Tale på Nasjonal konferanse om lesing 2024

Kjære alle sammen,

Så kjekt å se dere! Og takk til Nasjonalt lesesenter, for invitasjonen!

Velkommen til Stavanger, får jeg nesten si.

Energibyen. Matbyen. Idrettsbyen. Verdens beste by rett og slett.

Helt objektivt selvfølgelig.

Jeg kan fortelle at jeg vokste opp ikke langt herfra. Kjører du i 10 minutter, så kommer du til min gamle barneskole, Madlavoll skole.

Her er noen minner sterkere enn andre.

Jeg husker veldig godt det faste håndtrykket til rektor første skoledag.

Jeg husker det lille datarommet hvor de stasjonære, bråkete Windows-maskinene, brukte halve timen på å varme opp.

Og ikke minst, husker jeg lesetimene til læreren min Helga.

Der hun kom bærende inn med kassevis av bøker.

Før hun rakk å sette dem ned, hadde vi stormet bort for å se hva hun hadde tatt med.

I alle Helga sine timer, stod lesing og leselyst i fokus.

Vi hadde forfatterbesøk med Kolbjørn Hauge.

Vi hadde lesekonkurranser – der det definitivt ikke bare var viktigst å delta. Rekorden min er 36 bøker på et par uker. 

Og vi hadde leselyst-prosjekter.

En gang overnattet hele klassen på skolen. Vi lå i soveposene våre og ni-leste gjennom kvelden.

Helga lå under kateteret og sørget for at alle hadde en bok for hånden.

Alle disse tingene betydde utrolig mye for oss.

Vi ble glade i å lese og forsvant inn i bøkene. Da leste vi også mer.

Og jo mer vi leste, jo bedre lesere ble vi.

Da ble all annen læring også tusen ganger enklere.

En ting er jeg veldig sikker på:

Å gi ungene våre leseglede, er noe av det fineste – og viktigste – vi kan gjøre for dem.

Gode leseopplevelser åpner opp nye verdener.

Vekker kreativiteten.

Setter ord på ting som kan være vanskelig å uttrykke på egenhånd.

Og ikke minst, gode lesere lærer både mer og bedre.

Leser du godt, deltar du mer aktivt i demokratiet.

Du utvikler bedre kritisk sans.

Og du forstår i større grad både deg selv, andre og verden rundt deg.

Lesing er rett og slett avgjørende for ungene våre.

*

Derfor har mine alarmklokker begynt å ringe de siste årene. Jeg er ikke alene, tror jeg.

Flere internasjonale undersøkelser tegner et bekymringsfullt bilde.

Norske barn og unge leser både mindre og dårligere enn før.

Ikke bare det – norske elever har lavest leseglede av samtlige 65 land som deltok i den store PIRLS-undersøkelsen.

Det er alvorlig. For skal ungene våre bli bedre til å lese, må de ha leselysten til å lese mer.

Det er en utvikling vi må – og en utvikling vi skal - snu.

*

Forutsetningene er der. Er det noe vi har i norsk skole, så er det jo dyktige lærere og ansatte.

Og forskningen er klar. Lærerens rolle er utrolig viktig når det kommer til klassens leseferdigheter.

En lærer som brenner for elevenes lesing, kan gjøre en stor, stor forskjell.

De inspirerer elevene, men også kollegaer og foreldre.

La meg derfor si dette – tusen, tusen takk for at dere er kommet til Stavanger i dag.

Takk for at dere er her for å lære enda mer og for å lære av hverandre.

Takk for at dere bryr dere om lesing og om elevene deres.

Og takk for at det er så mange av dere! Helt fullbooket konferanse har jeg skjønt!

Det er mange Helga’er her rett og slett!

Vi trenger dere.

Og vi trenger Nasjonal lesesenter, dagens arrangør. Dere gjør en viktig innsats for leseopplæring- og forskning i dette landet.

Framover setter vi inn et ekstra gir på leseferdigheter og leselyst.

*

La meg være klar – dette er jeg er utrolig opptatt av. Dere i skolen skal ikke dra lasset alene.

Min jobb er å gi dere best mulig rammer – så dere kan gi elevene best mulig leselæring. 

Vi er i gang med et leseløft. 

Der vi gir mer penger til leselystprosjekter og kompetansetiltak. Dette er ting vi vet har god effekt.

