Ta kompetansen i bruk

Kjære alle sammen!

Eller kanskje jeg skal si kjære formuesforvaltere!

Dere som jobber med HR jobber jo med den største formuen vi har her i landet – nemlig menneskene.

Vi snakker ofte om at vi er et rikt land.

Og det stemmer jo.

Når vi snakker om dette – tenker nok de fleste på oljefondet og alle milliardene som står der.

Men det er ikke oljefondet som er landets største formue.

Det er befolkningens arbeidskraft.

Den norske befolkningens arbeidskraft utgjør 65 prosent av landets nasjonalformue.

Finanskapitalen utgjør bare 15 prosent.

Naturressursene ikke mer enn 5 prosent.

Vi må forvalte denne store formuen klokt.

For mangelen på arbeidskraft og kompetanse øker på samme tid som vi blir flere eldre – men ikke flere yrkesaktive.

Vi snakker mye om hvor viktig det er å skaffe riktig kompetanse til arbeidsplassene.

Vi burde snakke mer om hvor viktig det er å utvikle kompetansen til arbeidstakerne som allerede er der. 

Tidligere tok vi en utdanning som skulle vare hele livet.

Slik er det ikke lenger.

Gamle jobber forsvinner og nye oppstår.

Arbeidslivet og kompetansebehovene endrer seg så raskt at utdannelser går ut på dato.

Vi må oppdatere kompetansen vår for å kunne gjøre jobben.

Eller skaffe oss helt ny kompetanse for å gjøre en helt ny jobb.

Vi må lære hele livet.

Hele yrkeslivet.

Det ser ut som om mangelen på arbeidskraft har ført til økt bevissthet om kompetanseheving på arbeidsplassene.

NHOs kompetansebarometer viser at andelen bedrifter som mener dette er viktig har økt markant.

I flere av de store bransjeforeningene sier rundt 90 prosent at det viktigste grepet for å dekke eget behov for kompetanse, er å heve kompetansen til egne arbeidstakere.

Det er veldig bra!

Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for livslang læring.

Det er i hovedsak arbeidslivet som har ansvaret for læringen og kompetanseutviklingen som skal skje der.

Men myndighetene må legge til rette.

Derfor satser regjeringen på mer desentraliserte og fleksible utdanningstilbud på høyskoler og universiteter for å gi flere mulighet til å ta etter- og videreutdanning.

Derfor vil regjeringen – i samarbeid med partene – utvikle en kompetansereform som skal handle om hvordan vi skal opprettholde og videreutvikle kompetansen i arbeidslivet.

Et utvalg med bred representasjon fra partene i arbeidslivet skal legge fram forslag til en slik reform om noen måneder.

Utvalget skal komme med forslag som favner alle grupper i arbeidslivet og alle utdanningsnivåer.

 Å bruke kompetanse klokt handler også om å ta i bruk og utvikle kompetansen til dem som står utenfor arbeidslivet.

 Arbeidsmarkedsmeldinga som jeg nylig la fram handler om dette.

 600.000 mennesker står i dag utenfor arbeid og skole.

Mange av dem ønsker å bruke kreftene sine i arbeidslivet.

Vi må vi gi dem opplæring som gir jobb.

Kompetanse som det er behov for i arbeidslivet.

Derfor vil vi øke bruken av NAVs opplæringstiltak.

Vi vil gjøre opplæringstilbudet mer fleksibelt slik at flere får mulighet til å delta og skaffe seg formell kompetanse.

Denne opplæringen bør i større grad skje på arbeidsplassene.

Det fungerer ofte godt – både for arbeidssøkere som strever med å finne seg til rette i et klasserom og for arbeidsgivere som kan tilpasse opplæringen til kompetansen og behovene de har. 

Opplæringen må tilpasses den enkeltes forutsetninger.

Noen kan ta fagbrev eller svennebrev.

For andre kan veien fram til et fagbrev være for lang og krevende.

