Tale ved fremleggelsen av ny stortingsmelding om forebygging av ekstremisme

                                                                                            *Sjekkes mot fremføring

Takk til Brynjulf Jung Tjønn for sterke og bevegende ord.

Kjære alle sammen!

Hvorfor står vi her i dag?

10 år etter 22. juli, ga AUF en tydelig beskjed:

Samfunnet må gjøre mer for å forebygge ekstremisme.

Konsekvensene av et terrorangrep er fryktelige.

AUF spurte:

«Hvordan kan man egentlig vokse opp i Norge og få så radikale holdninger at man mener man har rett til å ta livet av barn?

Hva er det som ikke fungerer i klasserommet, i barnevernet eller i fritidsaktiviteter – når noen havner utenfor felleskapet?»

Norge hadde opplevd nok et terrorangrep, mot norske muslimer og et rasistisk drap, i Bærum.

AUF ba oss om å oppnevne en ekstremismekommisjon.

Ekstremismekommisjonen ble oppnevnt, og kom med anbefalinger og kunnskap.

Tusen takk til Cathrine Thorleifsson, lederen, og hele kommisjonen for dette solide kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene.

Nå følger vi opp, og legger frem en stortingsmelding om forebygging av ekstremisme.

*

Nå vet vi at mange som radikaliseres til voldelig ekstremisme, ikke mestrer skolen, har løs tilknytning til arbeidslivet og ofte sliter sosialt og økonomisk.

Mange har selv opplevd omsorgssvikt, vært utsatt for vold eller andre traumatiske hendelser.

Psykiske plager og lidelser og rusproblemer, kan også ha betydning.

Dette kan mange oppleve.

De absolutt færreste blir ekstremister!

Men ulike livserfaringer kan likevel gjøre mennesker mer sårbare for å ta dårlige livsvalg.

Ekstremistiske grupper kan tilby tilhørighet og alternative fellesskap, fysisk eller digitalt, som kan friste, hvis du selv ikke føler deg som del av storsamfunnet.

Ekstremisme kan ha flere ansikter:

Det kan være aksept for vold for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Eller å avvise demokrati og innbyggeres like rettigheter.

Dette er en trussel mot demokratiet vårt.

Mot oss som lever her.

Jeg har selv kjent rasisme på kroppen.

På skolen. På skoleveien. I nabolaget.

Jeg har opplevd å ikke få være med, at jeg har blitt sett ned på.

Jeg har følt at jeg og min bakgrunn var mindre verdt.

Selvfølgelig har det påvirket meg.

Kanskje kunne jeg blitt en av dem som drev mot utrygge fellesskap.

Det ble jeg ikke.

Jeg lærte å bruke andre virkemidler.

I idretten og kulturen fant jeg et trygt og godt fellesskap.  

Kampen mot rasisme og ekstremisme ble min vei inn i politikken.   

*

Forebygging handler om å fange opp folk før de utøver ekstremistisk vold eller terrorisme – å sikre inkluderende samfunn, med rom for ulikhet og uenighet.

Vårt samfunn skal ikke gi etter for ideer som forfekter at noen mennesker er mer verdt enn andre.

*

Lærere, idrettsledere, helsepersonell, NAV-ansatte og mange andre, kan komme i kontakt med mennesker som er i ferd med å radikaliseres.

Kanskje er det noen som er bekymret for en venn, nabo eller bror.

Dere skal få hjelp til å gjenkjenne tegn på radikalisering, og få råd og veiledning til oppfølging.  

Vi skal nå etablere et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Ved senteret skal det utvikles et felles risikovurderingsverktøy som PST, politiet og andre førstelinjetjenester kan bruke i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Senteret skal gi konkret veiledning og støtte til eksempelvis kommuner, skoler og helsesektoren – i hele landet.

Vi oppretter egne beredskapsteam innen barne- og ungdomskriminalitetsarbeidet og egne skolemiljø-team.

For det handler like mye om å skape gode og inkluderende samfunn for alle.

Så enkelt, så vanskelig.

Tidlig forebygging handler om å sikre gode oppvekstsvilkår, inkluderende skoler, muligheter til utdanning, deltakelse i arbeidslivet og hjelp ved psykisk uhelse – for alle innbyggere.

*

Utenforskap er en risikofaktor for radikalisering.

Noe av det viktigste vi jobber med, er tidlig forebygging.

Derfor vil vi få flere unge i jobb.

Derfor legger vi til rette for møteplasser og fritidsaktiviteter for barn og unge

Derfor forsterker vi innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet.

Snart legger vi frem en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

Senere i år legger vi frem en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Fordi vi vet at spredning av desinformasjon kan svekke tilliten i det norske samfunnet.

Frivilligheten er helt sentral som fellesskapsarena, og forebyggingsarena.

Derfor satser vi på frivilligheten og vil øke kunnskapen til ledere i frivillighet og idrett, gjennom å gi Frivillighet Norge midler til å lage et opplegg for å øke kompetansen på ekstremisme.

Vi styrker også demokratiopplæringen i skolen, og har lagt frem flere handlingsplaner, med en rekke konkrete tiltak, som skal bidra til å motvirke rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet, og diskriminering av skeive og av samer.

*

15 dager etter at ekstremismekommisjonen ble oppnevnt, ble vi på nytt rammet av et grusomt terrorangrep, rettet mot skeive.

Den norske erfaringen bekrefter at vi må gjøre mer.  

Forebygging av ekstremisme må prioriteres.

Vi kan ikke gardere oss fullt ut mot terror og ekstremisme.

Men vi kan gjøre rekrutteringsgrunnlaget så lite som mulig.

Slik at alle mennesker skal kunne leve frie og trygge liv.  

Og med det, gir jeg ordet videre til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Tusen takk.

***