Syria og folkerettslig anerkjennelse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 30.03.2017
Spørsmål fra NTB til Utenriksdepartementet og svar gitt fra statssekretær Marit Berger Røsland vedrørende Syria og folkerettslig anerkjennelse.
Spørsmål: Anerkjenner Norge folkerettslig Syria som en suveren stat og president Bashar al-Assad som landets rettmessige statsoverhode?
- Norge anerkjenner selvsagt Syria som en suveren stat, og vi har fra norsk side konsekvent forholdt oss til at det er Assad-regimet som i folkerettslig forstand representerer staten Syria overfor verdenssamfunnet.
Spørsmål: Norge anerkjente i 2012 den syriske opposisjonsalliansen Nasjonalkoalisjonen som legitime representanter for det syriske folk. Hva er status i dag?
- Da den daværende norske regjeringen ga støtte til den syriske nasjonalkoalisjonen i 2012, var dette uttrykk for at man anså Nasjonalkoalisjonen som en legitim representant for det syriske folk. Samtidig ble det gjort klart at dette ikke innebar noen anerkjennelse i folkerettslig forstand. Norge har ingen tradisjon for å folkerettslig anerkjenne regjeringer, vi forholder oss til dem. Konflikten har utviklet seg betydelig siden 2012. Norge har lenge ment at det ikke vil bli varig fred med Assad som president og at konflikten må løses gjennom en politisk prosess.
Spørsmål: Du synes å tegne et skille mellom den USA-lede koalisjonens støtte til irakiske myndigheters krigføring mot væpnede opprørere (i Mosul), og Russlands støtte til syriske myndigheters krigføring mot væpnede opprørere (i Aleppo). Er dette etter departementets oppfatning et folkerettslig skille, eller er det et uttrykk for politisk sympati / antipati, all den tid begge intervensjoner skjer på invitasjon fra nevnte lands myndigheter?
- Hvert eneste tap av siviles liv i kamphandlingene i Syria og Irak er ett for mye. Uansett hva som forårsaket det. Når dette er sagt, og som allerede svart til NTB; mener vi det blir feil å sette bombingen av Aleppo i samme kategori som det tragiske tapet av sivile liv i forbindelse med koalisjonsoperasjoner. I kampene om Aleppo gikk Assads styrker ifølge rapporter fra FNs undersøkelseskommisjon for Syria direkte til angrep på sivile, sykehus, medisinsk personell, humanitære arbeidere, skoler og sivil infrastruktur. Det er anslått at Assad-regimet brukte 13.000 tønnebomber i 2016 i Syria, svært mange av disse mot sivile områder i Aleppo. Videre er det verdt å nevne at terrororganisasjonen Isil har tatt titusener av sivile som menneskelige skjold, og minelagt vanlige boliger og infrastruktur i Mosul og ellers i Irak. Dette gjør koalisjonens offensiv mot Isil i Mosul svært krevende.
Spørsmål: Amnesty International påpeker i dag at beviser de har innhentet i Mosul "points to an alarming pattern of U.S.-led coalition airstrikes which have destroyed whole houses with entire families inside" og slår videre fast at "any failure to take precautions to prevent civilian casualties would be in flagrant violation of international humanitarian law". Føler Norge seg fortsatt trygge på at koalisjonen gjør sitt ytterste for å unngå feilbombing og tap av sivile liv, og at "koalisjonen legger stor vekt på at kampen føres i tråd med humanitærretten", slik du opplyste til oss i går?
- Som svart til NTB i går; koalisjonen må gjøre sitt ytterste for å unngå feilbombing og tap av sivile liv. Norges holdning er klar, og vi tar det jevnlig opp med våre koalisjonspartnere. Det er viktig at det i etterkant av sivile tap settes i gang undersøkelser for å avdekke hva som har skjedd. USA har sagt at de vil etterforske de tilfellene der har vært involvert.
Spørsmål: Føler Norge seg trygge på at koalisjonen er i stand til å gjennomføre en uhildet gransking av påstander om egne brudd på krigens folkerett, eller støtter Norge et krav om uavhengig gransking?
- Ifølge internasjonal humanitærrett er det primært statene selv som har ansvaret for å undersøke denne type hendelser, og eventuelt igangsette straffeforfølgning der det er mistanke om straffbare forhold. Dette sikrer at ansvaret ligger hos den staten som har tilgang til alle berørte personer i kommandokjeden, og all relevant informasjon. Fra amerikansk side har man gjort det klart at de vil sette i gang undersøkelser av hendelsene.
Spørsmål: Er det etter departementets oppfatning et folkerettslig skille mellom den USA-lede koalisjonens støtte til irakiske myndigheters krigføring mot væpnede opprørere i Mosul, og Russlands støtte til syriske myndigheters krigføring mot væpnede opprørere i Aleppo?
- Det folkerettslige utgangspunktet som er knyttet til de alminnelige reglene om bruk av militærmakt, herunder i FN-pakten, har ikke vært trukket i tvil. Vår kritikk mot Assad-regimet er knyttet til de mange rapporter vi har fått om omfattende og grove brudd på den internasjonale humanitærretten, bl.a. fra FNs undersøkelseskommisjon for Syria. Her rapporteres bl.a. om et stort antall direkte angrep mot egen sivilbefolkning, sykehus, medisinsk personell, humanitære arbeidere og en rekke andre handlinger som kan være å anse som krigsforbrytelser fra regimets side.