Sykehustalen 2018

139.000

Det er tallet på alle dere som jobber i spesialisthelsetjenesten.

Blant dere er sykepleiere, portører, jordmødre og leger.

Dere sørger for gode helsetjenester og gjør pasienter og pårørende trygge.

Dere gjør pasientens helsetjeneste virkelig.

 

1,6 millioner

Det er antallet besøkende på helsenorge.no hver måned i fjor.

Dere har vært inne og sett på kjernejournalen deres, sjekket resepter eller lest om behandlingsmuligheter.

Dere har begynt å bruke pasientens helsetjeneste på nett.

 

1,9 millioner

Det er antallet pasienter i spesialisthelsetjenesten i 2016.

Dere sliter med hjertet, psykisk helse eller kreft. Dere har en kronisk lidelse eller er gravide.

Dere er eksperter på egen helse.

Dere er de viktigste i pasientens helsetjeneste.

 

Pasientene. De ansatte. Teknologi.

Samhandling og samspillet mellom disse er nøkkelen til en bærekraftig helsetjeneste.

Det vil jeg snakke om i årets sykehustale.

Bærekraft og styringsmål

Jeg er heldig som er øverste sjef for pasientens helsetjeneste.

Store oljeinntekter, lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltakelse gjør at vi kan tilby helsetjenester i verdensklasse.

Vi lever lenge. I år er vi tilbake blant de ti landene på topp i verden i forventet levealder. Vi har igjen gått forbi Sverige, viser OECD-tall. Det er ingenting som er bedre enn å slå svenskene.

Tidligere var det folkehelsepolitikken som ble pekt på som grunn til forlenget levealder.

Nå blir også gode helsetjenester trukket frem som en viktig årsak til at vi lever lenger.

Kroneksempelet er behandling av hjerteinfarkt på norske sykehus. Vi er blant landene som har høyest overlevelse, og samtidig kortest liggetid for pasientene.

Det er dere som leverer de gode helsetjenestene. Det fortjener dere en stor takk for!

De siste årene har dere jobbet hardt for å redusere ventetidene. For første gang ligger vi an til at gjennomsnittlig ventetid på helsehjelp blir under 60 dager. Det er kjempebra!

Nå skal vi sette oss et nytt, mer langsiktig mål.

Senere i dag får helseregionene oppdragsdokumentene for 2018. Et av målene er at vi skal under 50 dager i gjennomsnittlig ventetid innen 2021.

Som dere vet gikk forhandlingene på Jeløya veldig bra. Jeg håper jeg ikke skuffer noen nå …. ; men … det blir altså de samme styringsmålene det neste året.

Dere skal fortsatt jobbe med å

• redusere unødvendig venting og variasjon
• prioritere psykisk helsevern og rus
• bedre kvaliteten og pasientsikkerheten

Spørsmålet er hvordan vi klarer å levere like gode tjenester i årene som kommer når oljeinntektene avtar og vi blir flere eldre.

Dette brukte vi mye tid på under regjeringsforhandlingene på Jeløya. Et av hovedbudskapene derfra er at regjeringen ønsker å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Vi skal sikre gode velferdsordninger. Det er gledelig at flere lever lenger, men bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive lenger.

Helse Nord har sett nærmere på bærekraften i sin region. I noen av kommunene vil det i løpet av de neste 10–20 årene være nesten like mange pensjonister som det er yrkesaktive.

De mest sårbare kommunene kan komme til å slite med å levere nok helse- og omsorgstjenester til innbyggerne sine.

Jeg vil derfor utfordre helseregionene og kommunene til i fellesskap prøve ut nye måter å planlegge og levere tjenestene på. Kommunehelsetjenesten og sykehusene kommer til å bli enda mer avhengig av hverandre i fremtiden.

Budsjett

Selv om vi med årets budsjett har tatt innover oss at ressursene vil bli knappere, er helse fortsatt en budsjettvinner.

I 2018 legger vi opp til om lag 2 prosent vekst i pasientbehandling.  

Dette er høyere enn befolkningsveksten.

Bevilgningene gir mer pasientbehandling, nye medisiner og store investeringer.

Jeg vet at dere kommer til å kjenne på at ressursene er knappe, og at dere gjerne skulle hatt mer. 

Vi er avhengige av løsninger som kan tette gapet mellom behovet for ressurser, og tilgangen på dem.

Å skape en bærekraftig helsetjeneste handler derfor ikke bare om penger. Det handler først og fremst om gode hoder og hender.

Det handler om å jobbe på nye måter, blant annet gjennom å ta i bruk ny medisinsk kunnskap, bruke teknologi, samhandle bedre og mobilisere pasientens egne ressurser.

