Svar på spørsmål om Kinas behandling av Litauen

Skriftlig spørsmål nr. nr. 681 (2021-2022).
Datert 15.12.2021

Fra representanten Nora Jungeilges Heyerdahl (MDG):
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Hva vil regjeringen gjøre for å støtte Litauen, og vil Kinas behandling av Litauen få konsekvenser for de pågående forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina?

Utenriksministerens svar:
Det er beklagelig at forholdet mellom Kina og Litauen blir stadig mer anspent den siste tiden. Litauen fremhever at «ett Kina»-politikken ligger fast. Norge, i likhet med de fleste andre stater, fører også en ett-Kina-politikk. Dette innebærer at vi ikke anerkjenner Taiwan.

Vi har stor forståelse for at konflikten med Kina er krevende for Litauen. Vi har uttrykt vår støtte til Litauen både bilateralt og i rammen av NB8-samarbeidet.

Det er uakseptabelt at Kina benytter utilbørlig politisk press og straffetiltak mot Litauen. Jeg forstår at EU-kommisjonen nå kartlegger de faktiske handelshindringene og å bakgrunn av dette vil vurdere å bringe saken inn for WTOs organer. Norge vil følge saken nøye.

Det er også svært beklagelig at kinesiske myndigheter har pålagt den litauiske ambassaden i Beijing store begrensninger Vi forventer at Kina etterlever sine forpliktelser under Wien-konvensjonen om diplomatiske samkvem.

En åpen og regelbasert verdenshandel er en grunninteresse for en liten, eksportrettet økonomi som Norge. Kina er Norges største handelspartner i Asia, både på eksport- og importsiden. En frihandelsavtale vil bidra til bedre betingelser for norsk næringsliv. Vi må fremme norske interesser på en helhetlig måte. En stans i frihandelsavtaleforhandlingene med Kina vil ikke bidra til å bedre forholdet mellom Kina og Litauen, men snarere bidra til en ytterligere polarisering i internasjonal politikk. For at vi skal klare å løse de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor, trenger vi engasjement og samarbeid, også med Kina.