Svar på spørsmål om norsk næringsliv og det ukrainske anti-korrupsjonsbyråets liste over selskaper som bidrar til krigen

Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2509 (2022-2023)
Datert 12.06.2023

 

Fra representanten Linda Hofstad Helleland (H) til næringsministeren, overført til utenriksministeren:

Hva vil statsråden gjøre for å gi norsk næringsliv tydelige, forutsigbare og rammer for hvordan de skal forholde seg til selskaper som står på Ukrainas liste over International Sponsors of War, hvilken status mener statsråden at Ukrainas svarteliste har og bør ha, og kan statsråden redegjøre for hvordan listen er å forstå og hvordan næringslivet bør forholde seg til den?

Utenriksministerens svar:

De ulike delspørsmålene i representantens spørsmål ble grundig belyst i et møte i Utenriksdepartementet 14. juni mellom representanter for norsk nærings- og arbeidsliv og statssekretærene Eivind Vad Petersson (UD) og Halvard Ingebrigtsen (NFD). De tilstedeværende har gitt uttrykk for at dette var et godt og oppklarende møte.

I denne saken er det viktig å skille klart mellom de europeiske sanksjonene også Norge har innført og den ukrainske listen «International Sponsors of War». 

Sanksjoner er et av de viktigste tiltakene det internasjonale samfunn har til rådighet for å reagere mot Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Sanksjonene er rettet mot områder av russisk samfunn som har betydning for evnen til å gjennomføre krigen eller som bidrar til å finansiere den.

Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker, med noen mindre tilpasninger. Disse er gjennomført i forskrift med hjemmel i norsk lov. Norske selskaper og privatpersoner er pålagt å følge sanksjonene som norske myndigheter har innført. Verken Freia eller Mondelez er på listen over selskaper som er sanksjonert av EU og Norge.

Listen «International Sponsors of War» er publisert på nettsidene til det ukrainske anti-korrupsjonsbyrået. Den omfatter ca. 30 selskaper som hevdes å bidra til Russlands krigføring, f.eks. gjennom inntekter til den russiske staten. Hensikten er trolig å legge press på selskapene slik at de velger å forlate Russland – og dermed bidra til å svekke den russiske økonomien og krigsevnen.   

Listen er et ukrainsk initiativ. Den er ikke del av EUs eller Norges sanksjonsregelverk. Det er heller ingen sammenheng mellom at selskapene oppføres på den ukrainske listen og innføringen av vestlige sanksjoner.

Norske myndigheter forholder seg til de vedtatte sanksjonene. Norske bedrifter og enkeltpersoner er pålagt å følge de sanksjonene som gjelder. Som nevnt er verken Freia eller Mondelez på listen over selskaper som er sanksjonert av EU og Norge.

Utover dette må det i et samfunn som Norge være opp til folk, bedrifter og organisasjoner å gjøre egne etiske vurderinger for seg selv. Det riktige er at den enkelte tar selvstendige valg om hva de vil kjøpe og hvem de vil handle med.

I et liberalt demokrati bør det være det grenser for hva myndighetene skal ta stilling til på vegne av bedrifter og befolkning.

Tilsvarende rolleforståelse og arbeidsdeling ble meg bekjent også praktisert av regjeringen representanten Hofstad Helleland selv var en del av.