Sykehustalen 2021

Kjære alle sammen,

For et år siden, da jeg holdt sykehustalen for dere – nevnte jeg ikke korona med ett ord. Koronaviruset var akkurat blitt identifisert som et nytt virus med utspring i den kinesiske byen Wuhan – langt fra Norge.

Nå - et år etter - har viruset snudd opp ned på hverdagen vår.

Vi har levd med strenge tiltak lenge.

Det har gjort at vi har hatt kontroll på smittespredningen i Norge.

I mars stengte vi landet ned. Folk pakket sammen på jobben og gikk hjem. Barn og unge satt inne. Hvorfor gjorde de det? Ikke bare fordi vi hadde bestemt det, men fordi de forsto hvorfor og var enige. De ville beskytte de mest sårbare iblant oss. Men også beskytte helsetjenesten og alle dere som jobber her. Folk ville ikke at situasjonen på norske sykehus skulle bli slik de så på TV fra andre land.

Det er fortsatt slik.

Folk er lei korona, de gleder seg til mange nok har tatt vaksinen og at livene skal bli mer normale igjen.

Starten på året ble dessverre mer krevende enn vi håpet med økt smitte.

Men de aller fleste av oss holder en meters avstand, vasker hendene og møter færre mennesker.

Det har snart gått ett år.

Noen har mistet jobben, andre er permitterte.

Men fortsatt stiller folk opp for å beskytte de mest sårbare blant oss, og for at helsetjenesten ikke skal bli overbelastet.

Dette viser hvor viktig helsetjenesten er for folk, hvor stor tillit folk har til tjenesten og hvor mye en velfungerende helsetjeneste betyr.

Det er godt å tenke på i en tid der pandemien også har krevd veldig mye av alle dere som jobber i tjenesten.

***

Helsetjenesten er virkelig blitt satt på prøve dette året. 

Dere som behandler og tar vare på pasientene våre, har måttet ta et ekstra stort ansvar. Mange av dere har endret livsstil, og gått i frivillig isolasjon for å unngå å smitte pasienter. Etter koronapandemien nådde Norge har sykepleier Monica Farmen fra Larvik vært sjeldnere med både venner og familie.

"Det er sånn det måtte bli. Jeg ønsker på ingen måte at mine pasienter skal smittes, av meg eller andre. Vi må være ekstra forsiktige og det ansvaret har jeg tatt."

Selv om dere er trent til å håndtere kriser, er en pandemi en ekstrem og uvanlig krisesituasjon.

Dere strekker dere langt.

Mange må jobbe lange dager under stort arbeidspress, på nye arbeidssteder og med krevende smitterutiner over lang tid.

Mange av dere er slitne nå.

Vi går inn i et år der dette vil endre seg. Pandemisituasjonen er uforutsigbar også i 2021.

Vi må være forberedt på smitte og sykdom i befolkningen, med planene klare for økt sengekapasitet og intensivkapasitet.

Men vi har startet vaksineringen av risikogruppene.

Både de og dere som jobber pasientnært vil trolig kunne være vaksinert i løpet av våren.

Om alt går etter planen, vil resten av den voksne befolkningen få tilbud om vaksine før sommeren.

Det er lys i enden av tunnelen. Vi må holde ut.

Pandemien viser hvor mye vi får til i helsetjenesten.

Jeg vil si tusen takk!

I dag er norske sykehus langt bedre rustet til å håndtere smitten enn i mars.

Vi har veldig gode resultater på sykehusbehandling av covid-19. Selv om vi ikke har noen ny medisin.

Dette er takket være innsatsen dere gjør i sykehusene.

Erfaringer fra den første bølgen har ført til endringer.

Helsepersonell vet mer om hvordan pasientene skal behandles.

Dere er forberedt på å gjøre andre oppgaver enn dere normalt gjør.

Kapasiteten på smittevernutstyr er god.

Det er bygget opp mer kapasitet på sykehusene for å møte en eventuelt økt belastning.

Aktivitetene på sykehusene sank de første ukene siden mye planlagt behandling ble utsatt. Men etter sommeren har dere tatt igjen mye av det tapte. En mest mulig normal aktivitet blir viktig også utover i 2021. Derfor er budsjettet særlig styrket for å kompensere for økte kostnader.

Da vi var nødt til å stenge ned samfunnet 12. mars, ble det raskt tydelig at digitale tjenester ville bidra til å følge opp pasientene.

