Svar på spørsmål om patentrettigheter

Svar på skriftlig spørsmål fra Stortinget nr. 2071 (2020-2021).
Datert 29. april 2021

Fra representanten Audun Lysbakken (SV) til utviklingsministeren, overført til utenriksministeren som rette vedkommende:
Tilsier utviklingen den siste tiden, som smittesituasjonen i India og en mer åpen holdning til å diskutere patentproblematikken i andre vestlige land, at regjeringen mener det må tas en ny vurdering om den norske posisjonen i spørsmålet om patentlemping i WTO? 

Utenriksministerens svar:
India og Sør-Afrika fremmet i oktober 2020 et forslag om unntak for visse bestemmelser i WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (Trips-avtalen) for å forebygge, begrense og behandle covid-19.

Når det gjelder regjeringens vurdering av selve forslaget, viser jeg til svar på skriftlige spørsmål fra Stortinget i november 2020, henholdsvis nr. 425 (2020-21) fra representanten Moxnes til statsministeren, og nr. 444 (2020-21) fra representanten Lysbakken til meg. For det første er det opprinnelige forslaget svært vidtgående og ville i praksis fjerne alle immaterielle rettigheter for et bredt utvalg produkter, både legemidler og medisinsk utstyr. Det er vidtgående også geografisk og gjelder alle WTO-medlemmer, ikke bare de fattige utviklingslandene. For det andre er immaterielle rettigheter viktige som insentiver til forskning og utvikling av legemidler og medisinsk utstyr. Det er vanskelig å forutse konsekvensene et slikt bredt unntak ville ha. Norge frykter at forslaget i verste fall kunne virke mot sin hensikt fordi vi risikerer redusert forskning på og utvikling av legemidler og medisinsk utstyr dersom insentivene svekkes. Det er ikke bare industriland som har hatt innvendinger til forslaget, men også en rekke fremvoksende økonomier og andre utviklingsland i WTO.

Sentralt for effektiv pandemirespons er å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet og distribusjon av vaksiner, samt videre utvikling av vaksinene for å sikre at de også beskytter mot nye varianter av viruset. En rekke eksperter på vaksineproduksjon og vaksineutvikling har påpekt at opphevelse av patentrettigheter og andre immaterielle rettigheter på kort sikt ikke vil føre til økt vaksineproduksjon. Dette oppnås mest effektivt gjennom samarbeid mellom produsenter og frivillige ordninger. Oppskalering av vaksineproduksjon og klargjøring av ytterligere produksjonsfasiliteter forutsetter et omfattende samarbeid mellom de ulike involverte aktørene om spørsmål knyttet til kvalitetssikring og teknologioverføring. Det er viktig at legemiddelindustrien gjør sitt ytterste for å bidra til dette.

WTOs generaldirektør Ngozi Okonjo-Iweala har tatt initiativ til at alle parter – legemiddel­industrien, internasjonale organisasjoner, sivilt samfunn og sentrale WTO-medlemmer – jobber sammen for å løse handelsrelaterte utfordringer. Dette gjelder både produksjon, fordeling og immaterielle rettigheter relatert til vaksiner og andre produkter. Samtidig har hun understreket at forslaget om Trips-waiver må diskuteres videre med sikte på å finne en løsning. Norge har hele tiden støttet en slik tilnærming, og har tett dialog med generaldirektøren om dette.

Forslaget fra India og Sør-Afrika har vært diskutert på en rekke møter i Trips-rådet siden oktober. Utveksling av spørsmål og svar mellom forslagsstillerne og medlemmer som er skeptiske til forslaget har bidratt til en bedre forståelse av forslaget, og Norge har siden desember oppfordret forslagsstillerne til å revidere forslaget i lys av diskusjonen. Samtidig har vi understreket at begge sider må være villige til å bevege sine posisjoner for å oppnå enighet.

