Svar på spørsmål om den norske støtten til Palestina

Fra representanten Ingjerd Schou (H) til utenriksministeren:
Med utgangspunkt i ulike påstander om den norske bistanden til Palestina den siste tiden, kan utenriksministeren forsikre at norsk støtte ikke bidrar til å belønne terror og anti-semittisme?

 

Utenriksministerens svar:
Den norske bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene (PA) har som mål å bygge det institusjonelle fundamentet og sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en fremtidig selvstendig palestinsk stat, i tråd med norsk politikk for en fremtidig to-statsløsning. Budsjettstøtten har over tid vært en viktig og positiv faktor for den palestinske økonomien, og for myndighetenes evne til å levere et best mulig tjenestetilbud til befolkningen. Israel er støttende til de norske hovedprioriteringene, ikke minst gjelder dette arbeidet innenfor Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC). Norge gir også støtte til prioriterte sektorer som energi, utdanning, helse og likestilling. Disse bidragene kanaliseres gjennom FN og internasjonale frivillige organisasjoner. I tillegg har Norge i lengre tid bidratt med støtte til israelske og palestinske frivillige organisasjoner som arbeider på menneskerettighetsområdet, og som støtter opp under to-statsløsningen.

Det gjennomføres ofte evalueringer av den norske bistanden til Palestina. Den siste forvaltningsgjennomgangen ble utført av Norad i fjor med godt resultat, og evalueringer av utvalgte prosjekter og programmer er en integrert del av Utenriksdepartementets og Norads arbeid. Budsjettstøtten ble for eksempel evaluert i fjor. I tillegg har Riksrevisjonen foretatt gjennomganger av vår samlede bistand til Palestina, senest i 2014. Disse gjennomgangene og evalueringene er viktige når departementet tar beslutninger og prioriterer mellom ulike virkemidler.

FN har et strengt regelverk som forbyr ansatte å drive med virksomhet som utgjør en sikkerhetstrussel mot Israel. UNRWAs ledelse har lagt stor vekt på dette de siste årene. De ansatte i organisasjonen vet at det vil ha konsekvenser, inkludert oppsigelse, dersom reglene ikke overholdes. Forekomsten av regelbrudd er vesentlig redusert siden 2014. I møter med UNRWAs ledelse har jeg vektlagt at arbeidet for å redusere regelbrudd må fortsette, og gis prioritet.

Den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler. Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene. Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ordningen. Dette ble igjen bekreftet i mitt møte med den palestinske finansministeren Shukri Bishara 5. august. Flere nærstående land har mottatt liknende forsikringer.

Fra norsk side har vi samtidig formidlet tydelig til de palestinske selvstyremyndighetene at ordningen er uakseptabel. I løpet av det siste halvåret er det internasjonale presset på de palestinske selvstyremyndighetene økt for å endre eksisterende praksis, noe de har sagt seg villig til å gjøre. Vi har foreløpig ikke mottatt noen nye opplysninger om at praksisen er endret, men vi vil fortsette å være en del av det internasjonale arbeidet for å få slutt på en uakseptabel ordning.

Norge støtter ikke frivillige organisasjoner som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme. Bekjempelse av diskriminering, herunder også hatefulle ytringer og antisemittisme, er viktige prinsipper for det norske engasjementet. Regjeringen la i 2016 frem en handlingsplan mot antisemittisme og hatefulle ytringer, og prioriterer dette arbeidet høyt.

Det er heller ikke i tråd med norsk politikk å støtte frivillige organisasjoner som har som sitt hovedformål å fremme boikott av Israel. Regjeringen har strammet inn forvaltningspraksis på dette området de siste årene.