Noen av dere var allerede godt i gang og jobbet målrettet med å tilby behandling og oppfølging ved hjelp av digitale løsninger

For andre har det vært en rask læretid.

Men hele sektoren får til store endringer på kort tid.

I enkelte regioner økte andelen video- og telefonkonsultasjoner fra under 5 % i begynnelsen av mars, til over 40 % av alle konsultasjoner i april.  

Dette er rett og slett imponerende.

Nå har pasientene i stor grad vendt tilbake til fysiske konsultasjoner, men fortsatt gjennomføres det flere telefon- og videokonsultasjoner sammenlignet med før pandemien.

At dere i større grad har levert tjenestene digitalt, har bidratt til at ventetidene ikke har steget mer enn de har gjort. Ventetidene i 2. tertial har økt med 7 dager for pandemiåret 2020 sammenlignet med året før. Samtidig viser tallene at ventetidene innen psykisk helsevern og rusbehandling har gått ned i samme periode.

Sykehusene har forbedret resultatene på pakkeforløp for kreft samtidig som dere har håndtert koronapandemien. Det viser at dere har klart å prioritere kreft, rus og psykisk helse også i en krevende tid.

Godt smittevern har ført til at det ikke har vært større smitteutbrudd blant helsepersonell.

Over hele landet har befolkningen heiet dere frem og gjort sitt for å holde smitten nede.

Det er med på å redusere innleggelsene, ikke bare for covid-19, men også for andre smittsomme sykdommer.

En nedgang på hele 53 prosent mot samme periode i fjor, viser FHIs rapport.

Ledere får ofte ikke ros og takk, men kriser krever mye av ledere. Jeg er imponert over måten ledere har stått frem og gjort en solid innsats landet over, i avdelinger og enheter, ved sykehusene og i helseregionene.

Jeg er imponert over gjennomføringsevnen i hele helsetjenesten under utbruddet.

Både i kommuner og sykehus.

Tusen takk til alle medarbeidere,

for en formidabel innsats for den norske helsetjenesten.

Vi har tross alt klart oss bra.

Vi har vist at vi kan når vi må.

Vi er en sterk helsetjeneste. Også i krisetider.

Jeg er stolt av dere.

Jeg sier det med hånden på hjertet at dette mener jeg uansett.

Snart kommer det evalueringer av oss alle sammen.

Den vil trolig vise mangler, den vil vise at jeg har gjort feil og hva vi kunne vært bedre forberedt på. Det er viktig og riktig.

Vi skal alltid lære, vi skal alltid være åpne med utfordringene vi har og alltid være kritiske til vurderinger som er gjort– først da kan vi gjøre ting bedre neste gang. 

Nasjonal helse- og sykehusplan - vi har tenkt riktig

I sykehustalen i fjor var den nye Nasjonale helse- og sykehusplanen tema.

Denne planen trekker opp hvilke utfordringer vi står ovenfor i helsetjenesten, og hvilken retning vi må gå fremover for å løse disse.

Koronapandemien har fungert som et forstørrelsesglass på helsetjenesten vår.

På godt og vondt.

Krisen viser enda tydeligere at temaene i den nasjonale helse- og sykehusplanen og behovene for tiltak er høyst aktuelle.

Kompetanse hos ansatte er helt avgjørende.

Vi kan løse oppgavene på nye måter gjennom mer bruk av teknologi.

Felleskap og godt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er bra både for den enkelte pasient og for helsetjenesten.

Her finnes et stort potensial.

Det utadvendte sykehus og helsefellesskap

I Nasjonal helse- og sykehusplan har vi satt et mål om at spesialisthelsetjenester ikke er det samme som å få behandling inne i selve sykehusbygget, men at mer av oppfølgingen og behandlingen kan skje hjemme hos pasienten eller sammen med helsetjenesten i kommunene der vi bor.

Å få til dette, krever et skikkelig godt felleskap mellom sykehusene og kommunene.

Derfor har jeg bedt dere opprette helsefellesskap sammen med kommunene i nærheten av dere, for å planlegge og utvikle tjenester sammen. De mest sårbare pasientgruppene skal prioriteres.

I koronapandemien er det flere som har oppdaget betydningen av dette samarbeidet. 

