Tale på prisutdeling i Abelkonkurransen 2024

Kjære alle sammen!

Så kjekt å se dere! La meg starte med det aller viktigste - gratulerer så mye med finaleplass alle sammen!

Det er rett og slett veldig bra og veldig imponerende.

I kveld hyller vi mattetalentene i landet vårt. Og best i klassen, det er dere.

Jeg håper dere er stolte – for det har dere virkelig all grunn til å være.

Jeg skal være ærlig med dere. Dere har en ekstra imponert kunnskapsminister foran dere i dag.

Da jeg gikk på skolen, var jeg opptatt av å gjøre det bra i alle fag. Men akkurat i matte var det noe som ikke helt klikket.

Jeg jobbet hardt. Men på et tidspunkt var det så ille at moren min faktisk ringte til skolen og spurte «ka e det som skjer? Hun kan jo ingenting!».

Heldigvis fikk jeg hjelp fra flinke mattelærere – og jeg fikk hjelp fra mattesmarte klassekamerater, akkurat som dere.

Jeg jobbet og jobbet, og etter hvert fikk jeg dratt karakteren oppover.

Og dere - i dag er jeg til og med gift med en mattelærer.

*

Nettopp derfor blir jeg ekstra imponert over dere finalister i dag. Over hva dere har fått til og den jobben dere har lagt ned.

Dere har forstått hvor spennende det kan være å løse vanskelige matteoppgaver. Og dere gjør det godt.

Men vi gjør jo ikke matematisk problemløsning bare for gøy eller for karakteren på vitnemålet.  

Matematikk er en stor del av livene til oss alle sammen.

Uten matte - ingen mobiler. Ingen fly eller tog. Flere livsviktige medisiner hadde aldri eksistert.

Ved hjelp av matematikk bygger vi verdens dypeste tuneller, høyeste bygninger og lengste bruer. 

I Norge, kan vi takke realfagene for at vi temmet fossefallene og skapte et industrieventyr i landet vårt.

Med realfagskunnskap har vi bygget landet.

Og med realfagene skal vi fortsette å løse de store oppgavene foran oss.

Når vi skal utvikle ny teknologi, jobbe smartere, løse medisinske gåter og få fart på det grønne skiftet.

Alt dette vil kreve gode realfagshoder. Smarte problemløsere.

De som liker utfordringer. Og de som liker å gyve løs på matematiske problemer.

Med andre ord – vi trenger dere. Unge som brenner for realfagene og for matematikken.

*

Dessverre har vi sett en utvikling som bekymrer meg de siste årene.

Læringsresultater som burde gått opp, går ned.

De siste PISA-tallene viser at norske elever aldri har gjort det dårligere i matte.

Det er noe vi politikere og alle i skolen, må jobbe hardt for å snu.

Da er det utrolig fint å møte unge som dere.

Gode rollemodeller som viser hva som er mulig – og at matte kan være gøy.

Det er viktig at dere som er flinkest, får utfordret dere.

At dere får arenaer hvor dere får testet dere skikkelig, akkurat som her i Abelkonkurransen.

Og vi skal heie dere frem. 

*

Så håper jeg dere kan ta med inspirasjon og det dere har lært, tilbake til skolene deres. Kanskje har dere fått noen gode kontakter i løpet av de siste dagene også. 

Ikke vær redd for å vise engasjement i klasserommet.

Kanskje kan du vise sidemannen noen triks. Ofte kan det å forklare noe til andre, klargjøre mye for en selv.

Da lærer du mer, samtidig som du bidrar til at andre får føle på mestring og læring. Det er en veldig god følelse å bidra til.

*

Kjære alle sammen,

Niels Henrik Abel gjorde sitt viktigste arbeid da han var kun 22 år gammel. Hvem vet hva han kunne utrettet hvis han hadde levd lenger.

Dere finalister har bare så vidt begynt.

Jeg håper dere fortsetter å være nysgjerrige. Vær stolte av hva dere har fått til - og jobb videre.

Vi trenger gode matematiske problemløsere når vi skal møte det som venter oss i framtiden. Dere er allerede på god vei.

Igjen – gratulerer så mye!