av bitcoin.

Med hilsen

Siv Jensen