I mars i år tok Norges WTO-ambassadør over lederskapet i Trips-rådet for det kommende året. I WTO er ledere for råd og komiteer forventet å forvalte sitt verv på en upartisk måte, og samarbeide med alle medlemmene for å finne frem til konsensus i saker det er uenighet om. Lederen for Trips-rådet skal ikke fremme eget lands politikk i rådet. Men Norge vil bidra konstruktivt. India og Sør-Afrika har nylig gitt signaler om at de vil komme med et revidert forslag i løpet av noen uker. Fra norsk side har vi uttalt i WTOs hovedråd at vi håper et revidert forslag fra forslagsstillerne kan danne grunnlag for en fremforhandlet løsning som er akseptabel for begge sider.

USAs nye handelsrepresentant Katherine Tai kunngjorde 5. mai at USA er villig til å gå inn i tekstbaserte forhandlinger om et unntak i beskyttelsen av immaterielle rettigheter for covid-19-vaksiner. Dette vil i så fall bli et helt annet og betydelig mindre vidtgående forslag enn det opprinnelige fra India og Sør-Afrika, som i tillegg gjaldt andre legemidler og alt medisinsk utstyr. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen uttalte 6. mai at EU vil være villig til å drøfte et slikt forslag som USA har signalisert. Dette er skritt i riktig retning. Vi vil fortsette å oppfordre til og støtte en slik dialog med sikte på å finne konsensus. I tillegg til å arbeide aktivt for å bidra til løsninger, vil Norge slutte opp om resultatet dersom forslagsstillerne og de medlemmene som sterkest har motsatt seg waiver-forslaget klarer å finne frem til enighet. Norges posisjon har altså ikke endret seg, slik enkelte hevder. Vi har hele tiden arbeidet for å finne et kompromiss som både kan gi enighet i WTO og det resultatet vi ønsker: Flere vaksiner til flere land. Det kan nå forhåpentligvis bli en dynamikk som gjør en løsning mulig.

La meg avslutningsvis peke på at diskusjonen om patenter og andre immaterielle rettigheter må sees sammen med den virkningen manglende produksjonskapasitet har for tilgangen til vaksiner. Norge har vært i front på en rekke initiativer for å øke produksjonskapasiteten for covid-19-vaksiner – både gjennom EU-samarbeidet, gjennom finansiering av Cepi, og den øvrige finansieringen av ACT-A sin vaksinepilar Covax. Norge leder fasiliteringsrådet i ACT-A sammen med Sør-Afrika. Produksjon av vaksiner er komplisert. I tillegg til at fabrikkene må ha tilstrekkelig teknologi og kapasitet, kreves en lang rekke innsatsvarer fra mange land. Patenter er en del av helheten, men er ikke alene den avgjørende flaskehalsen. Felles finansiering av vaksineinnkjøp gjennom Covax er avgjørende. I produksjonskjeden må forsyningskjedene fungere, og handelen være åpen. Det er derfor eksportrestriksjoner kan gjøre stor skade. Situasjonen i India, som representanten Lysbakken viser til, er et eksempel på dette. Smittesituasjonen har forverret seg meget raskt. Men India, som produserer størst volum av vaksiner i verden, har opplevd produksjonsproblemer på grunn av mangel på innsatsvarer fra andre land, ikke mangel på tilgang til patenter.

For å sikre rask tilgang til vaksiner globalt, er mangel på godkjente vaksinefabrikker med tilstrekkelig kvalitetssikring en utfordring globalt. Vi kan ikke risikere at produksjonsfeil skader mennesker og vaksinenes omdømme, og dermed også bidrar til vaksineskepsis i befolkningen. Derfor må vi øke produksjonskapasiteten gjennom teknologi­overføring og frivillig lisensiering, med klar forventning om at legemiddelindustrien opptrer med samfunnsansvar.

Dette må skje samtidig som den endelige utformingen av et unntak forhandles i WTO. Disse forhandlingene vil imidlertid ta tid. Gårsdagens uttalelse fra USA var et viktig steg i retning av konsensus, og jeg håper det reviderte forslaget fra India og Sør-Afrika også vil være det.