Tale til Spekters vinterkonferanse, Sundvolden

Hei alle sammen! 

Takk for invitasjon til deres Vinterkonferanse.

Dere kunne ikke truffet bedre med dagen og stedet.

Her i flotte, vinterlige omgivelser på Sundvolden.

Jeg kommer rett fra Bergen, og der var det også typisk vintervær.

Det vil si regn, regn og sidelengs regn.

Ja, sånn er det jo store deler av året i Bergen.

Og akkurat nå i en omskiftelig tid,

Er det nesten litt behagelig at noe bare er som det pleier.

Kjære Spekter,

Dere er også en viktig del av noe velkjent og trygt.

Som er nesten like karakteristisk for Norge, som regn er for Bergen.

Nemlig trepartssamarbeidet og den norske modellen.

Det er et system og en samarbeidsform som har tjent oss godt i mange tiår. Og som jeg mener vi må slå ring om og videreutvikle i årene fremover.

Derfor er jeg glad for enhver anledning til å møte med de store organisasjonene.

Spekter er en av de største på arbeidsgiversiden.

Medlemsgruppen deres er mangfoldig.

Og rommer mange store og svært viktige formål og samfunnsoppdrag.

Blant annet helseforetakene og mange tunge aktører i en sektor som angår oss alle.

Og som bidrar til at Norge – tross den siste tidens fokus på nødvendige innstramminger – har et av verdens beste helsevesen.

Dere har også store aktører innen samferdsel,

som sørger for at hjulene går rundt i landet vårt, bokstavelig talt.

Og sist, men ikke minst har dere en rekke store og små kulturvirksomheter.

Hvor blant annet Den Nationale Scene blinket seg ut på medlemslisten.

Ja – jeg er fra Bergen, men jeg kan også nevne Nationaltheateret, Nobels Fredssenter og mange, mange fler.

Livet, kunsten og infrastrukturen altså.

Det er i sannhet et vidt Spekter.

**

Jeg vil si noen ord innledningsvis om situasjonsbildet i norsk (økonomi og) arbeidsmarked.

Vi har lagt bak oss noen krevende år med pandemi,

Der mange næringer – hvorav flere representert her i dag – fikk en rekke vanskelige innskrenkinger å håndtere.

Som følge av smitteverntiltak og nedstenging av samfunnet.

Noen måtte stenge helt eller delvis ned.

Andre måtte holde det gående med økt innsats og økt belastning, til tross for høy smitterisiko for ansatte.

Begge deler var en stor påkjenning, for alle berørte.

Det har også vært krevende politiske avveiinger gjennom hele koronapandemien.

Der hensynet til samfunnssikkerhet og helse er blitt vektet opp mot arbeidsliv og næringsliv og økonomi.

Og selv om det var tøffe tak, så er det liten tvil om at vi i Norge i hovedsak klarte oss ganske bra.

Koronakommisjonen konkluderte med at landets befolkning og norske myndigheter samlet sett håndterte pandemien godt.

Vi var et av landene i Europa med lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.

Så er det mange detaljerte lærepunkter under her,

Men det er rart med det.

Det føles som at tiden etterpå ikke har gitt mange anledninger til å sette seg ned og dvele mye over det som har vært.

For som dere alle er klar over,

så skulle ikke verden bli «som før» etter korona.

I stedet skulle den ene store krisen nær sagt direkte avløse den andre.

24. februar i fjor gikk Russland til angrep på Ukraina, og satte punktum for en langvarig fredstid i Europa.

Det er forferdelig – og vi lever med dette nå.

Ukrainerne lider på tolvte måneden.

Og situasjonen er fortsatt både spent og uforutsigbar.

Krigen har fått store ringvirkninger for hele verdensbildet.

For sikkerhetspolitikken, for handel og økonomi.

Og som alle vet – for den globale energiforsyningen.

Både krigen og energikrisen har konsekvenser langt utover Europas grenser.

Utviklingsland er særlig hardt rammet.

I dag står milliarder av mennesker overfor den største levekostnadskrisen på en generasjon.

Også her hjemme merkes høye strømregninger og økte priser.

Presset på de sosiale tjenestene er større enn vanlig,

Mange sliter med økonomien.

Men det må ikke ta fokus bort fra den støtten vi skal og må yte til det ukrainske folk.

Deres vinter er kaldere enn vår.

