Tale på norsk-russisk handelskammers frokostmøte

Sjekkes mot framføring

God morgen alle sammen.

Tusen takk til norsk-russisk handelskammer og NHO for invitasjon til dette frokostmøtet.

Handelskammeret har en viktig rolle i å fremme og styrke næringssamarbeid mellom Norge og Russland og jeg vil benytte anledningen til å berømme dere for godt og resultatorientert arbeid.

Jeg er glad for å se at så mange er interessert i dagens tema – norsk-russiske relasjoner og veien videre.

Russland er et tema som engasjerer og provoserer. Det er et godt tegn. Det er viktig med debatt om en stor og viktig nabo som Russland. Jeg ser frem til en god meningsutveksling i etterkant av mitt innlegg.

La meg starte med å understreke at vår utenrikspolitiske linje overfor Russland ligger fast: Vi ønsker et godt naboforhold til Russland. Dette oppnår vi best med å være forutsigbare, konsistente, klare og faste i vår dialog med Russland. Vår erfaring er at dette bidrar til å redusere tvil, usikkerhet og misforståelser – og dermed potensialet for konflikt og uønskede hendelser. Samtidig erkjenner vi at det ikke er alltid vi er enige med naboen. Norge har derfor ­– sammen med likesinnede land – stått fast på folkeretten og forsvart viktige prinsipper for internasjonalt samkvem som svar på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. En god nabo må også kunne si ifra når man er uenig.

Med felles grense på land og i havet i nord har Norge og Russland en rekke felles interesser og felles utfordringer som bare kan løses gjennom samarbeid. Og selv om vårt forhold til Russland har vært satt på prøve, har vi opprettholdt viktige deler av vårt samarbeid med Russland, og vi kan konstatere: Vi oppnår resultater også i vanskelige tider.

Vi har nettopp ferdigforhandlet en viktig seismikkavtale med Russland, og vi har undertegnet en protokoll om varsling av atomhendelser. Gjennom atomsikkerhetssamarbeidet har Norge og Russland over en 20-årsperiode samarbeidet om å fjerne kilder til radioaktiv forurensning fra den kalde krigen på Kola-halvøya i Russland. Vi ser fram til en viktig milepæl i juni: Da skal den første utskipningen av radioaktivt materiale fra Andrejev-bukta finne sted.

Norsk-russisk miljøsamarbeid omfatter samarbeid om helhetlig havforvaltning, luftforurensning og biologisk mangfold i grenseområdet i nord. Dette samarbeidet videreføres.

Vi har også lykkes i å utvide grenseboeravtalens virkningsområde på norsk side. Fra 4. mars vil hele Neiden være inkludert i grenseboersonen. Denne avtalen har hittil gitt over 3700 nordmenn og rundt 2000 russere mulighet til å reise visumfritt mellom Norge og Russland. Dette er et eksempel på praktisk og godt samarbeid mellom Norge og Russland.

Norge og Russland har siden 1970-tallet samarbeidet om fiskeriforvaltning og fiskeriforskning i Barentshavet i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Dette har medført at fisket i Barentshavet drives på en bærekraftig måte, og fiskestammene er store og stabile. Under Blandakommisjonens møte med Russland i høst kom vi til enighet med Russland om videreføring av fiskeriforskningstokt for norske forskningsfartøy i russisk sone. Dette var viktig: Samarbeidet med Russland om fiskeriforvaltningen har ført til at Barentshavet i dag bugner av torsk og er et av verdens ypperste matfat.

Under den kalde krigen var det minimal kontakt over den norsk-russiske grensa. Etter oppløsningen av Sovjetunionen og åpningen av den norsk-russiske grensa, ønsket Norge å stimulere kontakt på alle plan for å bygge kunnskap og tillit, og slik bidra til stabilitet i nord. Prosjektsamarbeidet og folk-til-folk-samarbeidet er viktige elementer i denne politikken. Resultatet er at det i dag finnes et omfattende nettverk av kontakter mellom ulike organisasjoner og myndigheter over grensa, i tillegg til personlige bånd.

I 2016 bevilget regjeringen totalt rundt 127 millioner kroner til prosjektsamarbeid med Russland. Det forventes en videreføring på omtrent samme nivå i 2017. Foruten folk-til-folk samarbeidet er prioriterte områder miljøforvaltning, ressursforvaltning, menneskerettigheter og styrking av det sivile samfunn. I tillegg er det samarbeid innenfor forskning og utdanning og helse.