Planleggingshorisont

Det handler ikke om at de ansatte skal løpe fortere.

Jeg har både møtt helsepersonell og lest innlegg fra ansatte som forteller at de løper så fort de kan, men likevel ikke rekker frem til alle pasientene.

Som jobber knallhardt, men likevel opplever at tida ikke strekker til.

Da jeg jobbet i restaurant- og hotellbransjen kalte vi det "å svømme". Hvis det plutselig kom mange gjester, og planleggingen ikke var god nok. Da sa vi "nå svømmer vi – vi har ikke kontroll".

Noen gjester satt ved bordene og var sure for at de måtte vente på regningen. Andre snudde i døra – skuffet – fordi det ikke var bord til dem.

Dårlig planlegging og organisering er en av årsakene til at ansatte må løpe.

Med god planlegging kan vi gjøre dagene mer forutsigbare for både pasienter og ansatte, og dermed utnytte ressursene bedre.

Ved akutten på sykehuset i Kristiansund har de klart det. Ved å planlegge fleksibel turnus på en bedre måte har de snudd økonomien, medarbeiderne er fornøyde og sykefraværet har gått ned.

Et annet eksempel er lungeavdelingen ved Ålesund sykehus. Ved å tenke nytt, gikk de fra 128 dager til 29 dager i gjennomsnittlig ventetid for pasientene på bare to år.

Ledere må planlegge godt og ta med de ansattes behov i planleggingen.

Med bedre planlegging kan vi få legene tilbake til pasientene og det de er best på – nemlig pasientbehandling.

I 2018 ber jeg helseregionene om å etablere nasjonale indikatorer som beskriver hvor mange som ikke møter til avtalt time, andelen konsultasjoner som må planlegges på nytt og hvor langt frem i tid de planlegger for.

Tjenesten må definere hva som er beste praksis. Men tallene må publiseres, analyseres og brukes til å sammenlikne seg med andre.

De som sitter i styrene har en del av ansvar for at dette skjer.

I dag oppnevnes nye styrer og hele tre nye styreledere.

Marianne Telle fortsetter som styreleder i Helse Nord.

I Helse Sør-øst blir Svein Gjedrem ny styreleder, i Helse Vest Einar Strømsvåg og i Helse Midt-Norge Tina Steinsvik Sund.

I tillegg er det også noen endringer blant de andre styremedlemmene.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke de avtroppende styrelederne Ola Strand, Terje Vareberg og Ann Kristin Olsen, og de andre som går ut av styrene, for jobben de har gjort for samfunnet og helsetjenesten.

Digitalisering/e-helse

Teknologi er ikke lenger bare et verktøy som støtter god pasientbehandling. Teknologi er en forutsetning for god pasientbehandling og en bærekraftig helsetjeneste.

Som pasient har jeg noen forventninger:

Jeg forventer at helsepersonell har tilgang på nødvendig informasjon om meg, slik at jeg slipper å fortelle min historie om og om igjen.

Jeg forventer at jeg selv kan følge med på eget forløp og bidra med viktige opplysninger.

Som pasient forventer jeg at jeg har tilgang til teknologi som kan forbedre min helsehverdag.

Og jeg forventer at helsepersonell har tilgang til moderne utstyr og teknologi, så pasientene får best mulig hjelp på den mest effektive måten.

Vi er på vei.

De senere årene har vi investert store ressurser i IKT, og sykehusene følger opp.

Ved Sykehuset Østfold har de jobbet målrettet med innovasjon og teknologiske løsninger helt siden sykehuset var på tegnebrettet.

Nylig fikk de anerkjennelse for å være blant verdens beste sykehus på IKT og digitalisering.

De har én teknologisk plattform for alle ansatte – både renholdere, portører, pleiere og klinikere.

Det betyr for eksempel at legen kan sjekke blodtrykket til en pasient når hun befinner seg et annet sted på sykehuset, og sende varsel til sykepleieren om å endre medisindosen.

Og alarmen går hvis legen skriver ut et legemiddel som pasienten er allergisk mot.

Pasienten sjekker selv inn på sykehuset i resepsjonen.

En skjerm på tralla varsler renholderen om hvilke rom som skal gjøres klar for nye pasienter. 

Kunstig intelligens er allerede en del av helsetjenesten vår.

Firmaet Anzyz i Kristiansand bruker blant annet kunstig intelligens til å identifisere pasienter ved Sørlandet sykehus som kan reagere på legemidler.

Begge eksemplene viser at vi er godt rustet til å utvikle, prøve ut og ta i bruk nye tjenester og nye produkter i Norge.

Jeg ønsker at vi skal utvikle fremtidens helsetjenester og samtidig bidra til å skape nye, kunnskapsbaserte arbeidsplasser i Norge.  For å få det til, er vi avhengig av et god samarbeid mellom næringslivet, forskningsmiljøer og helsetjenesten. 