Vi må også være veldig klar over at det har en enda høyere pris om vi lar Putin vinne fram i Ukraina.

For ukrainernes kamp for frihet og selvstendighet er også vår.

Det er også våre verdier og friheter som står på spill her.

Derfor er Norges holdning også klar:

Så lenge krigen pågår, skal vi fortsette å støtte Ukraina med våpen og materiell, penger og opplæring.

Og vi skal fortsette å ta imot de som kommer til Norge som flyktninger. Det er forpliktelser som vi bare må stå i.

*

Og selv om det er mange grunner til reell bekymring,

så må vi ikke glemme at Norge fremdeles har et godt utgangspunkt.

Vi har et samfunn med små forskjeller, gode demokratiske funksjoner og et sterkt trepartssamarbeid.

I Norge ble 2022 et år med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Begge deler er musikk i en arbeidsministers øre.  

For selv om arbeidsmarkedet led under korona-nedstegning, så har det hentet seg bra inn igjen.

Etter pandemien fikk vi en kraftig vekst i sysselsettingen, og det er rundt 100 000 flere i jobb nå enn før koronaen.

Den registrerte ledigheten har ikke vært lavere siden 2008.

Og vi har høy aktivitet i mange næringer.

Det gir et godt utgangspunkt for kommende år.

Og det trenger vi, for utfordringene er mange.

Økte priser og høyere rente bidrar til svekket kjøpekraft, og er krevende å håndtere for mange.

Også næringslivet står overfor økte kostnader, og vekstutsiktene for norsk økonomi er en god del svekket inn i 2023.

Usikkerheten er stor.

De store prognosemiljøene legger til grunn at veksten i sysselsettingen i Norge skal gå ned fra i fjor til i år.

Det samme bildet gjelder internasjonalt.

Mange land venter nå at den økonomiske veksten vil avta.

Norge har et bedre utgangspunkt enn de fleste andre land.

Men også vi merker klart konsekvensene av Russlands brutale krigføring.

I en sånn situasjon har det styrende prinsipp for regjeringen vært å føre en ansvarlig økonomisk politikk,

som sikrer trygghet for folks økonomi og arbeidsplasser.

Det har betydd at vi ikke kan bruke så mye penger som vi kunne ønske – på flere gode initiativer og formål.

Vi er nødt til å prøve å bidra til å holde renten nede.

Det er noe av det viktigste vi gjør akkurat nå.

**

Men det ligger mye politikk i hvordan vi prioriterer de pengene vi bruker.

Og her er vi tydelig på at vi prioriterer unge, og særlig unge utenfor arbeidslivet, som trenger hjelp til å få seg en jobb.

Vårt mål er at alle som kan og vil delta i arbeidslivet faktisk får muligheten til det.

Eller sagt på «fint»: Å utnytte befolkningens fulle arbeidskraftspotensial.

For selv om arbeidsledigheten er lav, så er det altfor mange fortsatt står utenfor arbeidsmarkedet i Norge.

Dette er ikke noe nytt. Det er noe vi har visst lenge, og hvor det ikke har blitt gjort nok.

Selv om vi har lav ledighet, så har vi mange som står utenfor arbeidslivet av ulike grunner – og særlig på grunn av helse, manglende komptanse eller kvalifisering.

Mer enn 200 000 mennesker er registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne.

Vi vet at mange av disse både kan og vil jobbe.

De kan ha sammensatte utfordringer, men med god tilrettelegging, arbeidstrening og kompetansepåfyll vil mange kunne komme over i ordinært arbeid.

Det handler om å klare å gi dem muligheten.

Dette er en helt sentral målsetning for meg som arbeids- og inkluderingsminister.

Det å klare å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv,

der det er plass til alle og bruk for alle,

Det er en kjernesak for Arbeiderpartiet og regjeringen.

*

I disse dager pågår det en debatt om arbeidslinjen.

Der enkelte har tatt til orde for at denne linjen er noe forfeilet – noe som har gått for langt.

La meg si det veldig enkelt: Uten arbeidslinjen er ikke den norske velferdsstaten bærekraftig.

For arbeidslinjen handler om at det skal lønne seg å jobbe. Helt siden 90-tallet vært det sentral del av norsk arbeids- og velferdspolitikk.

I praksis betyr det at alle velferdsordninger skal spille sammen slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle.

