Svar på spørsmål om Israel og respekt for folkeretten

Skriftlig spørsmål nr. 2203 (2020-2021).
Datert 12.05.2021

Fra representanten Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren:
Hvorfor er det slik at Israels manglende respekt for folkeretten ikke ser ut til å få konsekvenser for det norsk-israelske samarbeidet, og hva er regjeringens syn på oljefondsinvesteringene i selskaper som bidrar til okkupasjonen av Palestina?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen er tydelig internasjonalt og overfor Israel om at de israelske bosettingene på okkupert område er folkerettsstridige og utgjør et hinder for fred. Vår holdning om bosettingene er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstol i Haag. Vi uttrykker også bekymring overfor israelske myndigheter ved omfattende maktbruk, og der det er fastslått brudd på folkeretten, herunder brudd på humanitærretten eller menneskerettighetene.

FNs sikkerhetsråd ba i resolusjon 465 (1980) alle FNs medlemsstater om å ikke å gjennomføre tiltak som kan støtte opp under de israelske bosettingene. Det er etablert etiske retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland (SPU). Samtidig er det bred enighet om at fondet ikke er et virkemiddel i utenrikspolitikken. Det er oppnevnt et etikkråd som gir råd om eventuelle utelukkelser, mens Norges Banks hovedstyre treffer beslutninger i slike saker. Rammeverket for fondet er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser.

Regjeringen mener dialog, samarbeid og tillitsbygging er sentrale elementer for å løse konflikter. Norge har nære, langvarige og vennskapelige forbindelser med både israelerne og palestinerne, og ønsker et bredt politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid med begge parter. Svekket norsk-israelsk samarbeid vil ikke bidra positivt. Vi er opptatt av å videreføre vårt arbeid for å styrke betingelsene for en gjenopptakelse av forhandlinger mellom israelerne og palestinerne. Dette arbeidet forutsetter samarbeid og tillit mellom alle parter i konflikten.

Regjeringen mener at kun en forhandlet to-statsløsning kan skape varig fred mellom israelerne og palestinerne. En varig fredsavtale mellom partene forutsetter gjensidig anerkjennelse og vilje til fredelig sameksistens innenfor internasjonalt anerkjente grenser. Erfaringen fra den langvarige norske innsatsen med å bidra til å bygge et institusjonelt og økonomisk fundament for en palestinsk stat er at økonomisk samarbeid mellom partene gir resultater og bedre levekår for den palestinske befolkningen. Den ustabile situasjonen i Gaza viser hvor viktig det er å få fremgang i arbeidet med en varig fredsløsning. Vi vil fortsette å bruke Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) til å bygge et institusjonelt og økonomisk grunnlag for en fremtidig palestinsk statsdannelse, og bidra til en forhandlet to-statsløsning.