Næringsliv er også et av satsningsområdene hvor både Innovasjon Norge og Norsk-russisk handelskammer mottar støtte.

Formålet med IN-prosjektene er å bidra til diversifisering av handelssamarbeidet med Russland, ved at de bistår bedrifter med å tilrettelegge for økonomisk virksomhet i Russland. Norsk-russisk handelskammer på sin side, mottar støtte til viktig nettverksarbeid for norske bedrifter i Russland og har også igangsatt et interessant pilotprosjekt med en næringslivskonsulent basert i Murmansk.

Det er ikke alltid like enkelt å forene ønsket om å fremme menneskerettigheter med norske økonomiske eller sikkerhetspolitiske interesser. Likevel skal ikke slike hensyn hindre oss i å arbeide for de grunnleggende verdiene og rettighetene vi står for. Så langt det er mulig, viderefører vi derfor vår støtte til prosjekter i Russland som fremmer demokratiutvikling og styrker det sivile samfunn, selv om vi dessverre må konstatere at utviklingen i Russland går i feil retning. Stadig flere organisasjoner klassifiseres som såkalt utenlandsk agent, og som resultat er flere blitt tvunget til å stenge sin virksomhet. Dette rammer også norske organisasjoner. Nylig ble Bellonas kontor i St. Petersburg stemplet som fremmed agent og må som følge av dette omorganisere sin virksomhet.

I Norge ser vi verdien av å ha vaktbikkjer i samfunnet vårt som stiller spørsmålstegn ved vår politikk. I Russland synes ikke dette like velkomment. I samtaler med russiske myndigheter fremhever vi at aktivister og organisasjoner som fyller denne rollen må beskyttes, og at de bør anses som verdifulle bidragsytere i samfunnet.

Den globale interessen for Arktis vokser. Dette er en stabil region, og det er avgjørende at det forblir slik. Derfor er vårt nordområdediplomati så viktig.

Regjeringen legger avgjørende vekt på samarbeidet i Arktisk råd og med sentrale aktører, blant annet Russland. Internasjonalt samarbeid som inkluderer Russland bidrar til å sikre en fortsatt stabil utvikling i nordområdene. Gjennom strategisk arbeid sørget vi for at Arctic Economic Council, som er tilknyttet Arktisk råd, ble lagt til Tromsø.

Det multilaterale samarbeidet under Barentsrådet er et annet viktig forum for samarbeid i nord. I den nåværende politiske situasjonen er dette enda viktigere enn før. Alle medlemslandene i Barentsrådet har vist vilje til å bevare det gode samarbeidsklimaet. Det praktiske samarbeidet foregår i en rekke arbeidsgrupper på ulike fagområder, både på nasjonalt og regionalt nivå.

Norge har gjennom skiftende utenriks- og sikkerhetspolitiske konjunkturer evnet å opprettholde et avklart forhold til vår nabo. Vi er vant med russisk militær aktivitet. Og Russland er vant med norsk militær aktivitet i området, og med alliert aktivitet som følger av vårt Nato-medlemskap.

Vi viderefører det militære samarbeidet med Russland på områder som er av essensiell betydning for stabilitet og sikkerhet i nord. Norske og russiske søk- og redningstjenester har et godt samarbeid og gjennomfører årlige øvelser i Barentshavet. Samarbeid mellom kyst- og grensevakt og videreføring av mekanismene i Incidents at Sea-avtalen - kommunikasjon mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten – er viktig for å fremme åpenhet og unngå misforståelser.

Selv om vi registrerer økt militær aktivitet i nord, anser vi ikke den russiske aktiviteten i området som en trussel rettet mot Norge, men den må tas alvorlig og fordrer årvåkenhet.

Åpenhet og tillitsskapende tiltak for å redusere spenningsnivået er spesielt viktig i en tid med økende militær øvingsaktivitet både på russisk og alliert side. Derfor har vi fra norsk side lagt vekt på å formidle informasjon, samt invitere land i nærområdet, inkludert Russland, til å observere øvelser. Vi ønsker åpenhet og varsling også fra russisk side.

Vi opplever for tida at stadig flere setter spørsmålstegn ved verdien av handel og samarbeid over landegrensene. For oss, som et lite land med åpen økonomi, er handel og samarbeid eneste farbar vei. Handel skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst, og bidrar – i det bredere bilde – også til fred og trygghet.