Arbeidslinjen handler om en aktiv politikk for høy yrkesdeltakelse.

Like mye handler den om et arbeidsliv som tilrettelegger for at de som kan jobbe, helt eller delvis, skal få mulighet til det.

*

Dette prinsippet er også helt sentralt i integreringspolitikken.

Et politikkområde der vi virkelig får testet oss, som følge av krigen.

Vi har tatt imot og bosatt rekordmange flyktninger i 2022. Og i 2023 kan vi forvente at det kommer like mange.

Jeg er stolt av den innsatsen som gjøres, både i kommunene og i hele sivilsamfunnet.

Vi har tatt imot flyktningene på best mulig vis.

Men så vet vi at for å bli godt integrert i det norske samfunnet er deltakelse i samfunns- og arbeidsliv helt sentralt.

En god mottakelse er bare begynnelsen.

Nå fremover vil vi få testet det norske arbeidsmarkedets «evne – eller vilje – til å se muligheter i denne nye gruppen,

og jeg håper mange virksomheter som trenger arbeidskraft nå ser denne veien.

Mange av de som kommer har med seg kompetanse av stor verdi for norsk arbeidsliv.

Jeg har selv møtt flere flyktninger med et veldig sterkt driv.

Denne uka møtte jeg for eksempel gründeren Alona – på MIKS Ressurssenter i Bergen.

Hun er en driftig dame som flyktet til Norge, sammen med sine to sønner.

Hun var gründer i hjemlandet, og er nå i gang med å bygge opp virksomheten her i Norge.

Hun produserer og selger vegansk, sukkerfritt godteri. Som jeg er sikker på kan bli en suksess.

Hun har kommet til Norge i en håpløs og fortvilende situasjon, men blitt tatt godt imot, slik at hun kan fortsette å gjøre det hun liker, og det hun er god på.

Jeg har hele veien sagt at de som flykter til Norge skal slippe å sette livene sine på vent.

Arbeid noe grunnleggende positivt i de fleste menneskers liv.

Det er en arena som gir mulighet for mestring og utvikling, tilhørighet og identitet, i tillegg til økonomisk selvstendighet og frihet.

Derfor har vi sagt, og sier fremdeles, at arbeid til alle er jobb nummer én.

**

Så er det ikke alle som kan jobbe i en såkalt ordinær virksomhet, men som trenger litt mer tilpasning. Varig tilrettelagt arbeid er en ordning som gir folk muligheten til å leve et liv fylt med mening og arbeidsglede.

Denne uken var jeg på besøk hos Grønneviken, i Bergen,

Det er en av Vestlandets største arbeidsinkluderingsbedrifter.

Med blant annet 105 ansatte i VTA, varig tilrettelagt arbeid.

Det gjorde inntrykk på meg å møte et par av de som jobbet på Grønnevikens Lager og Logistikk-avdeling.

Ikke langt fra der jeg bor i Bergen, så er det nemlig et selskap som heter Corvus Energy, som produserer batterier til skip. Det er en fremtidsrettet batteriprodusent, som helt klart representerer en del av det grønne skiftet.

Disse høyteknologiske batteriene til Corvus blir hovedsakelig satt sammen av roboter.

Men, batteriene skal inn i pakkninger. Og de er så avanserte at de må settes sammen av mennesker.

Den tjenesten, med å sette sammen pakkningene, kjøper de fra VTA-bedriften Grønneviken.

Dette er viktig arbeid for de ansatte som får en meningsfull hverdag, og utfører en avgjørende del av prosessen til en viktig batteriprodusent.

Regjeringen mener VTA-ordningen er en god ordning, som har åpnet døren til arbeidslivet for mange uføre.

I budsjettet for 2023 styrker vi derfor VTA med 250 plasser.

En annen stor og viktig satsing for regjeringen innenfor et inkluderende arbeidsliv,

gjelder målet om å hjelpe flere unge som står utenfor inn i arbeid.

Andelen unge som mottar uføretrygd er doblet i løpet av de siste 10 årene.

Det er en fallitterklæring, og et tegn på at vi trenger å jobbe langt bedre og mer intensivt med å følge opp denne gruppen.

Tidlig innsats og tett oppfølging er to stikkord.

Unge har en lang yrkeskarriere foran seg.

Konsekvensene er derfor store hvis de faller ut.

