Svar på spørsmål om autonome våpensystem

Skriftlig spørsmål nr. 2685 (2022-2023)
Datert 29.06.2023

Fra representanten Ingrid Fiskaa (SV)

Det hastar å regulera autonome våpensystem. Ti år med diskusjonar i FNs Våpenkonvensjon i Genève har ikkje ført fram, men no har 90 land, mellom andre allierte europeiske land som Nederland og Spania, tatt til orde for ei juridisk bindande regulering. Trass i at den internasjonale debatten har skote fart, er det uklart kva den norske regjeringa meiner skal til for å regulera desse våpna. Kva er regjeringa sin plan for regulering av våpensystema, og vil utanriksministeren utvikla norske posisjonar slik andre allierte har gjort?

Utenriksministerens svar:

Kunstig intelligens, maskinlæring, stordatabehandling og sensorer utvikles i raskt tempo og tas i bruk på stadig flere samfunnsområder. Mye av utviklingen skjer i sivil sektor, men slik teknologi har også åpnet for våpensystemer som kan operere med ulike grader av  menneskelig kontroll. Dette stiller oss overfor en rekke utfordringer av folkerettslig, etisk, humanitær og militær art.

Regjeringen arbeider for at det etableres en velfungerende internasjonal regulering av selvstyrte våpen. Det vil være viktig at regulering av nye, og kommende, våpenteknologier, inkluderer flest mulig land og særlig de store militærmaktene.

Internasjonalt har det viktigste arbeidet for regulering av autonome våpensystemer foregått i en ekspertgruppe i rammen av FNs Konvensjon om visse konvensjonelle våpen (CCW). Siden 2019 har den hatt som mandat å utarbeide anbefalinger for et normativt og operasjonelt rammeverk for autonome våpensystemer. Norge har deltatt aktivt i denne gruppen de siste årene. Kravet om konsensus er utfordrende, men CCWs brede sammensetning er en fordel.

Det er nå noen tegn til positiv bevegelse. Norge har sammen med nærstående land, herunder Nederland og Spania, vært pådriver for at autonome våpen reguleres langs to spor – et forbud mot de som ikke kan benyttes i tråd med humanitærretten og regulering av andre typer våpen med selvstyrende funksjoner. Meningsfull menneskelig kontroll er en forutsetning for at et våpensystem skal kunne brukes i samsvar med folkeretten. I mai ble denne tilnærmingen nedfelt i ekspertgruppens rapport til CCWs statspartsmøte i november. Dette gir retning for det videre arbeidet, enten det videreføres i CCW eller utenfor.

Det er viktig å understreke at autonome våpensystemer ikke utgjør en ensartet kategori våpen. Det foreligger ingen internasjonalt akseptert definisjon. Ekspertgruppen i CCW har i vesentlig grad bidratt til økt felles forståelse av kompleksiteten av denne type nye våpensystemer og til utformingen av et begrepsapparat nødvendig for velfungerende regulering.