Tale på Jernbaneforum 2025

Tusen takk for invitasjonen!

Overskriften på denne bolken er altså «Hva er nytt siden sist»? Det er faktisk ganske mye – i jernbanesektoren, men også i verden for øvrig.

Vi kan ikke gå inn på alt dette. Men jeg er nødt til å nevne den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Nylig ble regjeringen og partiene på Stortinget enige om å øke støtten til Ukraina i år med 50 milliarder kroner.

I den urolige tiden vi lever i er det også startet en storstilt opptrapping av satsingen på vårt eget forsvar. Og det vil få konsekvenser for hva vi kan bruke av penger på andre samfunnsformål.

Uansett mener jeg at innretningen vi har for jernbanen i ny NTP, som vi la frem i fjor, er klok. Da tenker jeg ikke minst på grepet med å dreie satsingen fra utbygging til vedlikehold og fornyelse.  

Vi må få jernbanen til å fungere bedre for både passasjerer og vareeiere. Vi må få flere tog til å komme og gå når de skal.  

Vi har fått stadige påminnelser om hvor viktig det er å ta godt vare på infrastrukturen. Blant annet på grunn av klimaendringer og ekstremvær. Alle husker konsekvensene for person- og godstransporten da Randklev bru kollapset etter ekstremværet Hans.  

Og nå er Dovrebanen er stengt ved Otta på grunn av skader på jernbanebrua etter stor isdanning og mye vann i Ottaelva.

Prioriteringen av vedlikehold i NTP fulgte vi opp i årets budsjett. Der er bevilgningen til drift og vedlikehold økt med 26 prosent fra i fjor. For fornying av infrastrukturen er økningen på 38 prosent.

For å kunne gjennomføre satsingen på vedlikehold og fornyelse, er det behov for mer tid i sporet. I januar sendte vi derfor på høring et forslag til regelverksendringer som skal legge til rette dette, samtidig som det påvirker brukerne av jernbanen minst mulig.

Jeg vil også minne om rapporten vi fikk fra Jernbanedirektoratet før jul. I den var det 50 tiltak som skal bidra til bedre punktlighet. Veldig mange av aktørene i sektoren ga innspill.

Det fine er at noen av disse tiltakene også kan gi god effekt på kort sikt. Et eksempel på dette er bedre vinterberedskap til perioder med stort snøfall. Håndteringen av store snømengder har da også vært mye bedre etter nyttår enn den var på starten av fjoråret.

Noe annet vi skal glede oss over, er at det var «all time high» i antall togreiser i fjerde kvartal i fjor. Hele fjoråret var på nivå med rekordåret før pandemien. Vi håper selvsagt at den den positive utviklingen fortsetter, slik at vi stadig får nye rekorder. .

Så bygges det jernbane over hele landet. Det pågår flere prosjekter, ikke minst på InterCity-strekningene på Østlandet. Som skal gi flere avganger og raskere reiser.

Og nå går vi altså i gang med megaprosjektet Arna-Stanghelle på Vestlandet, som vil gi redusert reisetid, plass til flere tog – og ikke minst – sikrere transport i et rasutsatt område.

Det er selvsagt ikke bare kvaliteten på infrastrukturen som avgjør om passasjerene får et godt togtilbud. Gamle tog er oftere årsak til forsinkelser og innstillinger i togtrafikken enn nye.

Og akkurat nå har vi en del materiell som ideelt sett burde vært byttet ut for flere år siden.  Det er bestilt nye lokal-, region- og fjerntog.

Vi ser veldig frem til at de første nye togene settes i trafikk neste år – på lokaltogstrekninger her i Oslo-området. Da skal tilbudet bli bedre. I tillegg til færre forsinkelser og innstillinger, vil det plass til flere passasjerer om bord på de nye togene.

Det er cirka tre og et halvt år siden vi overtok regjeringskontorene. Da hadde den forrige regjeringen omorganisert, splittet opp og innført konkurranseutsetting i jernbanesektoren – med private aktører.

Vi har vært tydelige på at det ikke var den riktige medisinen. Vi har derfor jobbet målrettet med endringer.

Jernbanen og togselskaper er samfunnskritisk infrastruktur. Det er etter vårt syn viktig med statlig kontroll.

Jeg vil nevne noen av grepene som er tatt på min vakt for å sikre at virksomhetene i jernbanesektoren trekker i samme retning. Slik at vi får en best mulig jernbane for passasjerer og næringsliv. 

