Svar på spørsmål om religiøse minoriteter i Pakistan
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 27.09.2019
Mottaker: Stortingets kontor, Ekspedisjonskon
Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) om utenriksministeren vil ta opp situasjonen for kristne og religiøse minoriteter med pakistanske myndigheter - etter meldinger om at de stadig utsettes for overgrep.
Skriftlig spørsmål nr.2302 (2019-2020).
Datert 19.09.2019
Fra representanten Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren:
Det kommer stadige meldinger om at kristne og andre religiøse minoriteter i Pakistan utsettes for overgrep. Fortsatt sitter det mennesker uskyldig dømte for blasfemi i Pakistan, mennesker som ikke har fått den internasjonale oppmerksomheten som trolig bidro til at Asia Bibi endelig ble fri. Vil utenriksministeren ta opp situasjonen for kristne og religiøse minoriteter med pakistanske myndigheter?
Utenriksministerens svar:
Mange kristne og mennesker fra andre trosminoriteter i Pakistan utsettes tidvis for grove overgrep. Eksempler på slike overgrep er drap, vold, tvangskonvertering og tvangsekteskap, nektelse av å bygge gudshus og fratakelse av eiendom. I stor grad uteblir etterforskning og rettsforfølgelse fra det offentlige i slike saker. Denne straffriheten er med på å fremme nye overgrep. Dette skjer til tross for at den pakistanske grunnloven fastslår retten til fri religionsutøvelse.
Norske myndigheter tar jevnlig opp forholdene for trosminoriteter i Pakistan direkte med landets myndigheter, og temaet har vært prioritert i Norges anbefalinger til Pakistan ved FNs menneskerettighetsråds landhøring.
I tillegg fremmer regjeringen trosminoriteters rettigheter som del av utviklingsbistanden til Pakistan. Et eksempel er støtten til Human Rights Commission Pakistan, som bl.a. dokumenterer og kritiserer menneskerettighetsbrudd i landet, herunder knyttet til trosminoriteter. Utenriksdepartementet har også engasjert seg i prosjekter for religiøs dialog, med mål om å redusere diskriminering og fremme økt forståelse mellom ulike trosgrupper i samfunnet.
Begrensninger i tros- og livssynsfriheten er dessverre et økende problem i mange deler av verden. Undersøkelser viser at mer enn 70 prosent av verdens befolkning lever i land med slike begrensninger. Dette er veldig bekymringsfullt, og regjeringen har derfor gitt arbeidet med tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter et kraftig løft de siste årene. Fra 2013 til i fjor ble bevilgningene til disse formålene økt fra ti millioner kroner til over 80 millioner kroner.
I arbeidet med tros- og livssynsfrihet prioriteres sårbare grupper. Norge samarbeider både med FN og med frivillige organisasjoner, slik som Stefanus-alliansen. Ivaretakelse av trosfrihet og bedring av kårene for trosminoriteter blir fremholdt i vår politiske kontakt med andre lands myndigheter. Vi fremmer også saken i samarbeid med menneskerettsorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere.