Svært gode norske resultater i verdens største åpne forsknings- og innovasjonsprogram

Verdien av alle prosjektene som norske forskere deltar i er på 7,2 milliarder euro, eller ca. 76 milliarder kroner. Norske forskere deltar så langt i 1 185 prosjekter, som tilsvarer 10 prosent av alle prosjektene. Den norske suksessraten, som er andelen søknader med norsk deltakelse som er foreslått bevilget, er på 23,9 prosent. Dette er fortsatt godt over snittet for alle søknadene som har kommet inn til Horisont Europa, som ligger på 17,3 prosent.

– Dette er særdeles gode resultater, og en fjær i hatten til hele forsknings-Norge. Kunnskapen er internasjonal i sin natur, og skal vi klare å møte morgendagens utfordringer er det det helt avgjørende at norske forskningsmiljøer samarbeider internasjonalt, sier forsknings og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren har de høyeste andelene av midlene til Norge fra Horisont Europa, med henholdsvis 32 og 29 prosent, mens næringslivet har 19 prosent.

– Jeg er veldig glad for at norsk næringsliv gjør det bra i Horisont Europa. Her samarbeider norske bedrifter med andre internasjonale aktører, og sammen skaper de fremtidens næringsliv og finner svar på globale utfordringer. I tillegg så åpner dette samarbeidet for nye markeder for norske bedrifter, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Høy uttelling

Midlene som har gått til norske aktører utgjør 3,29 prosent av de utlyste midlene, mot 3,23 prosent i desember 2023, og er et mål på konkurransedyktighet. Dette er godt over regjerings ambisjon på 2,8 prosent.

Økningen skyldes blant annet at CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) er tildelt 35 millioner euro. Dette er CEPIs tredje store prosjekt, et prosjekt for utvikling av vaksine mot filovirus. I tillegg har norske aktører gjort det svært bra i flere utlysninger innenfor klima, energi og mobilitet.