Svar på spørsmål om Norges arbeid for global matsikkerhet

Utviklingsminister Tvinnereims svar på et spørsmål i Stortingets ordinære spørretime 27. april 2022 fra stortingsrepresentant Holm (H) om Norges arbeid for global matsikkerhet som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

Sjekkes mot framføringen

President,

Det stemmer, som representanten sier, at jeg i forrige uke deltok på Verdensbankens vårmøte i Washington D.C. I absolutt alle møtene ble dramatikken knyttet til global matsikkerhet løftet, enten det var med statsrådskollegaer fra andre kontinenter, eller i møte med representanter fra Verdensbanken, FN eller aktører innen humanitær innsats eller bistand.

Alt før krigen i Ukraina var over 811 millioner mennesker rammet av sult, og dette har utviklet seg i negativ retning helt siden 2014. Det er grunn til å minne om at globale matpriser var på et rekordhøyt nivå allerede i fjor høst.

Russlands krigføring har bare gjort situasjonen langt mer alvorlig. Regjeringens tydelige prioritering av matsikkerhet i Hurdalsplattformen er derfor blitt enda mer aktuell og viktig.

Så, hva vil regjeringen gjøre? Jo, på kort sikt vil vi gjennom humanitær innsats bidra til å redde liv. Vi har besluttet å frigjøre 2 milliarder kroner til humanitær bistand til Ukraina og flyktningerespons, og av disse midlene går 300 millioner kroner til Verdens matvareprogram og deres arbeid mot sult og matusikkerhet. Denne uken annonserte dessuten regjeringen et bidrag på 200 millioner kroner i humanitær innsats til Afrikas horn.

På lengre sikt må vi øke produktiviteten av utviklingslands egen matproduksjon. Regjeringen har derfor økt bistanden til matsikkerhet, fisk og landbruk med 500 millioner kroner i 2022, og mer vil komme.

Vi har doblet økningen til Det internasjonale fondet for landbruksutvikling, IFAD, for perioden 2022–2024, for å sette flere fattige småbønder og fiskere i utviklingsland i stand til å brødfø seg selv og levere mat til lokale markeder.

Vi vil også fremme sosiale sikkerhetsnett med fokus på mat og ernæring, og vi vil styrke de multilaterale krisemekanismene for økt matsikkerhet.

Om lag 70–80 prosent av verdens fattigste bor på landsbygda i utviklingsland, og regjeringens satsing på matsikkerhet gjennom småskala matproduksjon er viktigere enn noensinne i den dramatiske situasjonen verden befinner seg i.

Jeg var glad for at møtene med andre aktører som jeg traff i Washington D.C., bekreftet at innretningen på den norske matsikkerhetssatsingen er riktig. Fokus på å få opp produktiviteten til småbønder, bygge lokale verdikjeder og lokale markeder og slik gjøre Afrika mindre avhengig av import på sikt, var det vi diskuterte med andre aktører.

Regjeringen vil fortsette å ha Norges innsats for matsikkerhet høyt på agendaen i den krisepregede tiden vi nå er inne i.