Dette blir et viktig tema i stortingsmeldingen om helsenæringen, og vi vil trenge deres innspill.

Ny teknologi og smarte løsninger øker pasientsikkerheten, og frigjør ressurser til pasientrettet arbeid.

I alle helseregionene er de godt i gang med å utvikle pasientens helsetjeneste på nett med løsninger som gir pasienter og brukere en enklere hverdag.

I den nye regjeringsplattformen kaller vi det pasientens netthelsetjeneste.

Det skal bli like naturlig å bruke den, som det er å bruke nettbank i dag.

Helsenorge.no er inngangsporten til pasientens netthelsetjeneste.

Økningen i klikk viser at innbyggerne er opptatt av å lese, lære og oppdatere seg gjennom digitale løsninger.

Jeg vil gi honnør til helseregionene for innsatsen de gjør med å oppdatere og utvikle innholdet i denne portalen.

I Helse Vest og Helse Nord kan pasientene sitte hjemme og lese journalen sin via helsenorge.no, og de kan bestille og endre timer til utredning og behandling.

Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge kommer snart etter.

Denne typen tjenester skal utvikles videre.

Jeg vil ha et rikt tilbud av kvalitetssikrede digitale helsetjenester, og jeg vet at regionene jobber med å utvikle og utvide tilbudet.

Innsatsen skal styrkes ytterligere. Derfor ber jeg helseregionene om å lage planer for når de kan levere nye digitale innbyggertjenester på helsenorge.no.

Målet er at det digitale tjenestetilbudet skal være likt uansett hvilken helseregion pasienten tilhører.

Som pasient forventer jeg en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste med sømløse overganger mellom sykehus og kommuner.

I Midt-Norge jobber de særlig med digitale løsninger slik at kommunene og sykehusene kan jobbe i én felles journalløsning. Mange av dere har hørt om den midtnorske Helseplattformen.

Når Helseplattformen er på plass, blir det enklere å dele informasjon om pasienten, om behandling og oppfølging, og det blir lettere å samarbeide på tvers av nivåene. 

Målet er én innbygger – én journal. Direktoratet for e-helse har i disse dager levert et veikart for hvordan vi skal jobbe fram mot dette målet.

Direktoratet anbefaler at en arbeider videre for en felles, nasjonal løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Med én nasjonal løsning vil pasientinformasjon være tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten befinner seg.

Vi må også bestemme hvem som skal betale for de ulike delene.

Det er lang vei å gå før vi har oppnådd én innbygger – én journal, og vi må hele tiden være åpne for å justere kursen.

Alle som jobber i helse- og omsorgssektoren må ha høy bevissthet om personvern og informasjonssikkerhet – ledere, helsepersonell, forskere, administrativt personell og andre.

Som pasient forventer jeg at mine helseopplysninger blir behandlet på en trygg og sikker måte.

Uvedkommende skal ikke ha tilgang til opplysninger om meg.

Outsourcing-saken i Helse Sør-Øst har vist hvor sårbare vi er.

Helse Sør-Øst gjorde ikke gode nok risikovurderinger da de brukte eksterne tjenesteleverandører i arbeidet med å modernisere IKT-strukturen.

Det ble avdekket stor svikt i tilgangskontrollen, og hele prosjektet ble stilt i bero. Det innebærer betydelige forsinkelser og ekstra kostnader, men var en nødvendig beslutning.

Innbyggerne skal ha tillit til at informasjonssikkerhet og personvern er ivaretatt, og vi må håndtere slike saker på en trygg måte.

I løpet av neste halvår skal Helse Sør-Øst bestemme hvordan dette nå skal gjennomføres.

Det er ingen tvil om at vi trenger private leverandører og deres kompetanse for å modernisere IKT-strukturen i helse- og omsorgstjenesten.

Men vi må ha klare kjøreregler.

Direktoratet for e-helse har gjennomgått informasjonssikkerheten og de konkluderer at grundig forarbeid med god styring av risiko og høy bestillerkompetanse må ligge til grunn for slike prosjekter. 

For få dager siden ble det avdekket innbrudd i datasystemer i Helse Sør-Øst. Dette er et innbrudd som er politianmeldt. Det er så langt ikke noe som tyder på at innbruddet har hatt konsekvenser for pasientbehandling, pasientsikkerhet eller at pasientdata har kommet på avveie, men det er for tidlig å konkludere. Dette viser igjen hvor viktig det er å ha sterkt fokus på datasikkerhet.

