Svar på spørsmål om demokratistøtte

Skriftleg spørsmål nr. 934 (2023-2024)
Datert 17.01.2024

Frå representanten Dag-Inge Ulstein (KrF) til utanriksministeren:

Ved budsjettbehandlingen i 2019 ble følgende vedtatt i Stortinget: "Komiteen viser til at

demokratier er under press i mange land. Det er derfor av høyeste viktighet at Norge sterkere

prioriterer og raskt intensiverer sitt engasjement innenfor demokratistøtte ved bl.a. å styrke norsk kompetanse og kapasitet på demokratiassistanse. Innretningen, prioriteringene og mekanismene for dette feltet må gjennomgås, og på sikt må Norge definere og utvikle en egen politikk for demokratiassistanse". Hvordan følger statsråden opp vedtaket?

Svaret frå utanriksministeren:

Eg deler bekymringa for at demokrati og menneskerettar er under press i mange land. Etter merknadene frå ein samla utanriks- og forsvarskomité i Innst. 7S (2019-2020), som representanten Ulstein viser til, har situasjonen forverra seg. Gode og pålitelege demokrati-institusjonar som «Varieties of democracy-prosjektet» (V-Dem) og det internasjonale instituttet for demokrati- og valstøtte (IDEA) viser at tilbakegangen er signifikant, har gått føre seg over fleire år og finn stad i alle regionar, inkludert Europa. Forsiktig anslått, lever meir enn to tredelar av befolkninga i verda i demokrati i tilbakegang eller i autoritære regime. Ei ny utfordring for demokratiet er den geopolitiske utviklinga etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og dessutan den pågåande maktrivaliseringa mellom Kina og USA. Den teknologiske utviklinga representerer vidare store utfordringar, men også moglegheiter, for demokratiet.

Regjeringa har ei brei tilnærming til det internasjonale demokratiarbeidet. Arbeidet med demokratiassistanse blir prioritert med utgangspunkt i prinsippa om individets fridom og medråderett og dessutan likestilling og ikkje-diskriminering, saman med rettsstatsprinsipp og rettstryggleik. Sivilt samfunn, frie media og fagrørslene er avgjerande bidragsytarar og bidreg til deltakande demokratiske prosessar. Denne tilnærminga vil vere gjenkjenneleg òg for tidlegare regjeringar.

Regjeringas internasjonale arbeid med demokratifremme skjer på mange arenaer og aktørbiletet er breitt. Det involverer fleire departement. Verkemidla spenner frå EØS-midlane og støtta til Europarådet og Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE), til støtta gjennom FN, dei internasjonale finansieringsinstitusjonane, ulike demokrati-alliansar og dessutan ei rekkje sivile samfunnsorganisasjonar. Med støtte siktar ein her til både finansiell støtte og aktiv norsk deltaking på desse viktige arenaene.

Noreg har òg delteke aktivt i ei rekkje internasjonale initiativ som prøver å styrkje stillinga til demokratiet. Saman med Tsjekkia leidde vi arbeidet med sivilt samfunns betydning for demokratiet under president Bidens «Summit for Democracy»-initiativ. Dette initiativet søkjer å etablere ein ny global politisk arena for demokrati-fremme. Neste toppmøte er i Seoul i Sør-Korea i mars. Vi var òg aktive i prosessen rundt Europarådets toppmøte i Reykjavik i 2023, der vi blei samde om «dei 10 bod for godt demokrati». Semja er basert på dei tre pilarane for Europarådets arbeid, menneskerettar, demokrati og rettsstat. I år er Europarådet 75 år, og oppfølging av Reykjavik-prinsippa vil bringe ein relevant dimensjon til organisasjonen.

Trass i mange gode initiativ, verkar den internasjonale «arkitekturen» for demokratifremme som fragmentert. Departementet mitt har derfor over tid arbeidd med å styrkje innretninga på og samordninga av demokratiassistansen vår og deltaking i det internasjonale demokratiarbeidet. Vi ønskjer ein brei og inkluderande prosess om dette òg i Noreg, og eg gler meg spesielt til å delta på Respons-konferansen i Bergen som Universitetet i Bergen arrangerer saman med Utanriksdepartementet den 13. februar. Her vil vi prøve å gjere opp status for demokratiske verdiar, rettsstaten og menneskerettane i verda i dag, og diskutere på kva for nokre utanrikspolitiske område og kvar i verda norsk utanrikspolitikk kan utgjere ein positiv skilnad for desse verdiane. Innspela herifrå vil vi ta med oss vidare i arbeidet med å styrkje Noregs arbeid for demokratifremme og det internasjonale demokratiarbeidet.