Vi stanset konkurranseutsettingen av persontogtrafikken på Østlandet og avlyste konkurransene om drift og vedlikehold av infrastrukturen. Togtilbudet ble direktetildelt til Vy av Jernbanedirektoratet og Spordrift har vi tilbakeført til Bane NOR.

I fjor høst startet prosessen med å slå sammen Vy og Flytoget, ved at Flytoget skal bli et datterselskap av Vy. Det ble bestemt allerede i mars 2023 at kapasiteten som Flytoget bruker på jernbanen senest fra 2028 skal brukes til å styrke togtilbudet på Østlandet.

Å slå de to selskapene sammen skal gjøre det enklere og rimeligere å utvikle et bedre togtilbud for flest mulig reisende på hele Østlandet. Vi skal ta med oss det beste i de to selskapene inn i det nye togtilbudet.  

I tråd med Hurdalsplattformen har vi hatt en grundig gjennomgang av organisering og styring i jernbanesektoren.

Gjennomgangen viste at rolledelingen ikke har vært tilstrekkelig avklart. Styringslinjene har ikke vært godt nok koordinert, og det har manglet en helhetlig strategi for sektoren.

Vi har tatt flere kraftfulle grep for å styrke samhandlingen mellom oss i departementet, Jernbanedirektoratet og Bane NOR. Jeg tror nå at aktørene i sektoren trenger arbeidsro og tid til å få tiltakene til å virke. Og til å sette de økte bevilgningene til vedlikehold og fornyelse i arbeid.

Jeg vil avslutte der jeg startet, med de urolige tidene – den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette får ikke bare konsekvenser for forsvarspolitikken og samfunnssikkerheten. Det har også stor betydning for transportpolitikken og ikke minst for oppgavene til aktørene i sektoren.

Forflytning av personell og materiell betyr selvsagt veldig mye for forsvarsevnen. Og med både Sverige og Finland som nye NATO-medlemmer blir Norge viktigere som mottaks- og transittområde for allierte styrker og militært materiell.

Mens det tidligere var mest oppmerksomhet om transport langs nord-sør-aksen, har vest-øst-aksen fått økt betydning. Med andre ord mer grensekryssende transport, og her har vi fire baner inn til Sverige – Østfoldbanen, Kongsvingerbanen, Meråkerbanen og Ofotbanen.

I ny NTP har vi foreslått flere tiltak for godstransport på bane som samtidig ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet og militære transportbehov. Kryssingsspor er et av disse tiltakene.

Totalberedskapsmeldingen som regjeringen la fram i januar peker på at hver og en av oss – ja, det vil si hele samfunnet – har en rolle og et ansvar i Norges totalberedskap. Dette gjelder også i jernbanesektoren.

Det er viktig at vi alle samarbeider godt for å bidra til solid beredskap og sivil motstandskraft i Norge, og vi er godt i gang med å se på hvordan vi best kan arbeide sammen for dette framover. Og det skjer mye på dette feltet – både nasjonalt og internasjonalt. Jeg vil nevne tre eksempler. 

Like før jul la regjeringen frem et nytt rammeverk som skal styrke samhandlingen mellom forvars- og transportsektoren. Dette inkluderer etableringen av en fast faggruppe som årlig skal utarbeide en analyse av forsvarssektorens transportbehov til bruk i transportplanleggingen. Disse analysene skal være klare innen juni hvert år, og jeg ser frem til første leveranse i sommer.

Vi styrker det nordiske samarbeidet om militær mobilitet og beredskap i transportsektoren. Regjeringen har allerede begynt arbeidet med å dekke NATOs behov for enkelt å kunne flytte militære styrker over grensen fra Norge til Finland og Sverige – blant annet gjennom utvikling av strategiske korridorer for militær mobilitet i Nord-Norden.

Sammen med mine nordiske transportministerkolleger på mulighetene for å etablere en felles langsiktig strategi for viktige grensekryssende forbindelser.

Og i begynnelsen av denne uka var jeg også på uformelt EU-transportministermøte i den polske hovedstaden. Et av temaene der var hvordan man bedre kan koordinere forsvarsbehov med transportbehovene i transportsystemet.

I lys av at vi lever i en mer urolig tid kommer transportsystemets evne til å dekke behov for forsvar, sikkerhet og beredskap trolig til å få enda mer oppmerksomhet fremover.

Da setter jeg strek. Jeg håper ikke det er noen tvil om hva som er jobb nummer fremover. Det er at togene skal gå, og at de går til tiden. De som bruker jernbanen, skal møte et best mulig tilbud – enten det er passasjerer, vareeiere eller Forsvaret.

Takk for meg!