Direktoratet for e-helse

Som statsråd for hele helse- og omsorgstjenesten, har jeg sett et klart behov for å styrke den nasjonale myndighetsrollen og den strategiske styringen av digitaliseringen av helsetjenesten.

Ett av grepene var å opprette Direktoratet for e-helse.

Som kjent sitter det langt inne for en Høyre-statsråd å opprette et nytt direktorat. Likevel var dette en overraskende enkel beslutning.

Og vi ser at det var nødvendig.

Direktoratet er en viktig rådgiver for departementet for at vi sammen skal få til det digitale løftet.

Å lykkes med pasientens netthelsetjeneste er et stort og komplisert arbeid.

Det kommer til å ta tid og kreve ressurser.

Men vi har kommet et godt stykke på vei.

• Vi har et mål: én innbygger – én journal.
• Nasjonal lovgivning er på plass.
• Vi har gjort store investeringer og innkjøp.
• Direktoratet for e-helse tar styring på området.
• Og vi har fått veikartet som viser veien videre.

Overgang til psykisk helse, pasienten som ressurs

Et digitalt løft vil også bidra til å innfri et svært viktig poeng i pasientens helsetjeneste – nemlig at pasienten skal være med å bestemme. De skal ha innvirkning på egen behandling, og få hjelp til å mestre sykdommen og hverdagen.

Jeg  sier "ingen beslutning skal tas om meg, uten meg."

Da statsministeren var på besøk på psykiatrisk klinikk i Helse Førde for et års tid siden, fortalte Karianne Fossheim om sine erfaringer med det elektroniske tilbakemeldingssystemet Norse:

"Jeg føler jeg blir tatt på alvor og blir tatt med i behandlingen. Vi kan gjøre endringer, og det er tilpasset meg og det jeg trenger".

Fossheim ga tilbakemeldinger elektronisk om hvordan hun hadde det og hva hun trengte i behandlingen, før hun skulle møte psykologen sin. Da kunne de gå rett på sak, og slapp å bruke tid på ting som ikke var viktig der og da.

Eksempelet gjør frykten om at mennesker skal erstattes av maskiner til skamme. For det er selvsagt ikke slik at nettbrettet Karianne brukte til å gi tilbakemeldinger, erstattet møtet med behandleren. Det kom i tillegg, og gjorde at møtet med behandler var bedre forberedt og fikk bedre innhold. 

Vi må legge til rette for at pasientene kan være med å ta valg om egen behandling. Derfor vil jeg ha mer bruk av samvalgsverktøy i helsetjenesten.

Da vi lagde nasjonal helse og sykehusplan fikk jeg råd fra pasienter og pårørende:

"Å mestre egen sykdom er en medisin som brukes for lite"

Det synes jeg er godt sagt. Pasienten lever med egen helse hele året, mens de bare møter helsetjenesten en gang i mellom.

Det kan være krevende for helsepersonell å ta pasienten med på valg om egen behandling. Men ved å gjøre det, vil pasientene mest sannsynlig få et bedre tilbud – både i somatisk helsetjeneste og i psykisk helsevern.

Psykisk helse

Regjeringen har prioritert psykisk helse og rus fra første dag. Vi gjeninnførte den gylne regel, som sier at vi skal ha større vekst innen psykisk helsevern og rus enn somatikk.

Men igjen, bærekraft handler ikke bare om penger. Det handler om å bruke ressursene riktig, og om å gi behandling som er god nok til at de med psykiske helseutfordringer klarer å leve verdige liv.

At de mestrer å bo, jobbe og ha et nettverk.

Vi har fått til mye på rusfeltet, og det har vært positiv utvikling innen psykisk helsevern. Men her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre.

Vi kan ikke være bekjent av at mennesker med psykiske helseutfordringer i snitt lever 20 år kortere enn andre. 

Den største utfordringen innen psykisk helsevern er at vi ikke klarer å levere gode nok og likeverdige tjenester. På flere områder må kvaliteten bli bedre, og det er for stor variasjon:

• 30 prosent av henviste pasienter til distriktspsykiatriske sentre avvises. Det høye tallet er bekymringsfullt i seg selv. Men enda mer bekymringsfullt er det når variasjonen mellom de forskjellige DPSene er fra 0 til 50 prosent.
• Vi bruker for mye tvang i psykisk helsevern, og omfanget går ikke ned. Også i tvangsbruk er det store variasjoner som ikke kan forklares med forskjeller i sykelighet, men som må ha sammenheng med kultur og måter å organisere tjenesten på.  
• Det faglige innholdet i tjenestene varier mellom institusjoner, men også innenfor samme enhet, avhengig av hvilken behandler som møter pasienten.
• Det er for lite systematikk i utredning, behandling og oppfølging.
• Det landsomfattende tilsynet som pågår nå har avslørt store forskjeller i tjenestene til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Mange får ikke tilbud om behandling for både psykiske helseutfordringer og rusproblemer.

