Tale til kommunene om flyktninger fra Ukraina

God morgen!

Velkommen til et nytt møte om mottak og bosetting av flyktninger fra Ukraina. Og takk til KS som legger til rette for dagens møte.

Å sikre trygghet og beskyttelse for fordrevne fra Ukraina var en av de store oppgavene for det norske samfunnet i året som gikk.

Og det kommer til å være av de store oppgavene i året som kommer.

Hittil har vi løst denne oppgaven bra.

Ikke minst takket være en fantastisk innsats fra alle landets kommuner, fra IMDI og UDI.

Og fra hele kjeden som jobber med mottak og bosetting av flyktninger.

**

Kommunene har i 2022 bosatt rekordmange flyktninger på rekordkort tid.

Foreløpige tall viser at over 31 000 flyktninger ble bosatt i løpet av fjoråret.

I tillegg er over 4 600 flyktninger klare til å bli bosatt, de fleste med avtale i en kommune.

De fleste kommer fra Ukraina, men også i 2022 har vi bosatt flyktninger fra ulike land.

Jeg vil takke dere alle for den ekstraordinære innsatsen som er lagt ned i en krevende tid.

Og samtidig må jeg mane til fortsatt innsats.

For så lenge krigen pågår, skal Norge fortsette å hjelpe våre venner i Ukraina.

Vi skal fortsette å sørge for trygghet og stabilitet for de fordrevne som kommer til landet vårt.

**

Regjeringen planlegger nå for at de fleste av dem som fikk midlertidig beskyttelse i 2022, blir værende også i 2023.

Og samtidig for at mange nye flyktninger skal bosettes i 2023.

I slutten av november ble landets kommuner anmodet om å bosette til sammen 35 000 flyktninger i året som kommer.

Kommunene har frist ut januar til å svare på anmodningen.

Det er tidlig å si noe endelig, men svarene som er kommet til nå er svært lovende.

Ved årsskiftet hadde 62 kommuner svart.

Og mer enn tre av fire har sagt at de kan ta imot like mange eller flere flyktninger enn anmodet.Dette er svært gledelig!

Jeg oppfordrer alle kommuner til å fatte vedtak i tråd med anmodningen.

Og om noen kan ta imot flere, er det velkomment.

Samtidig vil jeg understreke at regjeringen vet at noen kommuner begynner å oppleve kapasitetsutfordringer.

Vi vet at situasjonen er en annen enn for ett år siden, fordi vi allerede har tatt imot såpass mange.

Vi vet at det vil være andre utfordringer i 2023, og vi jobber for å finne gode løsninger.

(Regjeringen vil om kort tid sende på høring forslag om å videreføre de midlertidige reglene i lovverket til 1. juli 2024.

Vi vil foreslå enkelte tilpasninger, men i hovedsak går forslagene ut på å forlenge varigheten av de midlertidige reglene.

Flere av de midlertidige reglene er ennå ikke tatt i bruk. Vi har dermed rom for å gjøre flere tilpasninger i forskrift om det blir behov for det.

Jeg ønsker deres vurdering av den samlede belastningen for kommunene og om de midlertidige reglene som foreslås i høringsnotatet vil være tilstrekkelige til å håndtere ankomster på et høyt nivå.)

**

Målet er at de som kommer til Norge skal komme raskt i gang med meningsfull aktivitet.

Å lære seg norsk, å ta en utdanning, å komme i arbeid.

NAV anslår at 1850 ukrainere som har kommet på grunn av krigen, har fått jobb i Norge siden utgangen av mars.

Men ikke alle er klare for å gå rett ut i jobb eller utdanning.

Noen trenger kvalifiserende tiltak.

Fremover vil det være viktig at de som har behov for kvalifisering, får et godt og relevant tilbud om dette.

Vi trenger også kunnskap om hvilke tilbud som blir gitt.

Jeg vil derfor oppfordre dere til å registrere vedtak om introduksjonsprogram og språkopplæring så raskt som mulig i NIR.

Nå på nyåret og fremover vil noen av de første som kom til Norge fra Ukraina i mars i fjor være ferdige med introduksjonsprogram.

Flere vil dermed være klare for å jobbe i Norge.

Det er viktig at de får muligheten til det, slik at de kan forsørge seg selv og sine familier.

Jeg håper at  veilederene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og IMDi til arbeidsgivere, kommuner og NAV-kontor for å få ukrainere raskt i jobb er til hjelp i dette arbeidet.

Både NAV og IMDi er med oss i dag, og vil fortelle mer.

*

Jeg vil understreke at dere i kommunene sammen med den enkelte flyktning, må bruke tiden godt.

Flyktninger som har fullført videregående skole, og det gjelder mange av de ukrainske flyktningene, får tilbud om om å delta i introduksjonsprogram i inntil 6 måneder med mulighet for forlengelse i ytterligere 6 måneder.

Den tiden må brukes godt og målrettet. Til å lære norsk, til å få arbeidslivserfaring og til å bli klar til å gå inn i norsk arbeidsliv eller utdanning.

Mange aktører må samarbeide om vi skal lykkes med god integrering. Blant annet flyktningetjenesten, voksenopplæringen, NAV og arbeidsgivere.

Her bør både ledelsen i kommunene stille krav og forventninger til sine tjenester.

Det må blant annetsamarbeides godt mellom flyktninghjelpen og det lokale Nav-kontoret, slik at vi i løpet av året får en stadig større andel ut i arbeidslivet på en god måte.

Det haster. Tiden må brukes godt.

På denne bakgrunn er det av stor verdi å få høre hvordan arbeidet gjøres ute i kommunene.

I dag er det Modum som skal dele sine erfaringer.

Jeg ser fram til å høre deres beretning.

I 2022 så vi mange gode eksempler på kreativitet og bidragsvilje i kommunene.

Mange tenkte nytt om både bolig, transport og andre tjenester.

Jeg håper vi skal få se det også i år, og oppfordrer alle til å sende gode eksempler til departementet.