Tale på YoungFish Midt

                                                                                               Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Hugin er i norrøn mytologi navnet på en av ravnene som hver morgen, når dagen gryr, drar ut i verden for å se hva som skjer. På slutten av dagen setter han seg på skulderen til Odin for å rapporterte om det han har sett og hørt.

Hugin som vi så på filmen er resultatet av en satsing som Kongsberg Maritime startet på 80-tallet, og den er i dag den mest avanserte undervannsfarkosten i sin klasse. Den kan brukes til å avdekke miner. Den kan brukes i oljebransjen. Og den tas nå i bruk, som dere nettopp så, for å overvåke oppdrettsfisk.

Dette er nytenkning og spennende samarbeid mellom bedrifter og aktører med ulik bakgrunn, ulik kompetanse og ulik erfaring.

Dere i Youngfish sitter med suksessoppskriften til å løse mange av utfordringene vi har i havbruksnæringen. Det er ikke tvil om at det er mye verdifull kompetanse samlet her i salen i dag. Det er derfor en stor glede for meg å få åpne Youngfish Midt.

Det er imponerende å se hva Youngfish på så kort tid har fått til og blitt en så synlig aktør i bransjen. Og jeg må si at jeg synes det ser svært lyst ut for sjømatnæringen fremover!

***

Regjeringa har hele tiden sagt at Norge trenger flere bein å stå på ved siden av olje og gass. De siste to årenes fallende oljepriser og økende arbeidsledighet er en sterk påminnelse om dette.

Sjømatnæringen er et klart lyspunkt oppi dette. Resultatene for fjorårets eksport viser at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring e et milliardeventyr.

I utgangen av mai hadde vi eksportert sjømat for over 35,5 milliarder kroner. Dette er en økning på 7,3 milliarder kroner siden i fjor.

Vi må heller ikke glemme norsk kunnskap og teknologi. Den er  det også stor etterspørsel etter. Denne etterspørselen kan vise seg å bli større enn selve etterspørselen etter sjømat!

Vi må derfor sørge for å være i front når det gjelder forskning og utvikling av ny teknologi – for å opprettholde vår gode posisjon og skape nye muligheter.

Det er næringen som må sitte i førersetet. Men regjeringa skal være en aktiv støttespiller. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle og forbedre næringens rammevilkår og å styrke konkurranse-krafta.

***

Selv om sjømatnæringen er en næring i vekst, kan vi bli enda bedre. For det er et faktum at sjømatindustrien har slitt med lønnsomheten de senere årene.

Vi må bli flinkere til å få større verdier ut av naturressursene våre. For dersom lønnsomheten i industrien skal økes, må den totale verdiskapinga i sjømatnæringen øke.

Da er det viktig å:

• redusere utkast – i dag kastes alt for mye restråstoff fra hvitfisk på havet. 
• vi kan ikke la maskinene stå, og mennesker gå uten jobb store deler av året
• og vi må få bedre betalt. Gjennom mer stabile leveranser og økt kvalitet på fisken.

I sjømatindustrimeldinga har regjeringa foreslått tiltak for å forenkle, gi næringen økt fleksibilitet og fremme økt samhandling.

Vi skal blant annet

• fortsette å styrke forskning og utvikling
• sikre adgangen til viktige markeder i utlandet.
• Og vi skal sette ned en ekspertgruppe som skal se på hvordan førstehåndsomsetningen av fisk kan forenkles og forbedres.

Vi må også få flere til å spise mer fisk. Mange unge går i dag glipp av alle de gode matopplevelsene og ikke minst alle de gode helsefordelene det er å spise fisk. 

Her må vi jobbe sammen – politikere, forvaltninga og dere - om å snakke opp fisk og sjømatnæringen – og bidra til at folk får mer kunnskap om hva vi holder på med, og hvilke fantastiske produkter som blir produsert langs kysten og i fjordene i Norge.

***

De fleste av dere e nok ekstra opptatt av mulighetene for vekst i havbruksnæringen. Dette har vært et mye debattert tema i det siste.

Og la meg bare slå fast: Regjeringa ønsker at havbruksnæringen skal kunne vokse. Men, dette bør kun skje dersom veksten e på de premissene naturen setter. Lusebekjempelse er her jobb nummer én.

Regjeringas melding om fremtidsrettet vekst inneholder tiltak for å lykkes, og jeg er glad for at Stortinget har sluttet seg til hovedpunktene i denne. Det betyr at

-          det er politisk enighet om at vekst i oppdrettsnæringen skal skje på naturens premisser.

-          at det er enighet om at lakselus i dag er den beste indikatoren for kapasitetsveksten, 

-          og at det er oppdretterne som skal holdes ansvarlig for den samlede belastninga i det aktuelle produksjonsområdet.

Dere er sikkert kjent med «trafikklyssystemet» vi etablerer, der villfisken blir selve trafikkonstabelen.

Vi legger opp til at den første vurderinga etter det nye systemet blir i 2017.

Nå er vi i gang med å få på plass produksjonsområdene som kysten skal deles inn i. Både forslag til produksjonsområder og forvaltningsregler tar vi sikte på å sende på høring før sommeren. Over sommeren vil også lusemodellene testkjøres.

Vi er på god vei til å få et fremtidsrettet vekstsystem og dette blir utrolig spennende.

***

Dersom næringen skal kunne drive oppdrett på andre måter og i andre område enn i dag, må vi utvikle teknologi som kan gjøre dette mulig.

Samtidig har beskjeden fra oppdrettsnæringen vært klar og tydelig; Ordninga med forskningstillatelser legger ikke godt nok til rette for å utvikle ny teknologi som krever store investeringer.

For å tette dette hullet har regjeringa etablert en ordning medutviklingstillatelsersom vil gi nødvendig risikoavlastning. Vi har bygget en bro mellom forskning og kommersialisering.