Når vi vet at for mange avvises, at tvangsbruken er for høy, at tilbudet varierer – og at kvaliteten rett og slett ikke er god nok mange steder –

Da må vi gjøre noe.

Det er på tide å se på om vi gjør ting på riktig måte. Det gjelder både ledere og alle dere som jobber i psykisk helsevern.

Heldigvis har vi startet.

I august la regjeringen frem strategi for god psykisk helse, "Mestre hele livet". Denne vil hjelpe oss å endre tjenestene i riktig retning.

Vi skal også legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse for barn og unge. Det er slått fast i den nye regjeringsplattformen.

Og ikke minst: Vi jobber med å utvikle pakkeforløp for psykisk helse og rus, og de første vil bli tatt i bruk i 2018. Det vil gi oss mer forutsigbarhet og mindre variasjon.

Pakkeforløp psykisk helse og rus

Pakkeforløp for kreft har gitt gode resultater. Pasienter er fornøyde og fagfolk opplever at de kan gjøre en bedre jobb.

Med pakkeforløp får pasientene vite hva som skal skje når i behandlingen, og de får en kontaktperson som følger dem opp. Det gir bedre behandling og trygghet for pasienten.

Den tryggheten skal mennesker med rusproblemer og psykiske helseutfordringer også ha.

Hva kan de forvente seg av behandlingen? Hvilket forløp skal de velge? Når skal det skje? Hvem skal involveres i behandlingen? 

Kritikerne hevder at suksessen med pakkeforløp for kreft ikke kan overføres til psykisk helse og rus. Det er ikke samme faglige enighet om behandling, og det er større variasjon i sykdomsbildet.

Det er ikke én medisin som vil hjelpe alle med samme diagnosen.

Nei, kanskje ikke. Men jeg mener likevel det er mulig å tilby disse pasientene forutsigbarhet og trygghet for at behandlingen kan endres hvis den ikke hjelper.

Det er mye vi kan planlegge, selv om det ikke finnes en mirakelkur vi kan overlevere som en pakke.

Pakkeforløp for kreft har ikke endret strålebehandlingen, CT-undersøkelsen eller immunterapien. Men det har likevel endret pasientens liv i en sårbar tid.

Det går an å legge opp et løp sammen med pasienten, der man tar utgangspunkt i pasientens ønsker og mål.

Det er pasientens helsetjeneste å bli tatt på alvor, og å få være med å bestemme. Hva er riktig for meg?

Vel vitende om at ingen beslutninger tas om meg, uten meg.

Pakkeforløpene vil gi oss bedre data og oversikt over feltet. Det er lagt opp til evaluering underveis i behandlingen.

Blir milepæler nådd? Hvordan opplever pasientene behandlingen? Får de rask nok hjelp?

Dette er viktig kunnskap.

Oppsøkende behandlingsteam

Et annet viktig tiltak for bedre kvalitet er å ta i bruk oppsøkende behandlingsteam for å nå de dårligste pasientene.

I dag bruker 10 prosent av pasientene mer enn halvparten av ressursene. Mange av disse har lav livskvalitet, dårlig botilbud, de påføres mest tvang og krever store ressurser – fordi vi ikke klarer å gi dem et godt nok behandlingstilbud.

Vi har gode erfaringer med for eksempel ACT-team.

De oppsøkende teamene gir helhetlige tjenester, både fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.  ​Dette er en gruppe som ofte lar være å ta kontakt med helsetjenesten selv.

Teamet tilbyr dem behandling, samtidig som de hjelper med arbeid, familie, bolig og fritid.

I en evalueringsrapport av ACT-team sier brukerne gjennomgående at helsen oppleves som bedre etter å ha fått kontakt med ACT-teamet, og at ACT opplevdes som bedre enn tidligere behandling.

Pasientene som fikk hjelp av teamet, gikk fra 60 liggedøgn i gjennomsnitt i året, til 30 liggedøgn. Tvangsbruken ble redusert med 30 prosent.

Dette er bra for pasienten, og det sparer samfunnet for store ressurser.

Psykisk helsevern og rus - samhandling

Mange pasienter sliter med både psykiske helseutfordringer og rus. Ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling må ha kompetanse om hverandres fagområder og samarbeide tett.

I Stavanger og flere andre steder har de noe som heter Housing first.

I høst besøkte jeg ekteparet Hilde og Christer Askildsen. Gjennom Housing First-prosjektet har de flyttet inn i egen bolig og forblitt rusfrie. De minnet oss på at vi må hjelpe dem med begge deler, på riktig tidspunkt.