De må få tilbud om andre former for opplæring

Å satse på arbeidstakernes kompetanse gjør dem ikke bare til mer kvalifisert arbeidskraft – men også mer stabil arbeidskraft.

Det er en investering som lønner seg!

Både for arbeidstakerne og arbeidsgiverne.  

I arbeidsmarkedsmeldinga sier regjeringen at vi vil styrke bruken av arbeidsmarkedstiltak for å få flere i jobb og gi arbeidsplassene kompetansen de trenger.

NAV har en rekke tiltak på dette området.

Lønnstilskudd og mentortilskudd.

Opplæring og oppfølging.

Rådgiving og tilrettelegging.

Et viktig mål i arbeidsmarkedsmeldinga er å gjøre virkemidlene bedre tilpasset den enkelte brukerens behov og enklere å ta i bruk for arbeidsgivere.

Mange arbeidsplasser – spesielt i privat sektor – er gode på å inkludere og gode på å ta i bruk NAVs tiltak.

Men mange arbeidsplasser – spesielt i offentlig sektor – bør bli bedre på å inkludere og bedre på å bruke tiltakene.

Regjeringen vil ha et krafttak for unge som har havnet på utsida.

Andelen unge uføre har fordoblet seg de siste ti årene.

Over 100.000 unge mennesker står utenfor arbeid og skole.

Det kan vi ikke – og skal vi ikke – leve med.

Unge mennesker trenger å bruke evnene sine og kreftene sine i fellesskap med andre.

Fellesskapet trenger evnene og kreftene deres.

Mange unge som står utenfor arbeidslivet har aldri vært i jobb.

De har derfor ikke rett på dagpenger.

For å få penger til å leve av må de ha sosialhjelp eller ytelser knyttet til en diagnose – som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Det kan svekke innsatsen og motivasjonen for å komme i jobb og øke presset på å dokumentere at de er syke.

De unge må få vise hva de kan.

Ikke bevise at de er syke.  

Regjeringen vil derfor prøve ut et arbeidsrettet ungdomsprogram med inntektssikring som ikke er knyttet til de unge har en diagnose – men at de er aktivitet.

Formålet med programmet er å øke overgangen til arbeid og utdanning og begrense tilstrømmingen til helserelaterte ytelser.

Vi vil gjennomføre et forsøk med fireårig lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter unge som står langt unna arbeidslivet og er i fare for å bli uføretrygdet – eller som allerede er det.

Det vil gi større forutsigbarhet både for deltakeren og for arbeidsgiver.

Dette tilskuddet kan suppleres med oppfølging og opplæring.

Vi vil utvikle tilbud med opplæring på arbeidsplassene for unge som strever med å gjennomføre vanlig skolegang.

Når en person blir innvilget uføretrygd stopper den arbeidsrettede oppfølgingen.

Men vi vet at flere unge med uføretrygd ønsker å prøve seg i arbeidslivet etter at det har gått noe tid.

Vi vil derfor vurdere om unge med uføretrygd skal bli kontaktet og få tilbud om hjelp til å komme i arbeid hvis de ønsker det.  

Mange unge som har falt på utsida strever på flere områder.

De strever med psykiske plager, de strever med å finne seg til rette på skolen og de strever med å komme inn i arbeidslivet.

Derfor må NAV samarbeide tettere med helsetjeneste, skole og arbeidsgivere.

Kjære venner.

Vi er alle formuesforvaltere.

For å forvalte den store menneskelige formuen vår godt må vi gjøre to ting – og vi må gjøre det sammen:

Vi må utvikle kompetansen til dem som står i arbeid og vi må utvikle kompetansen til dem som står utenfor arbeid.

Virksomhetene jeg nå skal snakke om – er gode eksempler på dette!

Den ene tenker nytt og utvikler kompetansen til egne ansatte.

Den andre tenker nytt og utvikler kompetansen til mennesker som har stått utenfor arbeidslivet i lang tid.

Vi har kommet til dagens høydepunkt!

