Tildeling av Kongens fortjenestemedalje til Trond Blattmann og Lisbeth Røyneland

Kjære alle sammen, 
Kjære Trond og Lisbeth,

På vegne av regjeringen gratulerer jeg dere så mye med Kongens fortjenestemedalje for innsatsen som ledere av Støttegruppa etter 22. juli. 

Trond, du ble valgt til leder på gruppas stiftelsesmøte under en måned etter at du mistet Torjus – og ledet den fram til 2015.

Og Lisbeth, du ble med i styret i 2012, tok over etter Trond og har ledet gruppa de åtte siste årene.

Trond: Du var allerede politisk aktiv, mens du Lisbeth hadde hatt flere tillitsverv på andre arenaer. Det var kanskje for dere begge å rekke opp hånden?

Så dere gjorde som barna deres. Dere engasjerte dere, og tok ansvar. 

Sorg kan ofte gjøre at vi blir mer ulike som mennesker. Det veit dere alt om ved å ha ledet en gruppe med etterlatte som har opplevd terroren på høyst ulike måter.

At dere har tatt det lederansvaret som dere har gjort, det betyr ikke at sorgen har vært noe lettere å bære for dere enn for andre.

Og jeg har sett dere begge gjennom ulike faser av sorgen.

Derfor var det ekstra sterkt for meg å kunne ta med mine kolleger, NATOs utenriksministere, til 22. juli-monumentet tidligere i sommer. Og å vise fram resultatene av arbeidet dere har gjort. 

Deres personlige innsats og engasjement har vært avgjørende for å ivareta etterlatte etter terrorangrepet.

Dere har bygget Støttegruppas organisasjon stein for stein sammen med de andre styremedlemmene og frivillige. 

Dere har hevet stemmen om helseoppfølging av berørte, og fått viktige gjennomslag.

Dere har organisert samlinger for overlevende, delt informasjon, og gitt råd. 

Dere har utformet handlingsplaner – og sørget for at de ble gjennomført.

Dere har lyttet, trøstet, avlastet, og navigert med integritet mellom ulike behov og ønsker i Støttegruppa.

Dere har forklart, deltatt i debatter og evnet å stå i vonde diskusjoner. 

Dere har delt av deres erfaringer og bygget nettverk med etterlatte etter terrorangrep i blant annet Manchester, Paris og New York. 

Hver eneste dag har dere stått opp for de verdiene som ble angrepet 22. juli 2011. 

Alt dette har dere gjort på frivillig basis. 

Og dere har gjort det samtidig som dere er mammaen til Synne og pappaen til Torjus.

Som du sa da du møtte NATOs utenriksministre, Lisbeth: dere er «ufrivillige eksperter» på skadene som voldelig ekstremisme kan forvolde.

Den ufrivillige ekspertisen har dere begge brukt med tålmodighet og empati – og alltid med verdighet. 

Enten dere har snakket med andre etterlatte, med norsk og utenlandsk presse, levert anbefalinger til FNs generalsekretær eller holdt tale for NATOs utenriksministere. 

Dere har minnet om at ekstremisme og radikalisering må bekjempes hver eneste dag. 

Et budskap dere har nådd fram med langt utover Norges grenser.

Dere har minnet oss om verdien av å stå sammen, også når det er vanskelig. 

Vi veit at dette er en hedersbevisning dere så inderlig gjerne skulle vært foruten.

Vi veit at det har kostet.

På vegne av regjeringen, og på vegne av oss alle: hjertelig takk. Og gratulerer.