Og det vi har sett de siste månedene ligner på en   innovasjonsbølge for hele oppdrettsnæringen.

Vi har mottatt 26 søkere, med prosjekter som Marine Donut, Egget og Aquatraz. Sistnevnte betyr vel at den er ekstremt rømningssikker!

Vi ser også at mange av søkerne tar i bruk kunnskap og teknologi fra andre næringer, som maritim og olje og gass.

-          Gigantes supertankmerd og Marine Harvests «Beck-Cage» er bare noen, gode eksempler. 

Dette kan også gi store muligheter for norsk leverandørnæring som er i en krevende fase om dagen. Dette er omstilling i praksis!

Går vi fra sjøbasert til landbasert oppdrett, så er det heller ingen tvil om at det her ligger store muligheter. Det er en stadig økende interesse for dette, både her til lands og ute i verden.

Vi er opptatte av at næringen skal ha best mulig konkurransevilkår, uavhengig av produksjonsteknologi.

Derfor har departementet fastsatt nye regler som gjør at tillatelser til landbasert oppdrett kan tildeles løpende og vederlagsfritt.

Vi må også huske på at det finnes andre arter enn laks.

For et par uker siden besøkte jeg Sogn Aqua i Høyanger. De holder på å ferdigstille et stort landbasert oppdrettsanlegg for kveite.

Her er alle materialer som brukes er i miljøvennlig og resirkulerbart materiale. Og tanken er at dersom virksomheten opphører, skal området raskt kunne settes tilbake i opprinnelig stand og igjen kunne brukes til å dyrke poteter eller hva man måtte ønske.

Det var imponerende å høre hvor opptatt de var av å tenke miljø i alle deler av produksjonen.

***

Sjømatnæringen er i dag en av Norges største bioøkonomier.

Restråstoff og andre biologiske ressurser fra havet gir grunnlag for å utvikle nye produkter - alt fra fiskefôr, til hudkremer og medisiner for å nevne noe.

Senest i går kunne vi lese i DN om Aquarius som tjener millioner på å lage miljøvennlig laksefõr av fiskeslo og fiskeavfall fra hvitfisknæringen.

Fiskeriministeren og jeg ble også mektig imponert da vi

• besøkte Biomega, som utvinner næringsrike produkter av restråstoff fra laks.
• Og da vi fikk se hvordan rekeprodusenten Stella Polaris  utvinner verdens første helsekostmiddel mot høyt blodtrykk fra rekeskall.

Dette sier noe om potensialet til marint råstoff. Og dette er en kunnskapsnæring på høyt nivå.

Det skjer også mye spennende i utviklingen av nye arter - spesielt dyrking av marine alger og tare. Siden 2012 har departementet gitt tilsagn til akvakultur av makroalger til 19 ulike selskap fordelt på 33 lokaliteter, fra Rogaland til Nordland. Ytterligere 12 søknader ligger til behandling.

Vi skal få høre mer om taredyrking senere, har jeg skjønt, og det gleder jeg meg til!

Viktige spørsmål fremover blir hvordan vi kan foredle mer i Norge og hvordan mulighetene som ligger i restråstoffet kan utnyttes enda bedre.

Kan vi se for oss en framtid hvor fisken høstes så skånsomt og avansert at enda mer kan tas vare på og utnyttes – til og med raudåta som fisken nylig har spist? I dag virker dette kanskje som en vill tanke for de fleste. Hva som vil bli mulig i fremtiden, er ikke godt å si.

I løpet av året vil regjeringa legge fram en bioøkonomistrategi som skal legge til rette for mer næringsutvikling på dette feltet.

Her vil kunnskapsflyten på tvers - mellom råvare-produsenter, teknologiutviklere og prosessindustri være et sentralt tema. Dette er muligheter som dere kan være med på å gripe.

Og sjømatnæringen har alltid vist evne til å utvikle seg og ta i bruk ny kompetanse. Det har gitt oss verdensledende kompetansemiljøer - mange finner vi her i Midt-Norge.

Her er miljøer som satser tungt på havforskning og som omsetter kunnskap til ny kompetanse og teknologi i næringen. Som jobber på tvers.

AkvARENA, Ocean Space Centre og Blue Revolution Center. Jeg nevner bare noe av alt det spennende som pågår.

Og vi ser at industrien samarbeider tett med skoleverket.

Blått kompetansesenter som fiskeriministeren åpnet på Frøya for to uker siden kobler videregående skole og den sterke marine næringen i regionen enda tettere. Slik at

• elever i utdanning skal bli enda bedre kvalifiserte fagfolk
• og at utdanning innenfor marin sektor blir enda mer attraktiv for ungdommen framover.

Gledelig var det også å få overvære signeringen av avtalen med NTNU om prosjektet «Taskforce lakselus».

 

I det store bildet oppnår vi kanskje at regionen blir enda bedre til å produsere mat fra havet. Og det trenger vi.

Verdens matvareorganisasjon har beregnet at den globale produksjonen av mat må økes med 60 prosent for å holde tritt med befolkningsøkningen.

Samtidig ser vi at landbasert matproduksjon vil møte store utfordringer på grunn av knapphet på areal og ferskvann. Derfor vil verdens øyne i stadig større grad være rettet mot havet som kilde til sunn og næringsrik mat.

Her kan Norge bidra, både med produksjon og kunnskap.

Og Norge skal være best på hav. Vi har startet arbeidet med en  Havstrategi. Jeg foreslår derfor at den første oppgaven dere i YoungFish Midt gyver løs på er å gi oss et innspill. Innspill til regjeringens Havstrategi!

Lykke til med YoungFish Midt!

Takk for oppmerksomheten.