Tale på prisutdelingen av Holbergprisen i skolen 2024

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun talte og delte ut Holbergprisen i skolen og Årets lærerpris i Bergen.

Les mer om prisvinnerne her

Kjære alle sammen,

Så kjekt å se dere! Og så kjekt å få komme hit på «Katten» og få dele ut ikke bare én, men to høythengende priser.

La meg starte med å si gratulerer så mye til alle finalistene. Dere har jobbet hardt, grundig og dedikert for å være her i dag.

På veien har dere fått god støtte av dyktige lærere og forskere. Dere har lært av dem - og kanskje har de lært litt av dere?

En av dere har sett på hva som kan gå tapt i en oversettelse.

 En annen har skrevet om Hamsun og kanselleringskultur.

Og sistemann har forsket på hvordan det er å gå fra å være elev til studentlivet.

Her kan jeg for øvrig anbefale Bergen som et godt sted for det sistnevnte. Her bodde jeg faktisk i nesten fem år som student.

Det skal sies at det startet ganske tøft. Den første høsten regnet det nesten 100 dager.

Det skapte til og med overskrifter her i byen – som sier litt, for å si det sånn.

Men med gode gummistøvler går det meste - og i dag er det litt som å komme hjem når jeg er tilbake i Bergen.

Og kjære finalister, kanskje var det litt sånn for dere også underveis i prosjektet deres?

Kanskje var det perioder hvor ting var litt tøffere, hvor det regnet litt?

Sånn skal det jo også være når man forsker og graver oss ned i kompleks materie.

Det er da vi lærer mest; når vi møter litt motstand og må utfordre oss selv.

For som dere ser - tross litt regn, så er dere her i dag.

 

Juryen er tydelig på at årets bidrag har vært utrolig gode.

Hver og en av dere har tatt med deres egen stemme, egne erfaringer og egne perspektiver inn i prosjektene deres.

Det har gjort analysene både gode, interessante og spennende.

Jeg håper dere er stolte av dere selv. For det har dere all grunn til å være.

Jeg har lyst til å si tusen takk til dere, alle elever og alle voksne som bidrar inn i Holbergprisen i skolen år etter år.

For prisen representerer noe viktig i utdanningen vår.

Den gir elevene våre trening i hvordan de kan påvirke samfunnsdebatten med forskning i ryggen.

Den gir anledning til å utforske og stille spørsmål ved ting i samfunnet vårt.

Og den minner oss på at det komplekse ikke er farlig, men faktisk helt avgjørende for å forstå verden rundt oss.

Dette er viktig, når norsk skole skal gjøre elevene våre til både gode problemløsere. Gode samfunnsborgere. Og gode, trygge, hele mennesker.

Og nå - la oss dele ut noen priser.

*

Aller først, er jeg glad for at jeg også er her for å dele ut årets lærerpris.

Alle her vet hvor viktig det er med lærere som bryr seg litt ekstra.

Som skaper engasjement.

Og som går den ekstra milen for elevene sine.

Derfor er det en stor glede å kunne si at årets vinner av Lærerprisen er:

Mirjam Væring-Skogrand fra Kristen Videregående Trøndelag.

Hun får prisen for rapporten: «Motstandskraft- Utvikling av kompetanse i ukjente situasjoner i praksis»

Juryen skriver:

Læreren tar i denne rapporten utgangspunkt i arbeidet med Holbergprisen i skolen, og i observasjonen av at det var motstand mot å skulle gå i gang med et stort prosjekt. Dette blir utgangspunktet for en refleksjon over elevenes motvilje mot å stå i ukjente læringssituasjoner.

Fagfornyelsens ambisjon er å gi elevene erfaring med å håndtere ukjente situasjoner. Hvordan kan læreren legge til rette for dette i klasserommet, til tross for elevenes motvilje?

For å forstå dette nærmere gjennomførte læreren to spørreundersøkelser i ulike deler av prosessen. Spørsmålene er ment å fange opp motivasjonsfaktorer, samarbeid og opplevelse av mestring.

Resultatene av undersøkelsene brukes for å studere utviklingen i holdninger til prosjektet mens det er i prosess.

Svarene på undersøkelsen viste at det ikke nødvendigvis var friheten til å velge som gjorde oppstarten vanskelig for elevene.

Heller ikke gruppesammensetningen var det egentlige problemet, men kanskje nettopp usikkerhet i møtet med nye utfordringer.

Ved prosjektets slutt forteller elevene om økt motivasjon og mestring, i tillegg til å ha blitt bedre på akademisk skriving og på utvikling av forskningsmetodologi.

Eleven kan øves i å stå i ukjente læresituasjoner, og deltagelsen i Holbergprisen i skolen er et eksempel på dette. Væring-Skogrand konkluderer med at lærerene «…må stå der som filosoferende, undrende og stødige livbøyer, et fyrtårn i stormfullt farvann.»

Rapporten viser med all tydelighet hvordan elevene utfordres i arbeidet med en slik dybdeoppgave. Læreren forankrer funnene sine godt i teori, noe som gir dybde til analysen. 

Refleksjonene til sist viser at prosjektet har engasjert og skapt indre dialog og undring hos læreren, og juryen synes det var inspirerende å få innblikk i lærerens nysgjerrighet.

