Svar på spørsmål om arrestasjonen av Julian Assange

Skriftlig spørsmål nr. 1523 (2018-2019).
Datert 29.04.2019

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Hva vil regjeringen gjøre for at advarslene og anbefalingene fra FNs menneskerettighetssystem og forpliktende internasjonale menneskerettighetskonvensjoner tas til følge og overholdes av britiske myndigheter i forbindelse med arrestasjonen av WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange, og hva tenker regjeringen om følgene for pressefriheten i Norge og Europa av USAs nye praksis med å straffeforfølge individer i Europa for publisering og kildebeskyttelse som til nå har vært normal praksis i vestlige, inkludert norske, medier? 

Utenriksministerens svar:
Jeg har notert meg at Julian Assange er blitt fengslet i Storbritannia, og at det er en pågående rettsprosess mot ham der, både relatert til hans unndragelse fra det britiske rettsvesenet i 2012 i forbindelse med en svensk utleveringsbegjæring mot ham, samt relatert til en utleveringsbegjæring fra USA.

Det er britiske myndigheters og rettsvesens ansvar å behandle spørsmål om utlevering av Assange basert på en konkret utleveringsbegjæring. Dette er ikke noe norske myndigheter kan uttale seg om. Storbritannia er bundet av de samme menneskerettslige forpliktelsene som Norge på dette området. Spørsmål om utlevering vil der, som her, være gjenstand for domstolsbehandling, og vil ikke kunne skje i strid med bl.a. den europeiske menneskerettskonvensjonen.

På generelt grunnlag, ønsker jeg å understreke at beskyttelse av journalister, mediearbeidere, forfattere og menneskerettighetsforsvarere står helt sentralt i norsk menneskerettighetspolitikk. En fri presse er en ufravikelig del av levende demokratier. Journalister spiller en avgjørende rolle i å gi befolkningen tilgang til informasjon og å holde myndigheter ansvarlige.

Jeg er bekymret over at ytringsfrihet og uavhengige medier er under økende press internasjonalt, også i etablerte demokratier. Ytringsfrihetsorganisasjoner, som Reportere uten Grenser, rapporterer om en kraftig økning i fiendtlig retorikk, hatefulle ytringer og angrep rettet mot journalister og medier, også i Europa.

Utenriksdepartementet lanserte i 2016 en dedikert strategi for ytringsfrihet og uavhengige medier i utenriks- og utviklingspolitikken. Videre er arbeidet for ytringsfrihet og uavhengige medier fremhevet som et prioritert område i UDs budsjett for 2019. Utenriksdepartementet og norske ambassader samarbeider tett med og støtter sentrale internasjonale og norske medie- og ytringsfrihetsorganisasjoner og deres lokale partnere, som f.eks Norsk Journalistlag og PEN. Dette er samarbeid som også bidrar til at FNs medlemsland etterlever sine menneskerettighetsforpliktelser.