Nei, E-tjenesten får ikke tilgang til all digital kommunikasjon mellom norske borgere
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 04.05.2020
Av: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (Publisert i Dagbladet)
John Olav Egeland kommenterer lørdag 25. april regjeringens forslag til ny etterretningstjenestelov, hvor vi blant annet foreslår regler om masselagring av data om kommunikasjon som krysser den norske grensen. Forslaget er kontroversielt fordi det vil føre til lagring av store mengder data om norske borgeres kommunikasjon.
Egeland mener at effekten av regjeringens forslag ikke er sannsynliggjort. Han hopper bukk over de uavhengige ekspertutredningene som anbefaler forslaget, og unnlater å nevne at de land som står oss nærmest har lignende systemer. Nytteverdien er stor. Tall fra Storbritannia har vist at 95 % av britisk etterretning knyttet til digitale angrep er basert på analyse av data som er innhentet i bulk.
Det er ingen uenighet om at forslaget er et stort inngrep i personvernet. Men Egeland tar feil når han skriver at E-tjenesten vil få tilgang til all digital kommunikasjon mellom norske borgere. Data om norsk kommunikasjon vil filtreres ut så langt som mulig. Data som ikke kan filtreres ut, vil masselagres, men tilgang til søk i lageret krever godkjennelse fra en domstol. Innholdet i kommunikasjonen vil ikke masselagres.
Egeland mener at forslaget vil resultere i en nedkjøling av den offentlige debatten gjennom taushet og selvsensur. Jeg tar bekymringen på alvor. Derfor er jeg opptatt av å formidle at systemet er strengt begrenset til utenlandsetterretning, og ikke skal brukes til å overvåke egen befolkning. Denne grunnleggende forutsetningen kommer ikke fram i Egelands kommentar, som derfor blir skjev og misvisende.
Det er ikke riktig at forslaget avskaffer prinsippet om at det kreves skjellig grunn til mistanke for å bruke tvangsmidler mot noen. Det er politiet som kan bruke tvangsmidler. E-tjenesten skal innhente informasjon om utenlandske forhold til støtte for norske myndigheter i saker som gjelder vår nasjonale sikkerhet. De har ingen oppgaver knyttet til straffeforfølgning. Da gir det ingen mening å kreve skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold. Regjeringens forslag er i tråd med hva som er vanlig i demokratiske rettsstater.
I en lov som dette må legitime interesser og hensyn veies mot hverandre. Jeg er trygg på at regjeringen har funnet en god balanse. Norsk utenlandsetterretning er en grunnstein for Norges forsvar og sikkerhet. Ved å styrke vår etterretningsevne vil loven bidra til å beskytte vårt åpne, frie samfunn og de verdiene, frihetene og rettighetene vi setter så høyt.