Juryen gratulerer med en spennende og engasjerende rapport, og årets lærerpris i Holbergprisen i skolen 2024.

 *

Så går vi over til elevprosjektene. 

Vi starter med tredje plass. Denne går til:

Edvard Hove Rosenlund fra Bergen Katedralskole – på hjemmebane altså – og hans rapport: «Knut Hamsun 72 år etter hans død».

Prosjektet handler om Knut Hamsun og hans forhold til nazismen, og eleven knytter dette til den aktuelle debatten om kanselleringskultur. Problemstillingen er “Hvordan er Knut Hamsun kontroversiell, 72 år etter sin død?

På hvilken måte kan diskusjonen om Hamsun avdekke forskjeller i synet på kansellering?”. Hamsun er fremdeles en kontroversiell figur, noe rapporten får godt frem.

Eleven reflekterer svært godt over utforming av egen problemstillingen, og viser åpenhet om hvordan denne både har endret seg, og blitt mer spisset gjennom prosjektet.

Forskningsprosjektet er basert på gruppeintervju med elever på videregående og dybdeintervju med litteraturforskere.

Eleven har lest flere bøker av og om Hamsun. Analysen tar utgangspunkt i intervjuene, og gir en innføring i mediekontroversen rundt forfatteren.

Eleven begrunner og drøfter valg av metode svært godt.  Rapporten preges dessuten av å være velstrukturert og ha en imponerende god språklig flyt. 

Forskningsprosjektets store styrke ligger i elevens grundige kunnskap om Hamsun, og formidlingen av sentrale kjennetegn ved Hamsuns forfatterskap, mottakelse og kontrovers.  

Resultatet er en svært interessant rapport som gir en annen tilnærming til dagens kanselleringsdebatt.

Juryen gratulerer med et vel utført prosjekt, og med tredjeprisen i Holbergprisen i skolen 2024. 

 *

På 2. plass: Malin Eckhoff Årnes fra Drammen videregående skole for rapporten «Opplevelsen av overgangen fra elev til student».

Forskningsprosjektet spør hvorvidt elever er godt nok forberedt for videre studier når elever har fullført studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring.

Eleven undersøker dette ved å lage en spørreundersøkelse blant studenter ved grunnskolelærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen ved USN. 

Basert på gode data, solide analyser og en grundig gjennomgang av tidligere forskning, viser eleven til flere områder hvor forberedelsen til høyere utdanning kan forbedres.

Fremgangsmåten med valg av spørreundersøkelse passer godt til problemstillingen. Spørsmålene er gode, med klare svaralternativer og viser til en god strategi for å få studenter til å svare på undersøkelsen.

Eleven benytter også statistiske tester av sammenhenger mellom ulike faktorer i undersøkelsen. I rapporten har eleven brukt relevant litteratur aktivt som styrker slutningenes troverdighet.

Dette er samlet sett en svært god oppgave som gjør godt begrunnete valg av metode og litteratur. Den diskuterer svakheter åpent og har et stort antall relevante kilder av god kvalitet. Prosjektet er ambisiøst og selvstendig, utført på en transparent og god måte.

Juryen gratulerer med et faglig sterkt bidrag og et svært godt prosjekt! 

*

Og vinneren av Holbergprisen i skolen 2024 går til:

Erika Lind-Larsen fra Vestby videregående skole, for hennes rapport: «Lost in Translation»!

Rapporten handler om hva som kan forsvinne i oversettelsesprosessen fra et språk til et annet, her fra engelsk til norsk.

Problemstillingen i undersøkelsen er: Hva er konsekvensene av at noe går tapt i oversettelsen fra et språk til et annet, og hva kan være mulige årsaker til at det skjer? Hvorfor er det problematisk?

Eleven sammenligner én bok som er utgitt på to ulike språk. Refleksjonene i forkant av lesningen gir en god innramming til prosjektet.

Eleven informerer om sin språkbakgrunn og reflekterer godt rundt at det kan føre til eventuelle feil, og viser også bevissthet rundt forskningsetikk og en ydmykhet, som er viktig.

Både korte frister og kommersielle krav blir problematisert i forskningsrapporten, sammen med oversetterens ulike etiske og faglige overveielser.

Lind-Larsen konkluderer med at hovedpersonen er mindre dynamisk og annerledes enn originalen, og at oversetteren er mer synlig i teksten enn det eleven ønsker.

Rapporten fremviser godt akademisk håndverk.

Og rapporten gir ulike eksempler på at oversettelser kan føre til andre betydninger og meninger enn det eleven mener er forfatterens hensikt. 

Rapporten springer ut av elevens interessante observasjoner, og viser hvordan disse kan systematiseres på en analytisk grundig måte.

Tematikken og fremgangsmåten viser stort mot og selvstendighet i både valg av tema og i fremvisningen av sine egne prosesser. Det fører til en rapport med en spesielt sterk analyse som imponerte juryen.

Elevens engasjement og kunnskap kommer godt fram i en tekst der språket er godt, og hvor elevens stemme kommer tydelig frem.

I en tid hvor elevenes leseferdighet og kritiske tenkning diskuteres, viser dette prosjektet nettopp det store kritiske potensiale som bor i dagens elever.

Juryen gratulerer med et særlig solid og godt utført bidrag!