Svar på spørsmål om atomvåpens humanitære konsekvensar

Skriftleg spørsmål nr. 377 (2023-2024)
Datert 09.11.2023

Frå representanten Dag-Inge Ulstein til utanriksministeren:

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Norge stemte avholdende til resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser under voteringen i FNs førstekomité fredag 27. oktober. Resolusjonen slår fast at det er i “interessen til menneskehetens overlevelse at kjernevåpen aldri blir brukt igjen, under noen omstendighet”. Under hvilke omstendigheter mener regjeringen det vil være akseptabelt å bruke atomvåpen?

Svaret frå utanriksministeren:

I FNs generalforsamlings førstekomité har Noreg i haust støtta opp om fleire resolusjonar som fremjar konkrete tiltak for nedrusting og arbeidde for målet om ei verd utan kjernevåpen.

Regjeringa vektlegg arbeidet med humanitære konsekvensar av kjernevåpen. I Noregs hovudinnlegg i førstekomité omtalte vi dei potensielt katastrofale konsekvensane ved bruk av kjernevåpen og at det er i interessa til overlevinga til menneskja at kjernevåpen aldri blir brukt igjen (omsett frå engelsk):

«Alle brukar av kjernevåpen ville hatt globale konsekvensar. Dei humanitære og miljømessige konsekvensane ville vore katastrofale. Ja, det er i interessa til heile overlevinga til menneskja at kjernevåpen aldri blir brukt igjen. Ein kjernevåpenkrig kan ikkje vinnast, og må aldri utkjempast. Vi kan derfor ikkje tillate at terskelen for bruk av kjernevåpen blir senka.»

På den aktuelle resolusjonen representanten viser til stemde Noreg avståande. Av Nato-allierte var det berre Hellas som stemde for resolusjonen. Eit titals Nato-land gjorde som Noreg og avstod, medan dei resterande Nato-landa stemde imot resolusjonen.

Grunnen til at våre Nato-allierte ikkje kan støtte resolusjonen er at formuleringa «under noko omstende» står i motstrid til og undergrev Natos avskrekkingspolitikk. Nato har slutta seg til visjonen om ei verd utan kjernevåpen, men så lenge slike våpen finst, vil Nato vere ein kjernevåpenallianse.

Regjeringa legg avgjerande veikt på samhald og solidaritet i Nato i ei tid prega av tryggingspolitisk konfrontasjon. Under årets avstemming på den aktuelle resolusjonen var Noreg òg knytt til ei stemmeforklaring saman med fleire Nato-land og andre likesinna. Her ønskte vi velkommen ei styrkt vektlegging av kjernevåpens humanitære konsekvensar og understreka at det å stemme avståande på resolusjonen ikkje på noko vis svekkjer dette perspektivet. Noreg stemde òg for ein heilt ny resolusjon om assistanse for offer etter bruk og testing av kjernevåpen.

Grunna den tryggingspolitiske konteksten har frontane blitt hardare i førstekomité dei seinare åra. Det har blitt vanskelegare å semjast. For å byggje semje er det særleg viktig å komme alliansefrie land i møte. Noreg har derfor endra stemmegiving frå nei til avståande på fleire resolusjonar og delparagrafar i resolusjonar fremja av desse landa. Enkelte nærståande Nato-allierte har gjort det same.