Pasientene må også få hjelp med livsstil og somatiske helseplager. Dette er helt nødvendig hvis vi skal kunne gjøre noe med den uakseptable forskjellen i levealder.

Stikkordene for alle disse tiltakene er god ledelse. Vi må ha ledere som følger opp sine medarbeidere, som er opptatt av god faglig praksis, og som sikrer at pasientene involveres i egen behandling

Mål innen psykisk helse og rus

Vi skal også sette oss mål.

For eksempel skal man få behandling samme dag som en er ferdig med avrusning.

Ja, jeg sa samme dag.

På Jeløya ble vi enige om at dette skal bli en del av pakkeforløpene for rus.  behandlingen skal komme med en gang.

Det er nødvendig for å tette glipen som får mange til å havne utpå igjen.

Vi skal redusere den store variasjonen mellom distrikspsykiatriske sentre i hvor mange pasienter som avvises. DPS i Nordfjord og Lovisenberg sykehus i Oslo har prøvd ut ordninger slik at få pasienter blir avvist. Pasientene får møte en erfaren behandler på et tidlig tidspunkt for å avklare hva slags tilbud de har behov for, enten i spesialisthelsetjenesten eller kommunen.

Pasientene føler seg sett og tatt på alvor, og flere får et tilbud som er riktig for dem.

Jeg vil utfordre resten av psykisk helsevern på å gjøre det samme, elelr oes om er like bra – eller bedre.

I dag er kunnskapen om psykisk helsevern for dårlig. Jeg mener vi har behov for å vite mer om hva som fungerer, og hvor vi kan bli bedre. I somatikken har vi etter hvert fått svært mange kvalitetsindikatorer som gjør det mulig å lære av de beste. De gjør det mulig for ledere å se på egen virksomhet med lupe.

Vi trenger åpenhet også på psykisk helse. Derfor er det bra at vi har fått på plass kvalitetsindikatorer også på psykisk helse og rus.

Og pakkeforløpene vil gi oss flere.

Sykehusplan

Arbeidet med den andre nasjonale helse- og sykehusplanen er i gang, og også der vil vi ta for oss hva som skal til for å skape en bærekraftig helsetjeneste. Teknologi, samhandling og kompetanse vil stå sentralt.

I den første planen tok vi for oss den akuttmedisinske kjeden. I den neste planen skal vi løfte fagområdet psykisk helse.

Det står også i regjeringsplattformen at psykisk helse skal være et hovedtema i den neste sykehusplanen.

Vi skal gå gjennom hele feltet grundig.

Hvordan skal tjenesten utvikle seg? Hvilken rolle skal DPS-ene ha fremover? Hva med akuttmottakene? Hva skal til for å redusere variasjonen? Er det systemer som må endres? Rutiner som har grodd fast?

Jeg har ikke svar på dette i dag, men jeg vil finne dem sammen med dere.

Så får vi se om det vil skape like mye debatt som akuttkirurgi på akuttsykehusene gjorde.

Det er utrolig viktig for meg å ha brukerne og dere med på laget, så jeg håper dere vil bidra i arbeidet med den neste sykehusplanen.

Overgang til prioritering og ekspertpanelet

Helsepolitisk barometer 2017 viste at folk rangerer helse blant de tre viktigste utfordringene Norge står overfor. Undersøkelsen viser også at nordmenn er godt fornøyd med behandlingen de får i norsk helsetjeneste. Selv om helse er blant temaene som får størst mediedekning, gjerne med et negativt fokus, er de som har vært i kontakt med helsetjenesten i hovedsak fornøyd.

Dette skal dere være stolte av.

Vi skal også ta på alvor den andelen som ikke er fornøyd, og som ikke stoler på at de får den beste behandlingen. Hver dag må vi strekke oss for å skape trygghet i pasientens hverdag.

Når vi er syke og sårbare, og ikke klarer å ta vare på oss selv eller våre nærmeste, skal vi være trygge på at vi blir tatt godt hånd om.

Jobben dere gjør med å skape tillit; snakke med pasienten, opplyse, berolige, er kanskje vel så viktig som selve behandlingen dere gir.

Prioritering og nye metoder

Tillit er også grunnleggende for å kunne prioritere.

For å skape en bærekraftig helsetjeneste, må vi prioritere.

Hvis vi setter inn ressurser et sted, er det samtidig ressurser vi kunne valgt å bruke et annet sted.

Prioriteringsmeldingen har gitt oss felles prinsipper å jobbe etter. I 2018 vil vi virkelig se dette i praksis. 

I de fleste tilfeller handler prioritering om å bruke mer ressurser på pasientene som trenger det mest.

Men noen ganger betyr det også at vi ikke prioriterer en behandling der kostnadene er for høye i forhold til effekten.