Regjeringen har satt av 175 millioner kroner til en ny ungdomsgaranti i regi av NAV.

Den skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som trenger hjelp til å komme i arbeid, får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge de trenger det.

Satsingen vil muliggjøre ansettelse av flere ungdomsveiledere i NAV.

Og at alle i målgruppen skal få en fast kontaktperson.

Så styrker vi sammarbeidet mellom helse, utdanning og NAV. Det er helt avgjørende å se disse tre feltene i sammenheng.

Det er viktig for å bygge tillit, og avklare forventninger og behov. Men også for å oppnå varige resultater.

Det ultimate målet er å redusere tiden unge er utenfor arbeid eller utdanning,

og sørge for at færre havner varig utenfor arbeidslivet.

**

Nå har jeg sagt litt om hva vi gjør for å hjelpe flere inn i jobb. Og for regjeringen er det viktig at at folk har trygghet for jobb, men også i jobben.

Vi sier at vi ønsker et tryggere og mer seriøst arbeidsliv for alle.

Er det virkelig behov for det i et land som Norge,

der arbeidstakerne allerede har sterke rettigheter,

der forholdene stort sett er ryddige, og så videre?

Det korte svaret er ja, det er det.

Vi kan ikke la de utsatte eller mindre privilegerte i stikken, bare fordi et flertall har det bra på jobben.

Og vi kan ikke overse de utviklingstrekkene vi ser, som går i retning av å undergrave arbeidstakerrettigheter og omgå arbeidsgiveransvar – i deler av arbeidslivet.

Vi har for eksempel strammet inn i innleieregelverket. Det er fordi vi mener arbeidstakere som en klar hovedregel bør være ansatt fast og direkte i et topartsforhold.

Vi tror nemlig det gir et arbeidsliv som er mer produktivt og konkurransedyktig, der det investeres mer i de ansattes kompetanse.

Det øker også sannsynligheten for at arbeidstakerne blir behandlet bra. Noe som igjen vil styrke rekrutteringen til bransjer og yrker vi trenger i fremtiden.

Vi vet fra forskning at deltidsansatte, midlertidig ansatte og innleide oftere opplever utrygghet for jobben.

De er mer bekymret for oppsigelse, eller andre konsekvenser av omstilling og nedbemanning.

Fast ansatte sier hyppigere fra om uakseptable forhold.

Det betyr ikke at det alltid er en sammenheng der, men forskningen finner slike tendenser.

Derfor er vi også opptatt av å styrke retten til heltid.

Vi har innført en heltidsnorm, som sier at heltid skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Hvis arbeidsgivere ønsker å benytte deltid i stedet, skal behovet dokumenteres og drøftes med tillitsvalgte.

Velferdsstaten Norge skal løse noen store oppgaver fremover. Vi blir stadig flere eldre som gjør at vi både trenger flere ansatte i helsesektoren, men også at balansen i statsbudsjettet endrer seg. Vi blir færre arbeidstakere per pensjonist.

I det bildet er det helt nødvendig at vi bruker hele arbeidsstokken vår. I dag så finnes det en stor arbeidskraftsreserve i deltidsansatte, som vi må benytte.

Derfor vil vi gi flere muligheten til å jobbe i en hel stilling.

Vi trenger samtidig mer kunnskap om hvilke tiltak som nytter.

Derfor har vi opprettet en heltidspott i statsbudsjettet for 2023, som skal gi støtte til gode forsøksprosjekter.

Midlene skal gå til konkrete forsøk som virksomhetene selv ønsker, og som partene har tro på at vil virke.

Så vet jeg at det er blitt jobbet godt over tid blant annet i sykehusene – for å øke stillingsprosenter.  

Det er en innsats vi ser og anerkjenner.

Jeg vet at også dere i Spekter er særlig opptatt av utfordringene med å få bemannet opp helse- og omsorgssektoren med god, kvalifisert arbeidskraft.

Vi ser frem til at helsepersonellkommisjonen skal legge fram sin rapport nå 2. februar.

Kommisjonens mandat har vært å få opp et kunnskapsgrunnlag og foreslå mulige tiltak for å møte den store utfordringen med knapphet på fagfolk.

Utredningen vil bli et viktig grunnlag for arbeidet med kompetanse og personell i den kommende Nasjonale helse- og samhandlingsplanen.

Men dette er en sak som ligger på helseministerens bord.

