Tale til Landsforbundet for offentlige pensjonister, Bergen og omland

Hei alle sammen!

Så hyggelig å se dere.

Og takk for invitasjonen til å besøke dere her i forbindelse med deres årsmøte.

Det er ikke hver dag jeg snakker for en forsamling med så mye oppsamlet erfaring og kunnskap som dere.

I mitt departement er gjennomsnittsalderen 47,6 år, og noe på vei ned.

(Så vi må jobbe med seniorrekrutteringen)

Selv er jeg 47,75.

Så jeg trekker opp altså.

Jeg har skjønt at dere i LOP Bergen og omland er en veldig aktiv og engasjert gjeng.

Dere arrangerer jevnlige møter med foredrag og kunstneriske innslag. Turer til inn- og utland.

Til høsten skal dere ifølge programmet deres på elvecruise i Bordeaux.

Merker at jeg blir litt misunnelig på den.

Men ikke minst så er dere en aktiv stemme inn mot myndighetene i mange forskjellige saker,

og særlig når det kommer til spørsmål om pensjon.

Både som høringsinstans, og med drøftingsrett i trygdeoppgjøret, og i forbindelse med statsbudsjettet.

Jeg er glad for all den aktiviteten dere står for.

Både faglig og politisk, som rådgiver og interesseorganisasjon.

Ikke minst for den sosiale funksjonen dere har.

Det er av stor verdi for mange, og jeg håper dere lykkes med vervekampanjen for å rekruttere enda flere fremover.

Uansett så regner jeg med at deres møter er en arena hvor det blir diskutert livlig.

Om politikk og samfunnsliv, bybane og infrastruktur…

Om Branns siste spillerkjøp – og andre viktige saker i verden.

Og det har ikke manglet ting å diskutere de siste årene.

Verken i Bergen eller verden for øvrig.

Helt siden koronaviruset begynte å spre seg på markedet i Wuhan, for drøyt tre år siden,

har den ene store samfunnsutfordringen etterfulgt den andre.

Vi begynner å bli vant til uforutsigbarhet og kriser,

selv om vi selvsagt svært gjerne skulle vært det foruten.

Ikke minst skulle vi gjerne vært foruten det som skjedde for nøyaktig 11 måneder siden,

Da Russland gikk til angrep på sin fredelige nabo Ukraina, og satte punktum for en langvarig fredstid i Europa.

Det var en svart dag i europeisk historie.

Og Putins krig har fått ringvirkninger for hele verdensbildet.

Vi har en sikkerhetssituasjon som er varig forandret,

vi har energikrise og inflasjon.

Økte priser og høyere rente bidrar til svekket kjøpekraft, og er krevende å håndtere for mange.

Også næringslivet opplever økte kostnader, og vekstutsiktene for norsk økonomi er en god del svekket inn i 2023.

Så usikkerheten, den er stor.

Det samme bildet gjelder internasjonalt.

Mange land venter nå at den økonomiske veksten vil avta.

I en sånn situasjon er det lett å bli bekymret for fremtiden.

Men desto viktigere er det å holde fast ved noen tydelige holdepunkter:

- For det første må vår brede og store støtte til Ukraina ligge fast.

Det er også i vår interesse å bidra til at Putin ikke lykkes.

Ukrainernes kamp for frihet er også vår kamp.

Også våre friheter står på spill.

- I tillegg må vi føre en ansvarlig økonomisk politikk, som sikrer trygghet for folks økonomi og arbeidsplasser.

Det har vært regjeringens styrende prinsipp i en krevende tid politisk.

I noen sammenhenger har det betydd at vi ikke kan bruke så mye penger som vi kunne ønske – på gode initiativer og formål.

Vi må bidra til å holde renta nede.

Det er noe av det aller viktigste vi gjør.

Men oppe i dette utfordrende bildet, så må vi også huske på én ting:

Og det er at Norge fortsatt har et veldig bra utgangspunkt, på veldig mange måter.

Selv om det er mange usikkerhetsmomenter, så har vi (fortsatt) en sterk økonomi, og et velfungerende arbeidsmarked. 

For Norges del har 2022 vært et år med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Etter pandemien fikk vi en kraftig sysselsettingsvekst, og det er rundt 100 000 flere i jobb nå enn før pandemien.

Den registrerte ledigheten har ikke vært lavere siden 2008.

Vi har høy aktivitet i mange næringer.

Som gir oss et bra utgangspunkt for årene som kommer.

**

Så det er liten tvil om at det også i 2023 vil være bra å bo i Norge for de aller fleste.

Vi er heldige som lever i et godt utbygd velferdssamfunn.