Min oppfatning er at folk har forståelse for at vi må prioritere.

Men dette kan være svært vanskelige beslutninger.

Når nye legemidler og metoder tas i bruk, må alvorlighet, nytte og ressursbruk vurderes sammen.

Derfor har vi fått på plass et system for nye metoder hvor alle nye legemidler, både i og utenfor sykehus, og flere metoder skal metodevurderes.

Og vi har gjort det mulig å sette det i gang raskt, slik at vi kan starte metodevurderingen før legemiddelet får markedsføringstillatelse.

Vi ønsker å tilby nye legemidler og metoder raskt til pasientene, og vi vil at det skal være likeverdig tilgang.

Det betyr at hvor du bor i landet, eller hvilken lege du oppsøker, ikke skal ha betydning for om du får hjelp eller ikke.

Det skal ikke være forskjell på folk.

Det er en holdning som sitter dypt i oss, og som vi politikere føler et ansvar for å følge opp.

Det skal ikke være slik at lommeboka di avgjør om du får behandling eller ikke.

Derfor er jeg glad for at vi har system for nye metoder, og for at vi er i prisforhandlinger om legemidler.

Det er mye å hente. Bare tenk på det vi har gjort med legemidler mot hepatitt C. Etter at finansieringsansvaret ble overført til helseregionene, har de kunnet bruke anbud til å presse prisen på legemidler for behandling av Hepatitt C. Det har gjort at vi nå kan tilby disse legemidlene til alle pasientene som vil ha nytte av det.

Ekspertpanelet

Tillit handler også om trygghet for at de som har ansvaret for meg i helsetjenesten har oversikt over mulighetene som finnes.

Men i en verden der ny kunnskap kommer raskt, og det stadig utvikles nye metoder, er det vanskelig selv for den beste behandler å få med seg alt.

Det betyr at pasienter kan komme over noe legen ikke visste om.

Mange pasienter og pårørende som får beskjed om at sykdommen ikke kan kureres, føler på utrygghet og usikkerhet. Noen av dem leter etter behandlinger på nettet og noen drar utenlands og oppsøker behandlere som tilbyr kurer som ikke har dokumentert effekt.

I fjor skrev blant annet Aftenposten flere saker om dette.

Vi må møte disse pasientene og deres pårørende på en bedre måte.

Det har vært en enorm utvikling innen kunnskap, nye metoder og persontilpasset medisin. Vi trenger nye verktøy som gjør det mulig for behandlere å ha oversikt.

I dag gir jeg Helse Vest i oppdrag i samarbeid med de andre regionale helseforetakene å opprette en nasjonal ordning med et ekspertpanel i spesialisthelsetjenesten. Ekspertpanelet skal bistå pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom med en ny vurdering av sine behandlingsmuligheter, for enten etablert eller utprøvende behandling, i Norge eller utlandet.

Helseregionene kom med en anbefaling til meg før jul om hvordan panelet skal være. De har lagt seg tett opp til ordningen de har i Danmark, som er utprøvd i 14 år, og som viser seg å fungere godt.

Jeg er enig i at vi bør etterligne den danske modellen.

Panelet skal ha en rådgivende rolle, og basere seg på beslutninger som er fattet av Beslutningsforum. Det skal settes sammen av representanter fra universitetssykehusene. De skal være oppdaterte både klinisk og forskningsmessig, og ha et godt internasjonalt nettverk.

Erfaringene fra Danmark viser at 99 prosent av sakene gjelder pasienter med kreft. Det er derfor viktig at kreftspesialister sitter i panelet men at fagområdene gensekvensering, nevrologi og hematologi også er representert. Internasjonal kompetanse skal hentes inn ved behov.

Det er også viktig at informasjon om kliniske studier er lett tilgjengelig og oppdatert, både for pasienten og helsepersonell. Tilgangen til informasjon om kliniske studier i Norge har blitt bedre, med oversikt på helsenorge.no. Men informasjonen er fortsatt mangelfull, og er ikke tilgjengelig nok.

Derfor gir jeg i oppdrag til Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse at de i løpet av 2018 skal etablere en ny og bedre løsning for kliniske studier på helsenorge.no.

Persontilpasset medisin

God oversikt over studier og et godt system for å ta i bruk nye metoder, er essensielt fordi teknologien gir oss mange nye muligheter.

Like før jul hadde jeg et interessant møte med onkologer og fire kreftpasienter.

Disse pasientene hadde fått utført en genetisk undersøkelse av kreftvevet. På grunnlag av undersøkelsen kunne man se om det var behandling eller kliniske studier som egnet seg for svulstens genprofil, slik at de kunne få en mer målrettet behandling.