Ved St. Olavs hospital forteller administrerende direktør Grete Aasved at krisen har ført til et kvantesprang i å finne felles løsninger mellom sykehuset og kommunene :

"I løpet av få uker i mars etablerte vi nye møtestrukturer mellom kommuner og sykehus på flere nivåer. Formålet var å gi best mulig behandling for pasienter med covid-19. I løpet av kort tid laget vi et tverrfaglig felleskap og fikk på plass prosedyrer og helhetlige pasientforløp.

Vi har fortsatt tett og god dialog med økende tillit mellom ansatte i kommunene og ved sykehuset. Nå jobber vi spesielt sammen om hvordan vi best tar vare på de mest sårbare pasientene. Samarbeidet har ført til forutsigbarhet og trygghet for pasienter, pårørende og helsepersonell på tvers av sektorene."

Jeg blir så glad for å høre dette! For det er akkurat dette jeg ønsker å få til.

Heldigvis hører jeg at håndteringen av pandemien har ført til et forsterket samarbeid også mellom andre sykehus og kommuner.

Sykehuset Østfold har hatt et veletablert samarbeid med kommunene i mange år allerede, og opprettet et eget Pandemiråd med ukentlige møter for å håndtere koronasituasjonen.

Sykehuset i Vestfold har fått en forsterket dialog med sykehjemslegene.

Diakonhjemmets smittevernteam bistår direkte med rådgivning til sykehjemmene og hjemmetjenestene i et utvidet samarbeid som de kaller Diakonhjemmet Omsorg.

Avdelingsoverlege Bjørn Brandsæter ved Lovisenberg forteller om tettere samarbeid og bedre løsninger, også imellom sykehusene:

"Fagfolk har vært avhengig av å hjelpe hverandre under pandemien. Det har vært verdifullt å kunne diskutere kompliserte pasienter med legene på Rikshospitalet og Ullevål sykehus, som også har overtatt covid-pasienter som har trengt særlig avansert behandling," sier han.

I koronakrisen har enda flere enn før erfart hvor avhengig vi er av hverandre og at den andre også må lykkes med sin jobb – slik at vi i felleskap hjelper pasientene.

Da Verdens helseorganisasjon erklærte spredningen av koronaviruset for en pandemi den 11. mars, var sykehusene våre nødt til å øke kapasiteten for de mest alvorlig syke pasientene.

Dette stilte krav til omstilling i helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet var raskt ute med en veileder for prioritering av helsehjelp under pandemien. Det ble tidlig kommunisert at pasienter i størst mulig grad skal behandles på sitt lokalsykehus, og at pasienter i sykehjem som blir syke med Covid-19 i størst mulig grad bør behandles på sykehjemmet.

Det er fordi de eldste og mest skrøpelige covid-19 pasientene i de aller fleste tilfeller er best tjent med å bli på sykehjemmet og ikke vil ha nytte av intensivbehandlingen som gis på sykehusene. Vi kan gi dem den beste behandlingen der de er.

Smertelindring, intravenøst og oksygen dersom de trenger det.

Samtidig slipper de den belastningen som flyttingen er for dem. Selvfølgelig alltid etter en individuell vurdering. Legedekningen på sykehjemmene gjør det mulig.

Flere sykehjem har laget egne covid-19-enheter. Dette er ikke noe sykehjemmene er vant til, eller har rutine på. Men det er noe de har tilegnet seg kunnskap om.

Det som derfor er et viktig grep i helsefellesskapene er at det ikke bare er ledere som møtes, men også fagfolkene.

Det er fagfolkene i sykehusene, kommunene og fastlegene som er tettest på og vet hva pasientene trenger.

Det er en styrke for tjenestene å ha dette nettverket.

Kommunene har kunnet gi denne pasientgruppen god behandling.

Det har ført til færre innleggelser på sykehuset. Det viser at sykehjemmene kan.

Tormod Isaksen på 73 år fikk korona mens han var innlagt på sykehuset i Hammerfest, og ble overført til isolasjon på kommunens egne smitteenhet på Rypefjord sykehjem. Til VG sier Tormod:

– Det er jo litt trist å være her alene, men betjeningen har vært enestående. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg rømt, sier Tormod til VG.

***

Bruk av telefon- og videokonsultasjon har hatt stor betydning for å begrense smittespredning.

Samtidig har mange pasienter opplevd at de har fått bedre og mer tilgjengelige tjenester.

Dette gjelder ikke minst utsatte barn og unge.