Vi har demokratiske systemer som i det store og hele fungerer.

Og ikke minst så har vi stadig bedre helse.

Derfor lever vi også stadig lenger.

Norge har nå passert én million pensjonister.

Og la meg si det tydelig og klart.

Dere pensjonister er ikke først og fremst en utgiftspost, men et gode og en ressurs for hele samfunnet.

Pensjonistenes bidrag til det norske samfunnet er betydelig.

For eksempel har selskapet NyAnalyse på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge beregnet verdien av frivillig innsats fra pensjonistene.

Til 29 milliarder kroner i året.

Det er ikke småtterier –

Og det er en innsats som beriker samfunnet vårt enormt.

I tillegg kommer samvær med, og omsorg for, familie og venner.

Pensjonistene utgjør en viktig sosial kapital i samfunnet.

Samtidig skal vi vokte oss vel for hele tiden å bruke en regnskapsmetafor når vi snakker om ulike grupper i samfunnet.

For pensjonisttilværelsen handler jo også i stor grad om en velfortjent utgang fra arbeidslivet,

etter mange år med trofast slit og bidrag.

Og en velfortjent tur til Bordeaux kanskje – for noen…

Derfor er regjeringen opptatt av å sikre pensjonistene en økonomisk situasjon som gir en trygg og god alderdom for alle

Og som tillater en aktiv og innholdsrik pensjonisttilværelse.

La meg nevne konkret to saker som vi er godt fornøyde med å ha fått på plass.

Det er ny regulering av pensjoner og økt minstenivå for enslige.

I desember 2021 la vi fram et forslag om at pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.

Dette har vært kjent politikk fra Arbeiderpartiet i mange år, og var en viktig sak for oss å få igjennom.

Stortinget sluttet seg til forslaget, og den nye reguleringsmåten ble gjort gjeldende fra og med trygdeoppgjøret 2022.

Dette vil sikre at pensjonistene får reallønnsvekst i år hvor lønnstakerne også får det.

I tillegg så var et viktig punkt i budsjettavtalen med SV i høst at vi ble enige om å øke minste pensjonsnivå for enslige med 4000 kroner i året fra 1. januar i 2023.

**

Og dette bringer meg videre til et større tema som jeg tipper at dere også er opptatt av.

Nemlig oppfølgingen av pensjonsutvalget, som la frem sin rapport i juni 2022.

Dette er en av de større sakene vi jobber med i departementet, og det vil komme en Stortingsmelding i løpet av året.

Det er for tidlig nå å si noe konkret om hva vi kommer med der, men la meg rekapitulere kort om bakgrunnen for utvalget og forslagene de kom med.

Det er nå gått snart 12 år siden pensjonsreformen i 2011.

En reform som kom på plass nettopp med bakgrunn i de demografiske utviklingstrekkene vi nettopp var innom.

(Flere eldre, og færre arbeidstakere per pensjonist.)

Pensjonsreformen er et viktig bidrag for at også fremtidens statsbudsjetter skal gå i balanse.

Et overordnet formål med reformen var å bedre den økonomiske bærekraften.

Utvalget bekrefter at pensjonsreformen var nødvendig, men foreslår ikke ytterligere innsparingstiltak i pensjonssystemet.

Derimot foreslår de flere justeringer som skal styrke den sosiale bærekraften i systemet.

Det vil si – å sørge for at alle grupper i samfunnet behandles på en rimelig og rettferdig måte.

At det ikke blir urimelige forskjeller mellom ulike grupper av pensjonister.

Blant annet foreslår utvalget:

- At aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes.

(Med utvalgets forslag vil også de andre aldersgrensene i folketrygden følge med oppover.

Økte aldersgrenser gir ingen innsparing i folketrygden.

Tvert om gir dette merutgifter.

Men utvalget mener det er viktig for å sikre at også framtidens pensjonister får en god alderspensjon).

- Videre foreslår utvalget at minsteytelsene i pensjonssystemet bør følge den generelle velstandsutviklingen.

Altså at de skal reguleres med lønnsveksten.

- Og at de uføres pensjon skal holde tritt med pensjonen til de av oss som har helse til å stå i arbeid fram til pensjonsalder.

Dette er noen av de viktigste forslagene utvalget fremmet, som nå ligger til behandling i departementet.

Vi har mottatt høringsuttalelser og jobber med å ta dette videre.

Jeg har merket meg at LOP er kritiske til deler av utvalgets rapport, blant annet økte aldersgrenser.

Det er for tidlig å svare ut den kritikken her i dag, men jeg vil benytte anledningen til å takke for innspillet.

