Svar på spm. 849 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad

Jeg viser til brev 9. april 2015 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad. Spørsmålet er stilet til kulturministeren, men videresendt finansministeren som rette vedkommende. Spørsmålet lyder:

«Vil statsråden revurdere tros- og livssynssamfunnenes tilgang til folkeregistrene og dermed personnumrene til alle nordmenn?

Begrunnelse:
Medlemskandalen i Den katolske kirken ville neppe vært mulig uten tilgang til folkeregisteret. I teorien gjør denne tilgangen det mulig for alle å melde inn personer som ikke aktivt samtykker. I verste fall kan tilgangen føre til identitetstyveri og omfattende medlemsjuks. Skattedirektoratet anslår i dag at over 700 ulike tros- og livssamfunn har tilgang til folkeregisteret. Å fjerne denne tilgangen vil ha den bonuseffekten at de at de ulike tros- og livssynssamfunnene selv må henvende seg til medlemmene sine for å skaffe seg personopplysninger. Det vil trolig øke graden av aktivt og samtykkende medlemskap. »

Svar:
Fra og med 2005 innførte daværende Kultur- og kirkedepartementet krav om at tros- og livssynssamfunn må oppgi fødselsnummer for alle tilskuddsberettigede medlemmer. Som en følge av dette, har registrerte tros- og livssynssamfunn tillatelse til å foreta entydige søk i Folkeregisteret for å innhente opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt om sine medlemmer. Entydige søk innebærer at personer må være tilstrekkelig navngitt og identifisert, slik at man med full sikkerhet finner den personen det ønskes opplysninger om. De utleverte opplysningene kan kun brukes til nærmere oppgitt formål, herunder å holde medlemsregisteret oppdatert. Det vil være i strid med tillatelsen dersom det hentes ut opplysninger fra Folkeregisteret om personer som ikke er eller ønsker å være medlemmer i tros- eller livssynssamfunnet.

Folkeregisteret inneholder et stort omfang av personopplysninger som kan utleveres til både offentlige og private aktører, som oppfyller lovens vilkår for utlevering. Tilgang til slik informasjon er helt nødvendig i dagens samfunn, samtidig som det innebærer en reell risiko for at opplysningene kan bli misbrukt. Dette øker behovet for gode mekanismer som kan forebygge og avdekke misbrukssituasjoner.

Finansdepartementet sendte den 27. mars 2015 forslag til ny folkeregisterlov på høring. Forslaget er i hovedsak en teknisk revisjon av gjeldende regelverk, men inneholder også enkelte materielle endringer, blant annet i reglene om utlevering av folkeregisteropplysninger og reglene om sanksjoner ved brudd på vilkår for utlevering. I høringsnotatet foreslås at ikke-taushetsbelagte opplysninger om enkeltpersoner, herunder personnummer, skal kunne utleveres til enhver når personen(e) kan navngis og identifiseres. Det vil fremdeles være mulig å oppdatere eksisterende medlemslister ved å vaske disse mot Folkeregisteret, forutsatt at listene tilfredsstiller kravene til identifisering av den enkelte person.

I høringsnotatet foreslås videre en ordning hvor enkeltpersoner kan få opplysninger om hvem som har fått utlevert opplysninger om ham eller henne, i likhet med ordningen som er innført for innsyn i den offentlige skattelisten. Det foreslås også administrative sanksjoner ved brudd på vilkår for utlevering, blant annet nye regler om tap av rett til å få utlevert opplysninger fra Folkeregisteret.  Formålet er at de foreslåtte reglene om utlevering og innsyn, samlet sett skal bidra til at personopplysninger bare skal etterspørres når det er et reelt og saklig behov for det, samtidig som det blir bedre muligheter til å sanksjonere urettmessig bruk av opplysninger fra Folkeregisteret.

Med hilsen
Siv Jensen