**

På deres bord, så ligger det imidlertid en stor sak som jeg også tenkte å touche innom. Nemlig lønnsdannelsen.

På denne samlingen skal dere i Spekter begynne å forberede årets lønnsoppgjør.

Og forventninger til lønnsutvikling er selvsagt ekstra aktuelt i den tiden vi står i.

Vi har bak oss et år med reallønnsnedgang.

Fjorårets høye prisvekst bidro til at reallønnsveksten ble negativ.

Rundt 20. februar kommer TBU med fasiten for hvordan lønnsveksten ble i ulike tariffområder i 2022. Da gir også TBU sin prognose for prisveksten for inneværende år.

Det er viktige tall for dere som nå skal i gang med å forberede årets lønnsoppgjør.

Virkeligheten ser nokså ulik ut for ulike bransjer.

Noen bransjer har høy lønnsomhet, ikke minst de som er knyttet til energisektoren.

Andre har økte kostnader og venter lavere etterspørsel.

Alt i alt står norsk økonomi overfor mange nye utfordringer.

Både forstyrrelser i forsyningskjeder og kostnadsøkninger etter koronapandemien preger fremdeles internasjonal økonomi.

Og krigen har altså også bidratt med sitt.

Vi har en pågående energikrise og sterk inflasjon.

Sentralbankene – inkludert Norges Bank – har satt opp styringsrentene fra et lavt nivå. 

Dette er den økonomioske virkeligheten nå. Foran lønnsoppgjørene.

Og jeg skal selvsagt ikke legge meg bort i selve lønnsdannelsen.

Det er partenes ansvar alene å komme til enighet om.

Derimot kan jeg gjenta budskapet jeg startet med

om at den norske modellen har tjent oss godt gjennom mange år.

Med trepartssamarbeidet, den økonomiske politikken – og med frontfagsmodellen i lønnsdannelsen.

Det har bidratt til at norsk økonomi har hatt en balansert utvikling, med god konkurranseevne, lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og jevn inntektsfordeling.

Målet med frontfagsmodellen er å opprettholde høy produksjon og sysselsetting, ved å la de konkurranseutsatte næringene forhandle først.

Hvis konkurranseutsatte næringer skal kunne holde på arbeidskraften, kan ikke lønnsveksten i andre sektorer være vesentlig annerledes enn veksten i konkurranseutsatt sektor over tid.

Det er en grunnleggende innsikt for lønnsdannelsen i Norge.   

Nå er vekstutsiktene for norsk økonomi svekket på kort sikt.

Økte priser og høyere rente har gitt redusert kjøpekraft for husholdningene – og økte kostnader for næringslivet.

I årene fremover må vi i tillegg forvente at klimaendringer vil kreve store omstillinger også i Norge.

Olje- og gassnæringene vil vokse mindre enn før.

Norsk økonomi har vist god evne til omstilling i møte med tidligere utfordringer.

Det er viktig at vi klarer også nå.

Vi ønsker å opprettholde målet om full sysselsetting og god konkurranseevne også i den situasjonen vi står i.

Jeg er trygg på at partene i arbeidslivet gjør gode vurderinger og tar et helhetlig ansvar.

Når alt kommer til alt så er lønnsdannelsen – og den økonomiske politikken – avgjørende for om vi lykkes med å skape en balansert utvikling både på kort og lang sikt.

Dere i Spekter har i flere sammenhenger tatt opp behovet for at et nytt offentlig utvalg gjennomgår lønnsdannelsen.

Det vil regjeringen følge opp, og dere deltok før jul på et møte med statsministeren og de andre hovedorganisasjonene, om opplegg og innspill for et slikt utvalg.

Lønnsdannelsen i Norge er også tidligere drøftet i flere offentlige utredninger.

Felles for disse har vært at de har støttet opp om frontfagmodellen, og vist til at modellen må vedlikeholdes.

Den norske modellen og systemet for lønnsdannelse har fungert godt i tidligere motbakker for norsk økonomi og arbeidsmarked.

Jeg er derfor glad for at dette er et system som også partene gir uttrykk for at de vil jobbe for å opprettholde.

**

Tiden går fort i godt lag, og vinter blir snart til vår.

Jeg ønsker dere lykke til med både lønnsoppgjøret og alt annet arbeid viktig utover året.

Takk for oppmerksomheten!