Det kommer mer persontilpasset medisin, og hvis vi håndterer det på riktig måte, kan det spare oss for store ressurser.

Det er ikke bærekraftig å bruke penger på å gi pasienter behandling som ikke virker.

For pasienten er det selvfølgelig mye bedre å få en behandling som er tilpasset deres sykdom.

Men vi må sikre at nye metoder og behandlinger har effekt, og at de ivaretar pasientsikkerheten før vi tar dem i bruk.

Overgang til kvalitet og pasientsikkerhet

Kliniske studier gir verdifull kunnskap om nye metoder.

Derfor ønsker jeg flere av dem, og at de blir mer tilgjengelig for pasienten.

Samtidig skal vi ikke bruke det som en hvilepute. Litt for ofte sier vi at vi mangler kunnskap for å kunne gjøre noe.

Sannheten er at vi sitter på ganske mye kunnskap.

Like før jul la jeg frem den fjerde stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Meldingene er viktige fordi de viser så tydelig hvor det er behov for forbedring.

Budskapet mitt til dere er at vi må bruke den kunnskapen vi har!

Stortingsmeldingen peker på betydningen av bedre ledelse, system og kultur.

Forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring som trådte i kraft i januar i fjor, er tydelig på hvilke krav som settes til ledere for å sikre faglig forsvarlige tjenester og systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Helseforetakenes kartlegging av pasientskader som årlig publiseres av Helsedirektoratet, viser at vi har en vei å gå. I 2016 oppsto det pasientskade i 13,9 prosent av pasientoppholdene på norske sykehus.

Det tallet er altfor høyt!

Og det er ikke bærekraftig.

Man regner med at halvparten av skadene kunne vært unngått. Det er ganske mye ressurser å spare hvis vi klarer å få ned dette tallet.

Og viktigere – det er ganske mye lidelse å spare pasienten.

Derfor forventer jeg at dere går inn i egne resultater, og gjør det dere kan for å nå målet om 25 prosent reduksjon i pasientskader innen utgangen av 2018, sammenlignet med oppstartsåret 2012.

#metoo

Pasientsikkerhet og helse, miljø og sikkerhet (HMS) er nært knyttet til hverandre. Det må være et godt arbeidsmiljø; en kultur for åpenhet, evne til å lære av hverandres feil, og rom for å si fra.

#metoo-kampanjen har satt dette på dagsorden. Før jul la jeg spesielt merke til sykepleiere, leger og medisinstudenter som fortalte om overgrep og seksuell trakassering.

Når 3200 leger og medisinstudenter roper varsko, så er det et arbeidsmiljøproblem som vi må ta på alvor.

Trakassering og overgrep er totalt uakseptabelt.

Det er ulovlig.

Jeg vil be ledere på alle nivåer i alle deler av helsetjenesten ta opp dette med sine medarbeidere.

Det er viktig å få kartlagt omfanget og få iverksatt tiltak mot seksuell trakassering. Dette blir nå en del av arbeidsmiljø- og pasientsikkerhetskulturundersøkelsen som helseregionene skal gjennomføre i 2018.

Det er et lederansvar å skape et trygt arbeidsmiljø preget av åpenhet, respekt, likestilling og tillit.

Vi har 139.000 ansatte i spesialisthelsetjenesten, som vi skal ta vare på.

Dere gjør pasientens helsetjeneste virkelig.

Vi må jobbe på nye måter og ta i bruk teknologi som gjøre hverdagen til de ansatte og pasientene lettere.

1,6 millioner besøkte nettportalen helsenorge.no hver måned i fjor.

Det viser at pasientene søker aktivt etter kunnskap, de ønsker å velge, de tar grep. De bruker pasientens netthelsetjeneste.

De deltar i egen behandling og bidrar til å gjøre helsetjenesten bærekraftig.

Det var 1,9 millioner pasienter i spesialisthelsetjenesten i 2016.

Dere er eksperter på egen helse.

Dere er de viktigste aktørene i pasientens helsetjeneste.

De ansatte. Teknologi. Og ikke minst pasientene.

Det er samspillet mellom disse som er nøkkelen til en bærekraftig helsetjeneste.

Hvordan vi kan utnytte ressursene på best mulig måte, blir avgjørende framover for å gi pasientene enda bedre helsetjenester.

Jeg håper og tror at det er fullt mulig.

At vi det neste året kan komme enda ett skritt nærmere pasientens helsetjeneste.

Fordi pasientene i stadig større grad tar del i egen behandling.

Fordi vi vil jobbe smartere og ta i bruk ny teknologi.

Og fordi dere leverer helsetjenester i verdensklasse.

Dere fortjener en stor takk for innsatsen dere gjør hver eneste dag.

Og lykke til i året vi har foran oss!