Samhandelen mellom Norge og Russland må karakteriseres som begrenset, på tross av nærheten til Russland og størrelsen på den russiske økonomien. I 2016 var den på 11,8 milliarder kroner. De siste årene har vi sett en kraftig nedgang, særlig i eksporten fra Norge. Dette er et direkte resultat av Russlands importforbud på matvarer som ble innført i august 2014. Norsk sjømatnæring ble over natten utestengt fra sitt viktigste direktemarked. Når vi vet at nærmere 80 prosent av all eksport til Russland var sjømat, rammet det russiske importforbudet hardt. Selv om de aller fleste bedrifter har funnet alternative markeder for sine produkter, vet vi også at noen eksportbedrifter opplever problemer med å finne nye markeder.

Det er svært vanskelig å tallfeste konsekvenser og tap som er påført norske interesser som følge av de restriktive tiltakene. Næringene som er omfattet (petroleumssektoren, til en viss grad maritim sektor og indirekte finanssektoren) er også rammet av fallet i oljeprisen og en ny markedssituasjon, særlig i petroleumssektoren. Det har de senere årene generelt vært lav aktivitet på russisk sokkel, men det er vanskelig å avgjøre hva som skyldes lav oljepris, slett forvaltning og den generelle økonomiske situasjonen i Russland, og hva som skyldes det vestlige tiltaksregimet.

Omtrent 70 norske bedrifter har en eller annen form for tilstedeværelse i Russland. Av disse er ca. 25 tilknyttet Murmansk-regionen. De siste årene har norske bedrifter vært bekymret for den negative økonomiske utviklingen i Russland og uforutsigbarheten og usikkerheten rundt ramme­vilkårene for næringsvirksomhet. Norske myndigheter er opptatte av at norske næringslivsaktører skal ha stabile rammevilkår for sine utenlandske investeringer. I våre møter med russiske myndigheter tar vi opp disse spørsmålene – både i bilaterale møter og i internasjonale fora som WTO.

En særskilt sak som vi gjentatte ganger har tatt opp med russiske myndigheter er innreisenekten av administrerende direktør Atle Berge i Ølen Betong. Ølen Betong er den største norske næringslivssatsingen i Murmansk fylke. Vi har vi gitt uttrykk for at vi ser saken som sterkt beklagelig. Vi har bedt om opplysninger om bakgrunnen for at Berge nektes innreise, og vi har appellert til russiske myndigheter om å bidra til at saken får en løsning. Vi arbeider fortsatt med mål om å få tilfredsstillende svar fra russiske myndigheter.

Hittil er det norske bedrifter som har utnyttet næringsmulighetene i naboskapet best. Et godt eksempel er Sør-Varanger kommune: Nær halvparten av omsetningen i Sør-Varanger kom i 2014 fra Russland. Dette utgjorde 280 årsverk, eller nærmere 750 millioner kroner. Dette er store tall. Regjeringen støtter aktivt opp om denne kontakten. Den skaper verdier og bygger tillit.

I vår løpende dialog med representanter for flere av de norske selskapene er tilbakemeldingen at markedsforholdene i Russland fortsatt er krevende. 2016 var bedre enn 2015, men nedgangen i shippingmarkedet, valutakursutviklingen, lav oljepris, restriktive tiltak og importforbud berører de norske bedriftene.

Men det meldes også godt nytt: Det russiske flyselskapet Rusline er i ferd med å etablere en direkterute til Bergen fra St. Petersburg som vil gå i sommersesongen. De vil også øke antall direkteavganger til Oslo fra tre til fem i uken i sommersesongen. Turisme er en vekstnæring for Norge, og 2016 var et rekordår i antall gjestedøgn i Norge. Tallene på besøkende fra Russland gikk imidlertid ned med tre prosent fra 2015–2016, men med flere flyruter til Norge vil kanskje de negative tallene fra 2016 snu. Et annet prosjekt som kan utvikle relasjoner og muligheter innen reiseliv på tvers av grensene i nord, er Hurtigrutens planer om å inkludere Russland som destinasjon.

Etter årtier med formidabel økonomisk vekst er Norge nå i omstilling. Med dagens oljepris må eksporten fra andre næringer fordobles mot 2040 for at vi skal opprettholde samme levestandard. Norge står med andre ord overfor en enorm utfordring. Heldigvis vet vi mye om hva som skal til for å lykkes. Vi må øke eksporten av varer og tjenester fra fastlands-Norge, samtidig som vi må tiltrekke oss flere kloke hoder, bedrifter og turister fra utlandet.