Ved Sykehuset i Vestfold gjennomfører inntaksteam i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling nå de aller fleste vurderingssamtalene digitalt. Klinikkleder Inger Meland Buene forteller:

"Ved å gjøre disse samtalene digitale, kan vi også koble på fastlege, helsesykepleier og andre i samme møte. Det oppleves som en stor forbedring, og noe vi kommer til å fortsette med. Både ungdommene og foreldrene gir uttrykk for at det er fint å ha mulighet for videokonsultasjon. Det er en god løsning for dem med lang reisevei, og bidrar til mindre fravær fra skolen."

I Helse Møre og Romsdal har videokonsultasjoner bidratt til et bedre tilbud og bedre samarbeid på tvers. Alle de fire sykehusene har nå videorom. Det gjør for eksempel at barn i Molde kan få gjort undersøkelser på sykehuset der, og etterpå kobles opp med spesialister i Ålesund fra videorommet. 11-årige Mattis Reine Ruset fra Molde sier:

«Jeg sparer masse reisetid, samtidig som jeg får hjelpen jeg trenger. Jeg syns det er enkelt å bruke videorommet. Med store bilder og god lyd, føles det som legen er i samme rom som meg.»

Med virusutbruddet har helse- og omsorgstjenesten tatt et kjempesteg fremover når det gjelder digital dialog med pasienten.

Denne positive utviklingen ønsker jeg skal fortsette, selv når vi er gjennom koronakrisen.

I årets budsjett gir vi digitaliseringen i helse- og omsorgstjenesten et historisk løft.

Samtidig vil jeg i 2021 for første gang sette et mål for sykehusene våre om at minst 15 % av konsultasjonene skal gjennomføres på telefon eller video.

Det vil fortsatt være behov for fysisk kontakt mellom helsepersonell og pasient.

Dette er derfor ikke et mål om å få flest mulig digitale konsultasjoner.

Det er et mål for å få best mulig konsultasjoner for pasientene. 

Kompetanse: Ledelse, omdisponering av helsepersonell og forskning

Kompetansen hos ansatte i sykehusene, og spesielt spesialsykepleiere og leger, har bidratt til at vi har håndtert pandemiens utfordringer på en god måte. Samtidig erfarer flere at denne kompetansen er en knapp ressurs.

Ved Akershus universitetssykehus har de gjort et grundig arbeid med å lage gode planer for å mobilisere og lære opp personell. 1300 personer kan omdisponeres til områder og oppgaver de normalt ikke gjør. Viseadministrerende direktør Jørn Limi forteller:

"Vi har bygget opp kompetansen i intensivavdelingen, akuttmottaket og sengeområder med covid-19-pasienter. Planene skal bidra til en god balanse mellom beredskap og ordinær pasientbehandling. Dette har bidratt til en større forståelse for hvordan vi i sykehusene må tenke i fellesskap rundt de utfordringene vi står overfor."

Innspillene jeg har fått fra sykehusene er at bruk av simulering og internopplæring innenfor for eksempel intensivbehandling har vist seg å være nyttig og svært kjærkomment. Over 3000 ansatte har gjennomført internopplæring i intensivbehandling av covid-19-pasienter.

Helseregionene har også utviklet et nasjonalt internopplæringsprogram for sykepleiere i intensivbehandling av disse pasientene, og utarbeidet konkrete teambaserte planer som kan brukes i en krisesituasjon.

Det er klart internopplæringen ikke erstatter kompetansen til en intensivsykepleier. Men dette er nødvendig dersom en raskt må mobilisere for høyere intensivkompetanse ved en pandemi-topp. På denne måten kan helseregionene raskt øke intensivkapasiteten i krisesituasjoner. Men det gir også ny erfaring med hvordan vi kan legge til rette for kontinuerlig kompetansepåfyll. Vi skal lære hele livet. Simulering og felles programmer for kompetanseheving bør kunne brukes også som en del av kompetanseutviklingen i hverdagen.

Men pandemien har også tydeliggjort noe vi har visst lenge – at vi mangler, og kommer til å mangle flere, intensivsykepleiere. Dette er en mangel som ikke oppsto med pandemien, men ble enda mer akutt.

Derfor har jeg har bedt dere i sykehusene om å opprette minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie.

Samtidig får dere i oppdrag å styrke arbeidet for å rekruttere, utdanne og beholde intensivsykepleiere. Dette skal helseregionene planlegge for på kort, mellomlang og lang sikt. Metoden for planlegging skal også kunne brukes for andre grupper.  