Vi gir mer til å utvikle skolebibliotekene. Et sted for å både være og lære.

Der alle elever har tilgang til bøker - uansett hvor mange hyllemetere med lesestoff de skulle ha hjemme.

Snart kommer vi også med en ny leselyststrategi. Her kommer vi med konkrete tiltak for en bedre lesekultur.

Vi har hentet gode innspill fra både barnehagene, skolene, bibliotekene, leseorganisasjoner, bokbransjen og leseforskere.

Og ikke minst, ser vi nå på hva skjermen og digitaliseringen gjør med barna våre.

I november får vi Skjermbruksutvalgets endelige rapport.

Men allerede i temanotatene som kom før jul, peker utvalget på noe viktig.

De skriver at det å lese på papir gir bedre leseforståelse av lengre og mer komplekse tekster - sammenlignet med å lese samme tekst på skjerm.

De sier også norske elever leser lengre tekster i langt mindre grad enn i våre nordiske naboland.

Derfor - vi er nødt til finne en bedre balanse mellom skjerm og bok, og mellom penn og tastatur.

Skjermen skal ha en plass i klasserommet når den gir god læring.

Men det kan ikke være sånn at skjermen er det eneste alternativet når elevene våre skal lese – sånn det er noen steder i landet nå.

Flere fysiske lærebøker må inn i skolen.

Da jeg var ordfører i Stavanger, var dette en prioritering for meg. Vi sørget for flere fysiske lærebøker per elev i hele Stavanger-skolen.

Jeg vil derfor oppfordre dere til å snakke med lokalpolitikerne deres. Fortell dem hvor viktig dette faktisk er.

Så skal vi gjøre vårt fra nasjonalt hold.

Allerede i fjor ga vi en ekstrabevilgning til fysiske lærebøker. Videre er dette noe vi kommer til å fortsette å jobbe med.

*

Og til slutt – den siste biten i puslespillet må med. En viktig bit.

Vi foreldre må være med på leseløftet.

Vi må være gode rollemodeller.

Lese på sengen og kjøpe bøker til ungene. Snakke om hvor gøy det er å lese.

Legge bort telefonen og ta frem boken.

Tro meg, jeg vet det kan være vanskelig. Men vi har ikke råd til å la være.

*

Her om dagen leste jeg om en lærer på Grannes skole på Sola.

I klassen hans, leser hver elev nå en halvtime hver eneste dag.

Da han først startet med dette, kunne de nesten ikke sitte stille å lese i fem minutter.

Men litt etter litt fikk han elevene med på at lesing er gøy. 

Han sa følgende:

«Lesing er all kunnskaps mor. Når man sier at vi ikke har tid til å lese, så sier jeg at vi ikke har tid til å la være»

Jeg tror vi må gjøre hans ord til våre. For vi har faktisk ikke tid til å la være.

*

Det har denne skolen jeg nå skal snakke om virkelig skjønt.

For nå skal vi nemlig dele ut pris!

Leseprisen 2024 er høythengende. Formålet er å motivere og inspirere andre til å jobbe godt med språk og lesing.

I juryens begrunnelse står det følgende

Vinneren av Leseprisen 2024 vinner for å ha hatt lesing og språkutviklende undervisning som satsingsområde i alle fag.

Skolens prosjekt startet som følge av en reell bekymring over dalende leseresultater. De bestemte seg for å snu trenden.

Prosjektet har imidlertid ingen sluttdato. Som de selv skriver i søknaden:
«Det er våre elevers lesekompetanse det handler om. Derfor er det ikke et prosjekt som kan eller skal avsluttes».

Juryen trekker særlig frem:

- Skolens ledelse har involvert alle lærere og bygget en felles kultur for lesing. De har aktivt satt i gang pedagogiske tiltak på hele skolen.

- Skolen har sammen arbeidet aktivt med bevisstgjøring ovenfor både elever og foreldre. Lesing har i fellesskap blitt løftet til noe betydningsfullt og viktig.

 
- Skolen satser også stort på skolebiblioteket. Skolebiblioteket skal være et sted for ikke bare for å lære, men også å være. Med et klart hovedfokus på bøker og lesing.

Leseprisen 2024 går til - Nortvedt skole i Oslo. 

Gratulerer så mye!