Innlegg på «Tall som teller»

Sjekkes mot framføringen

Kjære alle sammen – dere her i salen og til alle som følger med digitalt,

Takk for invitasjonen og stor takk og ros til Norad for et flott arrangement.

Apropos tall som teller:

Hvis vi slår opp på Statistisk sentralbyrås forside på web, så finner vi noen ‘tall som teller’ for Norge i dag: Gjennomsnittlig årslønn 609.600 kroner, BNP per hode 766.252 kroner, arbeidsledighet 3,1 prosent, inflasjon 4,5 prosent.

Vi er privilegert. Vi har et ansvar. 

For: Vi lever i en krisetid, globalt sett. Det er overskrift på flere av bolkene i dag.

Klima, mat, helse, energi, gjeld og natur. Kriser. Varsellampene blinker rødt på alle områder.

På toppen av alt er verden rammet av konsekvensene av Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina.

De globale matprisene var på et rekordhøyt nivå allerede i fjor høst.

Nå har økte priser på energi og kunstgjødsel ført til fallende produktivitet. Og til uoverkommelige matpriser for mange.

Alle rammes av dette. Med de fattigste rammes – igjen – hardest.

I krisetider må vi prioritere fundamentale behov. Lidelsene som følger av sult og matusikkerhet blant fattige har økt siden 2014, men nå øker de enda mer.

Regjeringen har derfor matsikkerhet på toppen av prioriteringslista innen utviklingssamarbeidet. Vi arbeider nå med en ny og forsterket matsatsing. Den skal framlegges tidlig i høst, og støttes av budsjettforslaget for 2023.

Vi vil unngå at utgifter fra bistandsbudsjettet til mottak av ukrainske flyktninger (Revidert nasjonalbudsjett - RNB legges fram 12. mai) går utover den globale matsatsingen.

Den økende betydningen av bistand til mat reflekteres av utviklingen i budsjettet, som vi nettopp har sett.

La meg minne om at i 2017 var det 200 millioner kroner på budsjettposten Matsikkerhet, fisk og landbruk. Nå er tallet mer enn syv-doblet. I 2022 har vi i Stortingsproposisjon 1 S lagt inn en økning på totalt 636 millioner kroner på denne posten. Den er nå oppe i ca. 1,5 milliarder kroner.

Norads anslag over total støtte til matsikkerhet, fisk og landbruk på tre milliarder kroner i 2021 har derfor økt vesentlig i 2022. Og mer vil bli foreslått i RNB (12. mai).

I 2022 har vi også doblet tidligere annonsert økning til Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (Ifad) for perioden 2022-2024, som nevnt. Dette inngår i vår innsats for å sette flere fattige småbønder og fiskere i utviklingsland i stand til å brødfø seg selv og levere mat til lokale markeder.

Som vi har sett av presentasjonen, Norge gir godt over halvparten (58 prosent) av vår bistand gjennom multilaterale partnere. Av dette går store summer til mat, f.eks. gjennom utviklingsbankene, FN-organisasjoner, skogsatsingen og Det grønne klimafondet.

I tillegg kanaliserer vi mye til matsikkerhet gjennom det sivile samfunn, Norfund, regionbevilgningen, hav og fisk for utvikling, samt næringsutvikling. Dette er store beløp, men det kan være vanskelig å tallfeste totalen nøyaktig.

Når vi skal bekjempe fattigdom, må vi klare å nå sårbare samfunn på landsbygda i utviklingsland, der om lag tre fjerdedeler av verdens fattigste bor. Ifølge Verdensbanken er det to-tre ganger mer effektivt å satse på matsektoren for å bekjempe fattigdom, enn på andre sektorer. Vi må satse på alle områder; mat fra fiskeri, oppdrett og jordbruk.

Matkrisen må bekjempes parallelt med klimakrisen. Dette henger sammen. Hurdalsplattformen er tydelig på at vi skal integrere klima og utvikling.

Norads oversikter viser dessuten at klima i økende grad integreres i vårt utviklingssamarbeid. – Det er bra. Dette vil fortsette.

Ifølge analyser står matsystemene for 21 til 37 prosent av de globale klimagassutslippene. Hvis vi legger til grunn en framskrivning av utslippsbanen mot 1,5-gradersmålet i 2050, så innebærer det at matsektoren vil stå for rundt 70 prosent av utslippene.

Parisavtalen er klar på at klimaendringene skal bekjempes «på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare» (artikkel 2 b i avtalen).

Innenfor regjeringens annonserte dobling av klimainnsatsen senest i 2026, vil vi minst tredoble satsingen på klimatilpasning. Det er viktig.

Dette inkluderer flere sentrale innsatser: varslingssystemer og klimatjenester, naturbaserte løsninger, innovative finansieringsordninger, i tillegg til klimatilpasset matproduksjon.

Omtrent tre fjerdedeler av de globale klimagassutslippene kommer fra energisektoren. Støtten til fornybar energi i utviklingsland økes derfor betydelig i 2022. Dette vil være et sentralt virkemiddel for å nå målet om dobling av norsk klimafinansiering.

Et hovedgrep er at regjeringen i 2022 overfører én milliard kroner til det nye klimainvesteringsfondet for fornybar energi, som Norfund skal forvalte.

Vi vil også fremme sosiale sikkerhetsnett med fokus på mat og ernæring.

Og vi vil styrke de multilaterale krisemekanismene for økt matsikkerhet. Som et kortsiktig tiltak.

Det er en trussel mot liv og helse når mennesker ikke får nok mat. Mange drives på flukt. Noe som legger press på andre samfunn, andre land, påvirker økonomi og politisk stabilitet. Det påvirker oss alle.

Flyktningkrisen vi opplever nå på grunn av krigen i Ukraina – 13 millioner ukrainere har måttet forlate hjemmene sine – vil kunne forverres, om vi ikke klarer å snu den negative trenden på matsikkerhet. Samtidig som vi bekjemper og tilpasser oss klimaendringene.

Som jeg nevnte: Krigen i Ukraina skaper enda større utfordringer for verdens fattige. Krigen fører til en dramatisk økning på prisen på mat og drivstoff. Derfor vil vi øke satsingen på matsikkerhet, og vi vil verne det humanitære budsjettet. Regjeringen vil legge frem forslag om dette i RNB 12. mai. Stortinget vedtar det reviderte budsjettet i juni.

Det er både i global og nasjonal interesse at vi prioriterer kampen mot sult og matsikkerhet.

Takk for meg.

***

Mer informasjon om og opptak fra arrangementet:

Norge ga rekordhøy helsebistand til verden i 2021 (norad.no)