Dere får også beskjed om å utrede det fremtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet i sykehusene. Organisering, utstyr og sammensetningen av kompetanse skal inngå i utredningen. Den skal også ta hensyn til variasjoner i behov ved forskjellige intensivenheter. 

***

Pandemien har vist oss hvor viktig kunnskap er når en krise inntreffer. Når vi møter en helt ny sykdom, mangler vi kunnskap om hvordan den spres, hvordan den kan forebygges og hva som er beste behandling. Må vi utvikle nye legemidler? Eller kan et legemiddel vi allerede bruker til noe annet ha effekt på sykdommen? Hvilke vaksiner er trygge og gir god beskyttelse til ulike grupper?

Vi har også fått øynene opp for at forskning og kunnskapsutvikling må være en del av beredskapen vår, og at forskning raskt kan mobiliseres i en krise.

Men det krever at vi har sterke kunnskapsmiljøer som responderer og at systematisert innsamling av klinisk data må være normalen.

Sammen med næringslivet har forskere i den offentlige sektoren bidratt til å bygge kunnskap, prøve ut medisiner og dokumentere hvordan pasienter kan behandles når de kommer på sykehus. 

Vi har også bidratt med ny kunnskap internasjonalt. 

Endring av liggestilling kan være én av forklaringene på at flere har overlevd koronaviruset i Norge. Leger ved Ahus har publisert en studie som viser veldig god overlevelse hos deres intensivpasienter. Å snu pasienter til mageleie var sentralt i deres behandling og har vist seg svært gunstig.

Erfaringene til de norske legene er tilgjengelig for intensivbehandlere verden over, og kan være med på å redde enda flere liv.

Da Verdens helseorganisasjon startet en internasjonal studie for å vurdere de mest lovende behandlingene for covid-19, Solidarity-studien, var Norge med fra starten. Her har norske sykehus bidratt til sikker kunnskap om at flere medisiner som fikk mye medieoppmerksomhet i starten av koronapandemien, ikke virker, men tvert imot kan skade pasientene. 

***

Selskapet Imatis har siden 2008 levert verktøy for digital samhandling til helse- og omsorgstjenestene. For pasienter og ansatte har verktøyet blant annet bidratt til bedre pasientforløp og arbeidsflyt. For Imatis har det betydd avtaler for over 100 millioner kroner. Nå utvikler Imatis også en digital beredskapsløsning for å dekke behovene for oversiktlig, enkel og effektiv kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell som koronapandemien skaper lokalt og nasjonalt.

Jeg ønsker mer samarbeid som dette mellom tjenestene og næringslivet. Samarbeid som kommer begge parter til gode.

Forskning, innovasjon og samarbeid mellom helsenæringen og dere i sykehusene høyt prioritert i budsjettet for 2021 og i oppdraget for året. 

Målet er en helsetjeneste som tilbyr enda bedre og mer tilpasset behandling til den enkelte pasient.

IMPRESS-studien er et viktig samarbeidsprosjekt med dette målet for øyet. Her skal sykehusene i Norge samarbeide med legemiddelindustrien, for å se om avanserte genetiske undersøkelser av den enkelte kreftsvulsten kan bidra til ny behandling. Her har alle sykehusene muligheten til å være med. I år er det satt av 65 millioner kroner til å etablere moderne avansert genetisk diagnostikk og til nytt utstyr for gensekvensering. Det vil gjøre det mulig for mange flere pasienter å få persontilpasset behandling og delta i kliniske studier i Norge.

Vi har akkurat lagt frem en Nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Målene er ambisiøse: Vi har satt som mål å doble antall kliniske studier innen 2025. Flere pasienter skal få delta i kliniske studier. Og kliniske studier skal være en integrert del av behandlingstilbudet til pasienter. 

Dette skal gjøre fagmiljøene bedre i stand til å ta i bruk ny kunnskap, og bidra til at flere pasienter får muligheten til å prøve ut ny, lovende behandling.

Koronasykdommen har fått fortgang i forskning og innovasjonskraft i tjenesten, samarbeidet med helsenæringen som ellers ville tatt mange år. Dette har bidratt til å få på plass smittevernutstyr, forbedre behandlingstilbudet og å utvikle vaksiner. Dette skaper nye lønnsomme næringer, samtidig som veien er blitt kortere for å få til samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Men først og fremst gir det helsepersonell og pasienter tilgang på utstyr og behandlinger vi ellers ikke ville hatt.

