Svar på spørsmål om en FN-resolusjon om Jerusalem

Skriftlig spørsmål nr. 831 (2021-2022).
Datert 07.01.2022

Fra representanten Ingjerd Schou (H) til utenriksministeren:
I FNs generalforsamling stemte Norge nylig til støtte for FN-resolusjonen A/RES/76/12. I resolusjonen tilkjennegis det ikke noen kristen eller jødisk tilknytning til Tempelhøyden i Jerusalem. Land som USA og Canada stemte imot. Hva er statsrådens begrunnelse for Norges tilslutning til resolusjonen?

Utenriksministerens svar:
Norge stemmer for resolusjoner i FN som er i tråd med norsk politikk og folkeretten. Det innebærer imidlertid ikke at vi nødvendigvis er enig i alle enkeltformuleringer, eller fravær av sådanne, i tekstene til de resolusjonene vi stemmer for.

Resolusjonen om Jerusalem, som representanten viser til, blir hvert år forhandlet frem av EUs og Palestinas FN-delegasjoner, sammen med flere andre resolusjoner knyttet til den israelsk-palestinske konflikten. Norge har i mange år stemt for denne resolusjonen, da vi støtter de føringene som resolusjonen legger for hvordan den sårbare situasjonen i Jerusalem bør håndteres.

Blant annet understreker resolusjonen at en endelig og rettferdig løsning på Jerusalem-spørsmålet må baseres på de legitime interessene til både israelere og palestinere, i tråd med folkeretten, og sikre religionsfriheten for alle. Resolusjonen fremhever også behovet for at partene viser tilbakeholdenhet og unngår provoserende handlinger og hatefulle ytringer. Videre anmoder resolusjonen om respekt for det historiske status quo for de hellige stedene i byen.

Det siste året, som har vært preget av betydelige spenninger og voldsutbrudd i Jerusalem, har vist at denne tematikken dessverre fortsatt er høyst relevant. Jerusalem sin status er dessuten ett av de sentrale utestående spørsmålene i den israelsk-palestinske konflikten, og dermed også en viktig nøkkel for en løsning på konflikten.

Som et ledd i å føre en balansert, konsistent og forutsigbar Midtøsten-politikk, har Norge en lang tradisjon for å opprettholde den samme stemmegivningen i disse resolusjonene hvert år, som er langs de samme linjene som de fleste EU-land, andre nærstående land og et stort flertall av FNs medlemsland. 129 land stemte for Jerusalem-resolusjonen 1. desember 2021, herunder Danmark, Finland, Frankrike, Italia og Spania.

Fra norsk side har vi lenge vært oppmerksom på visse mangler ved resolusjonsteksten. Blant annet henviser resolusjonen til Tempelhøyden / Haram al-Sharif kun ved bruk av muslimenes benevnelse på stedet (Haram al-Sharif) og ikke også den jødiske benevnelsen (Temple Mount). Norsk syn er at begge betegnelsene burde brukes. Videre mener vi at resolusjonen ikke i tilstrekkelig grad anerkjenner betydningen av Jerusalem og de hellige stedene i byen for kristne og jøder.

For å understreke det norske synet på ovennevnte, avgav Norge en stemmeforklaring i forbindelse med voteringen i FN. I stemmeforklaringen uttrykte Norge bekymring for utviklingen og stadige voldelige sammenstøt ved Tempelhøyden / Haram al-Sharif. Videre minnet vi om den spesielle betydningen av de hellige stedene i Jerusalem, og oppfordret om å opprettholde den historiske status quo for Tempelhøyden / Haram al-Sharif i tråd med tidligere forståelser og med hensyn til Jordans særskilte rolle. Norge fremhevet også at vi forstår formuleringene i resolusjonen knyttet til de hellige stedene i Jerusalem som et uttrykk for viktigheten og den historiske betydningen av både byen Jerusalem og de hellige stedene for de tre monoteistiske religionene. Avslutningsvis uttrykte vi en forventning om at FN-resolusjoner viser til Tempelhøyden / Haram al-Sharif i tråd med denne forståelsen.

Norge anså Jerusalem-resolusjonen for øvrig som å være i tråd med norsk politikk, folkeretten og internasjonale parametere. Til tross for at Norge i utgangspunktet hadde vært mer tilfreds med en noe annerledes tekst, valgte vi dermed å stemme for resolusjonen.