Norsk utenrikstjeneste spiller aktiv rolle for å bidra til norsk verdiskaping – både for norske bedrifter i utlandet, og gjennom å tiltrekke flere utenlandske bedrifter, investeringer, turister og talenter. Vi arbeider målrettet med dette for øye i samarbeid med IN her hjemme og ved våre utenriksstasjoner. Russland er et av verdens mest spennende markeder med 140 millioner potensielle kunder. Samtidig er det også et krevende marked. Det er derfor viktig med god rådgiving. Alle våre tre stasjoner i Russland, i Moskva, St. Petersburg og Murmansk, har fokus på næringsutvikling, og er til enhver tid rede til å bistå norske aktører.

At kulturforskjeller skaper utfordringer, er ikke nytt. I en nylig publisert undersøkelse gjennomført av IN blant utenlandske næringslivsaktører, svarer russiske forretningsfolk at de opplever at det er store kulturelle forskjeller mellom russere og nordmenn. De har samtidig et gjennomgående positivt bilde av det norske samfunnet, og ser på nordmenn som troverdige. Nordmenn har integritet i måten de driver forretninger på, og nordmenn er produktorienterte og leverer høy kvalitet, sier de spurte russerne.

Dette synes jeg er gode skussmål. Dette kan vi jobbe videre med!

For regjeringen har dialog med Russland om saker av felles interesse vært hovedprioriteringen. Vi er derfor glade for at de årlige møtene i Norsk-russisk regjeringskommisjon for økonomisk, industrielt og teknisk-vitenskapelig samarbeid, ledet av næringsminister Monica Mæland på norsk side og naturressurs- og miljøministeren Sergej Donskoj på russisk side, nå gjenopptas. Stort sett alle saker på den bilaterale økonomiske og handelspolitiske dagsordenen gjennomgås i disse møtene. Neste møte er berammet til april 2017.

I forkant av dette møtet arrangeres i mars et møte i kommisjonens arbeidsgruppe for regionalt og grensenært samarbeid. Arbeidsgruppen ser på tiltak som kan bidra til å øke det grensenære og regionale samarbeidet mellom landene og følger opp en felleserklæring av 2010.

Det er skapt et inntrykk av at samarbeidet med Russland er begrenset. Dette vil jeg sterkt tilbakevise: samarbeidet med Russland, som jeg har vist til i dag, er bredt på de fleste områder – og viljen til å styrke samarbeidet der dette er i norsk og russisk interesse er tilstede.

Det har imidlertid vært mindre politisk kontakt på nasjonalt nivå, men det betyr ikke at dialogen er fraværende. Utenriksministeren møter sin russiske kollega med jevne mellomrom i tilknytning til internasjonale møter, sist i Bonn i forrige uke. I mars planlegger han å delta på International Arctic Forum i Arkhangelsk. Vi har hatt bilaterale UD-konsultasjoner på statssekretærnivå både i 2015 og i 2016. Det har også funnet sted andre møter på statssekretærnivå (atomsikkerhetskommisjonen, miljøvernkommisjonen, arbeidsgruppen for regionalt og grensenært samarbeid). Fiskeriministeren besøkte St. Petersburg i juni i fjor for deltakelse på det årlige møtet i Den nordatlantiske fiskeriministerkonferansen. Naturressursminister Donskoj besøkte Oslo sist november og hadde samtaler med olje- og energiminister Lien, næringsminister Mæland og klima- og miljøminister Helgesen. Vi gjennomførte for en par uker siden embetskonsultasjoner med Russland – og flere møter er under planlegging utover våren.

Veien videre? Et godt naboskap med Russland er viktig for Norge. Et godt naboskap kjennetegnes av dialog og kontakt, men må også baseres på tillit og gjensidig respekt.

Vi skal holde stø kurs hvor vi fastholder våre prinsipper og samtidig er åpne for dialog – det være seg i saker der vi er uenige eller enige. Vi skal være forutsigbare, konsistente, klare og faste i vår dialog med Russland. Vi skal fremme norske interesser og stå opp for våre verdier. Vi skal oppmuntre til en bred og åpen debatt om norsk politikk overfor Russland.

Takk for oppmerksomheten.