Styringsmål

I dag får dere oppdragsdokumentet av meg, med mål og oppdrag for 2021.

Jeg mener det er nødvendig å tenke langsiktig om oppdragene og styringsmålene for 2021.  Oppdragsdokumentet innleder derfor med tre velkjente mål. 

• Jeg vil at dere skal jobbe systematisk og godt for å redusere unødvendig venting og variasjon. Her har jeg styrket sykehusbudsjettene slik at dere skal få ta igjen opphopning under pandemien og redusere ventetidene ytterligere.
• Jeg vil at dere skal fortsette å prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
• Og så vil jeg at dere skal jobbe enda mer systematisk med å innføre tiltak som kan forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Disse målene er tett knyttet til visjonen jeg har som øverste leder for helsetjenesten.

En visjon jeg har jobbet sammen med dere lenge om å skape.

Det vet dere – det er pasientens helsetjeneste: Vi skal møte pasientene i samme øyehøyde og spørre "hva er viktig for deg?".

Først da kan vi bidra til at den enkelte kan mestre sitt liv – med de sykdommer, skader og utfordringer som livet bringer med seg.

Tvang, straff og skam er til hinder for god helse. Hvem kan svare ærlig på spørsmålet "hva er viktig for deg?" med trusselen om straff eller tvang hengende over hodet?

Derfor skal regjeringen snart legge frem en historisk rusreform for Stortinget, der vi går fra å straffe mennesker til å hjelpe mennesker.

Bruk og besittelse av ulovlige rusmidler skal bli møtt med tilbud om hjelp, ikke straff.

Målet er å bygge ned terskelen for å nå frem med hjelp og fjerne stigmatiseringen.

Vi kommer også til å følge opp tvangslovsutvalgets arbeid. De har foreslått store og omfattende endringer for helsetjenesten som griper dypt inn i måten vi hjelper på. Jeg vet mange er bekymret for om vi er forberedt på disse endringene. Derfor kommer vi før sommeren til å sende ut et høringsnotat der vi inviterer til å gi innspill til hva som må til for at vi skal lykkes med endringene. I notatet vil det gå frem hvordan vi i departementet vurderer de sentrale lovforslagene. En slik reform som utvalgets lovforslag innebærer, krever tid og forankring i tjenesten – det skal vi ta oss tid til – slik at vi oppnår målene som jeg er sikker på at de fleste deler - nemlig at tvang bare skal brukes når det er helt nødvendig.

Avslutning

Kjære alle sammen,

Forskere, næringsliv og offentlig sektor verden over har jobbet knallhardt sammen, og vi fått godkjente vaksiner i rekordfart.

Det gjør at vi nå er i gang med å vaksinere befolkningen.

De mest sårbare pasientene prioriteres først. Deretter står helsepersonell høyt på listen. Fordi nå vet vi at vaksinen reduserer risikoen for alvorlig sykdom hos de som blir smittet, men vi vet ikke enda om den beskytter mot smittespredning.

Vi vil snart også trolig få godkjent nye vaksiner, som kanskje har andre egenskaper.

Jeg vil takke alle som har stått på for å raskt få på plass et stort og krevende vaksinasjonsprogram, som også er fleksibelt for nødvendige endringer.

Etter hvert kan vi lette på tiltakene. Vi kan møte familie og venner, og gi hverandre en etterlengtet klem.

Kanskje det til og med blir en sommerfest i år?

Dette gir oss et løft, det gir oss energi.

Vi er på vei ut av koronakrisen.

I løpet av 2021 gjelder det at vi sammen lager en ny normal for helsetjenesten vår. For 2020 har forandret oss. På noen områder vil vi at pandemien skal hjelpe oss til varige endringer.

Du er med på å påvirke dette.

Nå vet vi hva helsefelleskap handler om.

Og vi vet at vi kan tilby flere tjenester der pasienten bor.

Men først og fremst har vi igjen fått bevist at vårt sterkeste kort er dere som jobber i helsetjenesten og deres kompetanse.

I året som kommer skal vi etterhvert legge pandemien fra oss, vi skal sammen jobbe med å redusere de negative langtidsvirkningene hos pasienter og samfunn – og så skal vi ta vare på det vi har lært.

Ny kunnskap gjør at vi ikke skal tilbake til hverdagen slik den var før pandemien.

Vi skal stødig fremover.

Kjære alle sammen,

Sammen er vi på vei ut av koronakrisen.

Vi skal gå det siste stykket sammen, også.