Svar på spørsmål om COP28

Skriftlig spørsmål nr. 703 (2023-2024)
Datert 14.12.2023

Fra representanten Marius Arion Nilsen (FrP) til utenriksministeren:

Tidligere klimaminister Barth Eide hadde en sentral rolle i klimatoppmøtet COP28 i Dubai, hvor hundretusen verdenstopper hadde flydd inn i privatfly for å redde kloden. Ifølge media kjempet Norge og Barth Eide for å få vedtatt at fossil energi «MÅ fases ut», og var også hjernen bak det som ble vedtatt tilslutt om "overgang bort fra fossil".

Hvilke fullmakter ligger bak Barth Eides jobbing med å stenge ned norsk olje og gass - landets viktigste næring, hvor fort planlegger regjeringen å stenge ned næringen, og hva vil dette koste?

Utenriksministerens svar:

Den første globale gjennomgangen under Parisavtalen var en hovedsak på årets konferanse. Den globale gjennomgangen er en viktig del av Parisavtalen, der partene til avtalen hvert femte år skal gjøre opp status for samlet framdrift mot Parisavtalens mål og gi anbefalinger om hvordan ambisjoner og gjennomføring kan styrkes.

Slutterklæringen fra COP 28 inneholder omfattende budskap om hva som må gjøres for å øke den globale innsatsen for å begrense global temperaturstigning til 1,5 grader Celsius. Erklæringen gir sterke globale og kollektive budskap innen utslippsreduksjoner, inkludert at verden må omstille seg bort fra fossile brensler i energisystemet. Partene ble også enige om å tredoble fornybar energi og doble raten på energieffektivisering globalt innen 2030. Viktigheten av å bevare natur og stoppe avskoging innen 2030 ble også trukket frem.

De norske hovedlinjene for COP 28 er publisert på regjeringens nettsider. Norge arbeidet for at den globale gjennomgangen skulle gi globale og kollektive budskap om utfasing av bruk av fossile brensler uten karbonfangst og -lagring, i tillegg til tredobling av kapasitet for fornybar energi og dobling av raten for energieffektivisering innen 2030. I tillegg arbeidet Norge for sterke budskap om skogens betydning for opptak og utslipp av klimagasser, mål om stans i global avskoging innen 2030, samt reduserte utslipp av metan og andre klimagasser i tillegg til CO₂. Beslutningene og budskapene fra COP28 er kollektive og globale, og binder ikke opp partene til å gjennomføre disse enkeltvis. Budskapene i beslutningen fra den globale gjennomgangen setter imidlertid en global kurs som partene må forholde seg til. Budskapene er også viktige for ikke-statlige aktører. Gjennomføringen må verden samarbeide om, og alle vil i henhold til kapasitet og nasjonale omstendigheter bidra til at målene nås. På denne måten har den første globale gjennomgangen lyktes med å gi kollektive og globale signaler til alle land og aktører.

Norge skal som alle andre parter til Parisavtalen i 2025 sende inn et nytt nasjonalt mål under avtalen for tiden etter 2030. I utformingen av dette målet skal en se hen til den globale gjennomgangen. Hvordan dette gjøres dette er opp til hver enkelt part. Regjeringen vil legge fram forslag til nytt mål for Stortinget, og vil også legge fram en klimamelding for perioden fram mot 2035. Dette er allerede signalisert i årets klimastatus og plan som ble lagt fram i forbindelse med Prp. 1 (2023-2024).

I tillegg til å lede Norges delegasjon under COP 28, ba presidentskapet meg om å lede de politiske diskusjonene om energiomstilling og utslippsreduksjoner, sammen med Singapores bærekrafts- og miljøminister Grace Fu. Vår oppgave var å lytte og bidra til dialog mellom parter, og å gi nøytrale råd til presidentskapet om hvordan man kunne finne løsninger som alle parter kunne godta. Jeg er glad for å ha bidratt til at verden har kommet et skritt videre i å legge rammer for global energiomstilling og utslippskutt.