Det er viktig med tydelige og kritiske stemmer som kan hjelpe oss politikere til å fatte gode beslutninger.

For regjeringen er et overordnet mål å sikre et godt og rettferdig pensjonssystem for alle.

Jeg er grunnleggende enig i at pensjonssystemets sosiale bærekraft må styrkes, uten at jeg her kan forskuttere hvordan dette blir konkretisert.

Utvalgets forslag vil trolig gi økte utgifter, men forslagene vil også kunne bidra til å sikre større oppslutning om pensjonssystemet.

Dette er krevende avveiinger, som er det er for tidlig å konkludere på ennå.

Jeg er uansett glad for at det lå en så bred enighet bak utvalgets innstilling.

Det lover godt for den videre oppfølgingen. Der målet helt klart er å sikre et nytt, bredt politisk forlik om pensjon.

Og la meg legge til: Endringer vi gjør i pensjonssystemet i dag, vil gi effekter over flere generasjoner.

Det er derfor viktig med godt funderte beslutninger som står seg over tid.

Målet om et bredt forlik betyr også at vi vil prøve å unngå enkeltstående tiltak.

Utvalgets forslag til endringer er en enhetlig «pakke», som må vurderes samlet.

Det er viktig med bred enighet om helheten før enkeltsaker vedtas.

**

Én av de enkeltsakene som det alltid er stor interesse om, er nettopp nivået på minsteytelsene.

Og la meg si det sånn: Regjeringen har en uttalt politisk målsetning i vår politiske plattform om å øke minstepensjonene.

Bakgrunnen for dette er at vi vil unngå at minstepensjonistene blir hengende etter.

Men dette må ses i sammenheng med andre pensjonspolitiske spørsmål, og det er det vi nå tar sikte på.

Pensjonspolitikken er et område der det er særlig viktig å sørge for bredt samarbeid om brede kompromisser.

Slik at vi får et pensjonssystem som gir trygghet og forutsigbarhet også for dagens unge og kommende generasjoner.

Å jobbe for et mer bærekraftig pensjonssystem er en stor og viktig oppgave.

Men la meg også understreke noe som kan komme litt i skyggen i alle de spissede debattene om pensjon,

og justeringer i den ene eller andre retningen.

Vi har et veldig godt pensjonssystem i Norge.

Som vi er opptatt av å gjøre enda bedre og tilpasse best mulig til utviklingen i samfunnet.

**

La meg på tampen her vende tilbake til den demografiske utviklingen som ligger under så mange av diskusjonene om velferdssamfunnets fremtid.

Nemlig at vi lever stadig lenger, og at vi får stadig flere eldre i samfunnet.

Dette er en utvikling som litt for ofte fremstilles som et «problem».

Og jeg skal være den første til å innrømme at vi politikere har bidratt til dette.

Ved å snakke i alvorlige vendinger om finansiell bærekraft og forsørgerbrøk – eller forsørger-byrde.

Og om eldrebølgen som nær sagt velter innover oss.

Mitt eget departement er også medskyldige her.

Så la meg bare klargjøre én ting: Det er ikke et problem at vi lever lenger.

Det er i aller høyeste grad et gode.

Alternativet er i alle fall verre.

Det er et tegn på at mye i samfunnsutviklingen har vært bra, når vi alle har bedre utsikter til flere friske år.

Det gir oss ikke bare flere år med arbeid,

men flere år med gode aktiviteter.

Flere år med samvær med de vi er glad i.

Og sist, men ikke minst så gir det oss flere engasjerte og friske alderspensjonister, som ønsker innflytelse og påvirkningskraft.

Det siste skulle også bare mangle.

Regjeringen er opptatt av at pensjonistene skal være med å utforme eldrepolitikken.

Derfor har vi møter om statsbudsjettet, der pensjonistorganisasjonene er med og drøfter viktige spørsmål i eldrepolitikken.

Dere i LOP er med å gjøre deres stemmer hørt her, og det er jeg glad for.

Jeg ønsker deres bidrag og innspill hjertelig velkommen, og ser fram til fortsatt godt samarbeid fremover.

Og jeg har stor tro på at den norske modellen også vil vise seg effektiv i møte med en aldrende befolkning.

At vi skal fortsette å sikre velferd og gode samfunnsløsninger for alle, uansett alder. 

Og så velger jeg å være optimist på at vi med vårt gode utgangspunkt, vår tradisjon for samhold og samarbeid,

også nå skal komme gjennom en krevende tid.

Sånn at det fortsatt skal være godt å leve i Norge.

Takk for oppmerksomheten!