Svar på spørsmål om Polen og EØS-avtalen

Skriftlig spørsmål nr. 1006 (2019-2020).
Datert 18.02.2020

Fra representanten Jette F. Christensen (Ap) til utenriksministeren:
Hvordan kan Norge mest effektivt bidra til å stoppe den pågående nedbyggingen av retts­staten i Polen; hvordan vil regjeringen påpeke overfor EU og Polen at EØS-avtalens for­utsetninger om rettssikkerhet er brutt av den polske regjeringen gjennom virksomheten til Disiplinærkammeret i Polens høyesterett og Polens nasjonale domstolsråd, og kan Norge bidra med EØS-midler til aktiviteter i regi av den polske regjeringen før rettssikkerheten er gjenopprettet og anerkjent av EU-domstolen? 

Begrunnelse: Polen har gjennomført reformer av justissektoren som innebærer et fundamentalt brudd med spillereglene som ligger til grunn for både EU- og EØS-samarbeidet. Faren er overhengende for at polske domstoler, hvis dommer vi er forpliktet til å respektere, om kort tid vil være under kontroll av et regime som har sterke interesser involvert i mange økonomiske partner­skap med norske aktører. Dette er også et regime som fører en politikk på tvers av grunn­leggende rettsverdier som det er bred enighet om, og som er befestet på grunnlovsnivå, i Norge. Det er grunn til å frykte at polske domstoler under kontroll av PiS vil legge opp til domspraksis som underminerer likestilling for kvinner, religiøse og seksuelle minoriteter, svekker arbeidstakerrettigheter, svekker ytringsfriheten, åpner for mer statlig kontroll av medier, kulturinstitusjoner, og inngrep i skolevesenet. Grunnleggende sett er det imidlertid uakseptabelt for Norge at en partner i EØS-samarbeidet ikke respekterer domstolenes uavhengighet og overordnet instans på EU-siden av samarbeidet.

EØS-avtalen forutsetter at Norske aktører og domstoler retter seg etter Efta-domstolens myndighet, og at partnere i EU retter seg etter EU-domstolen (CJEU) sin myndighet. Praksis i Efta-domstolen skal harmoniseres med EU-domstolens praksis. Med mindre skjellig grunn foreligger til å vurdere andre domstolers beslutninger som ugyldige, skal aktører og dom­stoler i Norge rette seg etter dommer felt av EU-lands domstoler og vise versa. Forut­setningen for norske aktører og domstolers plikt til å rette seg etter dommer felt i EU-lands domstoler og vise versa, er at de aktuelle domstolene respekterer grunnleggende retts­sikkerhetsnormer, og myndigheten til Efta-domstolen og CJEU. Den polske regjeringen bryter nå begge disse forutsetningene, og bryter dermed både EU-traktaten med EUs øvrige medlemsland, samt EØS-avtalen med Efta og Norge som medlemsland i Efta.

Ved ikke å rette seg etter dommer i Polsk høyesterett 5.12.19 og 23.01.20 og i CJEU 19.11.19 vil Polens regjering sikre seg muligheten til å beholde dommere i høyesterett oppnevnt av et ikke lovformelig opprettet organ som gir regjeringspartiet «Lov og Rettferdighet» (PiS) ved President Duda mulighet til å erstatte den avgjørende posisjonen Høyesterettsjustitiarius/ First President med en regjeringslojal kandidat i april 2020. Polens regjeringsparti vil da ha sikret seg kontroll over Høyesterett, og Polens domstoler mister siste rest av en allerede alvorlig underminert uavhengighet, i strid med rettssikkerhetsnormene som ligger til grunn for EU-medlemskapet og EØS-avtalen.
Dette er en akutt situasjon som må finne sin løsning innen april. Norge har en forpliktelse og stor mulighet til å hindre en videre nedbygging av den polske rettsstaten. Dette spørsmålet dreier seg om hvilke handlingsalternativer regjeringen ser for seg å bruke.

Utenriksministerens svar:
Regjeringen prioriterer demokrati og rettsstatsspørsmål høyt. Dette er forankret i Meld. St. 27 (2018-2019) «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid, regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2018-2021 og Granavolden-plattformen.

Norge samarbeider med andre land og internasjonale institusjoner om styrking av demokrati, rettsstat og menneske­rettigheter i en rekke land. Utviklingen viser at utfordringene knyttet til disse temaene kommer stadig nærmere oss selv, og jeg er svært bekymret for situasjonen i Ungarn og Polen. Den seneste utviklingen, slik representanten beskriver, der Polens regjering bestrider avgjørelser fra landets Høyesterett til gjennomføring av dommer fra EU-domstolen er urovekkende. Det samme er ny lovgivning som åpner for disiplinærtiltak mot dommere som gjennomfører avgjørelser fra landets Høyesterett og EU-domstolen.

Situasjonen for justissektoren i Polen er med andre ord svært alvorlig og akutt. Den har potensiale til å undergrave den nødvendige tilliten som samarbeidet i EØS-området er bygget på. Det er av avgjørende betydning at land har tillit til hverandres samfunnsmodeller, og helt essensielt at domstolene er uavhengige.

Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning (Veneziakommisjonen) har vedtatt en kritisk rapport om den siste tids utvikling på justisområdet. Europarådets parlamentarikerforsamlings (PACE) beslutning om å starte overvåkingsprosedyre overfor Polen er et viktig skritt for å uttrykke bekymring. Vi vil fra norsk side se hvordan vi kan bruke bl.a. Veneziakommisjonens arbeid i vår dialog med Polen.

Vi følger EU-prosessene (bl.a. artikkel 7-prosedyren) mot Polen tett, og håper fortsatt at disse vil bidra til nødvendige endringer i polsk politikk. Norske myndigheter har gjentatte ganger oppfordret Polen til å samarbeide med EU om disse prosessene. Dette vil vi fortsette med, for vi er overbeviste om at det først og fremst er i EU og gjennom EU-systemets ulike kanaler at det vil kunne legges politisk og juridisk press som polske myndigheter vil lytte til. Jeg tar også dette temaet opp i mine samtaler både med ledere i EU og med mine europeiske kolleger.

Polen er den største mottakeren av EØS-midler. Det legges opp til at totalt 809 millioner euro EØS-midler skal brukes i Polen i inneværende periode. Vi bygger på erfaringer fra forrige periode og har tro på at langvarig og bredt samarbeid har positiv innflytelse på utviklingen i alle mottakerland. I Polen er de fleste programmene nå ferdig utviklet og avtaler undertegnet. Programmer og prosjekter er i ferd med å bli iverksatt. Jeg mener fortsatt at det er forsvarlig å fortsette samarbeidet med Polen finansiert med EØS-midler. Gitt bekymringen for utviklingen for rettsstaten, vil vi imidlertid også i gjennomføringsfasen gjøre en løpende vurdering av situasjonen og eventuelle konsekvenser for resten av samarbeidet med Polen gjennom EØS-midlene.

Justissamarbeidet med Polen under EØS-midlene beløper seg til totalt 70 millioner euro. Innholdet er ikke ferdigstilt. I lys av utviklingen har vi fortløpende vurdert om vi kan og ønsker å inngå en avtale med Polen om samarbeid innen justissektoren, og innretningen på denne avtalen. Dette er vurderinger vi gjør sammen med Justisdepartementet og norske ekspertpartnere.

Domstolsadministrasjonen (DA) valgte 27. februar 2020 å trekke seg fra sin del av det planlagte samarbeidet i justisprogrammet med Polen. Domstolsadministrasjonens begrunnelse er at den politiske kontrollen over domstolene i Polen har gått så langt at det ikke vil være forsvarlig av DA å delta i et felles domstolprogram med det polske Justisdepartementet. Regjeringen legger stor vekt på vurderingene fra våre norske samarbeidspartnere, og DAs beslutning er av stor betydning.

I lys av utviklingen i Polen den siste tiden og beslutningen fra Domstolsadministrasjonen er det klart at norske myndigheter ikke vil skrive under på den avtalen med Polen innen justissektoren finansiert med EØS-midler slik denne nå er skissert. Dette er et sterkt signal til polske myndigheter om bekymringen den norske regjeringen har for utviklingen for rettsstaten og domstolenes uavhengighet i Polen. Samarbeid om andre områder med Polen går videre. Stortinget vil også fremover bli holdt orientert om situasjonen.