Jeg har nemlig fått æren av å overrekke HR Norges Kompetansepris til årets vinner og hedre en av finalistene.    

Først – til priskomiteens hederlige omtale:

"Priskomiteen i HR Norges Kompetansepris 2024 ønsker å gi hederlig omtale til en av årets finalister for deres innsats i å finne og ta i bruk ny teknologi og prosesser på måter som både øker kompetanse, engasjement og resultater og i tillegg minsker turnover i deres virksomhet. 

Finalisten har tatt i bruk ny teknologi som måler kandidatens relevante kompetanse for stillingen i rekrutteringsprosessen. Gjennom det har de tatt CV og søknad ut av ansettelsesprosessen. Med det åpner de for en enklere og mindre tidkrevende rekruttering for alle parter. Dette åpner for likere muligheter og har vist seg å være mer treffsikkert. 

Gjennom spillbasert trening i både onboarding og videre opplæring har de strukturert samarbeidet mellom leder og ansatt, og skaper engasjement og motivasjon for læring.  Dette sikrer rask og effektiv læring i ferdigheter som trengs for å løfte resultatene.  

De imponerer ved hvordan de gjennomgående involverer sluttbrukere for å fange opp behov for justeringer, sikre eierskap og øke engasjement for deres løsninger og bidrar til læringskultur. 

Godt arbeid med læringskultur kan gi langsiktig gevinst. Og denne imponerende finalisten i 2024 vant faktisk HR Norges Kompetansepris i 2004. Den gang het de Statoil Detaljhandel. 

Nå i 2024 er de fortsatt fremoverlente og har et imponerende arbeid. Priskomiteen ønsker å berømme Circle K for deres helhetlige kompetansearbeid! Gratulerer med solid finaleplass!" 

Så til selve prisen:

Her er juryens begrunnelse til vinner av Kompetanseprisen 2024:

"HR Norges Kompetansepris 2024 tildeles en virksomhet som har imponert med sine nytenkende og fremtidsrettede grep innen læring og utvikling.  

Gjennom sitt arbeid skaper de sosial bærekraft og gir oss et bredere syn på rollen virksomheter kan ta i samfunnsutviklingen. Priskomiteen mener deres kompetansearbeid er til inspirasjon og et eksempel til etterfølgelse som fortjener å hedres med denne prisen. 

HR Norge opplever i sitt arbeid og kontakt med medlemmer at det er stadig flere virksomheter som ønsker å tenke nytt rundt kompetanse og ta grep for å ta arbeidskraftreserven i bruk. Hvordan de skal gå frem er imidlertid litt uklart for de fleste.  Vi ønsker med dette å løfte et svært godt eksempel som kan være til nytte for andre som ønsker å bidra i tråd med regjeringens satsning. 

Priskomiteen trekker frem hvordan årets vinner har utvidet synet på kompetanse til noe bredere enn kun formelle kvalifikasjoner, og hvordan de har tatt grep for at alle kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet. Ved god og tilpasset oppfølging, samt strukturert samarbeid mellom relevante aktører som NAV, helse, arbeidsgiver og flere, har de fått til å skape store gevinster for den enkelte som har fått ta del i opplæringen. De skaper også kompetente arbeidstakere som det er behov for i norsk arbeidsliv. 

Årets vinner har gjennom sitt arbeid så langt bidratt til at 80 personer har gått fra utenforskap til faste ansettelser. De har også ryddet opp i en bransje som har vært preget av mye svart arbeid, -og har til og med gått foran for å skape et nytt fagbrev! 

Nå fokuserer de på å skalere denne kompetansemodellen til flere fagområder og deler av konsernet. De har etablert to nye arenaer internt med egne kompetansemodeller, -og er i gang med å bistå andre virksomheter i å skalere tilsvarende modeller inn i nye bransjer. 

Vinneren av HR Norges Kompetansepris 2024 er Aars og Møller Medvind.

Gratulerer med Kompetanseprisen 2024! "