Svar på spørsmål om konflikten i Etiopia

Spørsmål nr. 644 (2020-2021).
Datert 4.12.2020

Spørsmål fra representant Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Hva gjør Norge for å sikre en uavhengig og troverdig dokumentering av krigshandlinger og overgrep mot sivilbefolkningen i Etiopia; hva mener Norge om konflikten; hvordan har Norge fulgt opp hendelsene overfor Etiopias regjering, og hva gjør Norge for å hjelpe menneskene som er tvunget på flukt?

Utenriksministerens svar:
Jeg deler stortingsrepresentantens bekymring over de siste ukers konflikt i den etiopiske regionen Tigray, med store konsekvenser for sivilbefolkningen. Det vises i den sammenheng til svar på tidligere skriftlige spørsmål, henholdsvis spørsmål 391 fra representant Tvedt Solberg og spørsmål 522 fra representant Navarsete. Viser for øvrig til mine uttalelser og pressemeldinger hhv 14/11, 25/11, 29/11 og 3/12 som alle uttrykker bekymring over situasjonen i Tigray, konsekvenser for sivilbefolkningen, og der det varsles om økt humanitær støtte fra Norge.

Det er kun en politisk løsning som kan få slutt på denne krisen. Jeg har derfor sterkt oppfordret etiopiske myndigheter om å engasjere seg konstruktivt med Den afrikanske union og dens tre utsendinger for å søke fredelige løsninger. Norge, sammen med det internasjonale samfunn, driver et aktivt påvirkningsarbeid overfor etiopiske myndigheter med budskap om dialog og forsoning. Som en bekymret venn av Etiopia står Norge klar å tilby støtte til framtidige freds- og forsoningstiltak hvis vi blir forespurt. 

Det er fremdeles utfordringer med oppfølging i avtalen om humanitære korridorer til Tigray, slik at hjelpeorganisasjoner kan bistå en sårbar befolkning i regionen og de som har flyktet til nabolandet Sudan. Norge økte nylig den humanitære innsatsen med nær NOK 27 millioner og har tett kontakt med FN og øvrige humanitære organisasjoner. Jeg forventer at partene i konflikten respekterer internasjonal humanitærrett og unngår brudd på internasjonale menneskerettigheter. Partene har etter humanitærretten et ansvar for å sikre beskyttelse av sivilbefolkningen. Dette innebærer også en plikt til å sørge for trygg og uhindret humanitær tilgang til alle de som er rammet. Eventuelle brudd på humanitærretten og menneskerettighetsovergrep må etterforskes og straffeforfølges.

Amnesty International rapporterte for noen uker siden om grove menneskerettighetsbrudd i vestligste delene av Tigray. Vi legger til grunn at det kan komme flere rapporter med påstander om menneskerettighetsbrudd og overgrep, men manglende fysisk tilgang og kommunikasjonslinjer til Tigray gjør at det fremdeles er svært vanskelig å få verifisert påstander om overgrep mot sivilbefolkningen. I samarbeid med det internasjonale samfunn vil Norge fortløpende vurdere ulike tilnærminger for å få verifisert konsekvensene av konflikten og eventuelle brudd på internasjonal humanitærrett og internasjonale menneskerettigheter. Norge støtter FNs høykommisær for menneskerettigheters arbeid i Etiopia og har løpende kontakt om utviklingen i landet. Forslag om granskings- og undersøkelseskommisjoner kan fremmes gjennom ulike deler av FN-systemet. Dette er ofte prosesser som er krevende politisk og ressursmessig, og som tar tid.

Fra norsk side følges utviklingen tett og vi er i dialog med etiopiske myndigheter, sivilt samfunn, humanitære- og utviklingspartnere i Etiopia. 1. desember hadde jeg en telefonsamtale med Etiopias utenriksminister Demeke Mekonnen. Her uttrykte jeg et klart norsk budskap om å søke politisk løsning, sikre humanitær tilgang og gi tilgang til Tigray for å kunne verifisere konsekvensene for sivilbefolkningen. Jeg har også tatt opp Tigraykonflikten i bilaterale samtaler med andre lands utenriksministre. Utenriksdepartementet har de siste ukene møtt representanter for etiopisk diasporamiljø i Norge samt menneskerettighetsorganisasjoner.