Tar du en for laget?

Høsten 2014. Oljeprisen stuper og arbeidsledigheten øker. Måned for måned kommer nye, alarmerende tall. Stadig flere mister jobbene sine, og går en uviss fremtid i møte. Mangel på jobb betyr mangel på inntekt, som setter familiers økonomi på prøve. For mange bedrifter ser det mørkt ut. Det krevde mye av mange.

Høsten 2018. Klarvær har fordrevet ruskeværet, og solen skinner atter over kongeriket. Folk er i jobb igjen. De som for et par–tre år siden så mistrøstig mot regningsbunken og lurte på hvordan dette skulle gå, gleder seg nå til lønningsdagen. Fra et negativt toppunkt i 2016, har ledigheten falt jevnt og trutt. Den registrerte ledigheten har ikke vært lavere siden begynnelsen av 2009, og den ligger også godt under gjennomsnittet de siste 20 årene. Andelen i jobb, som over flere år har falt, stiger nå. Og best av alt: Vi venter at bedringen på arbeidsmarkedet fortsetter. Både Norges Banks regionale nettverk, NAVs bedriftsundersøkelse og annen løpende statistikk peker i den retningen. Det samme gjør regjeringens egne prognoser.

Hva skjedde i mellomtiden? Hvorfor snudde det?

Det er så klart en rekke årsaker til det. Konjunkturer spiller inn. Men det hersker liten tvil om at regjeringens politikk, i kombinasjon med at partene i arbeidslivet viste stor ansvarlighet, bidro til å snu skuta da det stormet som verst. Målrettede tiltakspakker og en offensiv finansøkonomi var med på å gi bedriftene rev i seilene. Kort sagt: Da deler av norsk næringsliv ble rystet av oljesmellen, stilte fellesskapet opp. I omstillingsfasen var nødhjelpen helt avgjørende for at næringslivet kom seg velberget fra møtet med brottsjøen.

Det var Norge på sitt beste. Samarbeid og solidaritet, nytenkning og omstillingsevne. Det er typisk norsk å stille opp for hverandre når det røyner på.

Nå håper jeg på «payback time».

Regjeringen har nemlig invitert til en inkluderingsdugnad for å hjelpe flere i arbeid. Myndighetene stiller opp med kvalifiseringstiltak, kompetanseheving og bistand til bedriftene som ansetter. Men fra mitt kontor i syvende etasje i Oslo sentrum har jeg ingen jobber å dele ut til folk. Om vi skal lykkes i arbeidet er vi helt avhengige av å få med arbeidslivets parter, dere arbeidsgivere og tillitsvalgte. Mange bedrifter er gode på inkludering, men flere må ta sin skjerv hvis dugnaden skal bli vellykket.

Bedriftene etterspør nå ny arbeidskraft. De trenger flere hender i arbeid. Jeg mener derfor vi akkurat nå har en historisk sjanse til å inkludere flere av dem som baler med å få en fot innenfor arbeidslivet. Derfor utfordrer jeg norske arbeidsgivere: Ansett én eller flere som sliter med å få innpass, og som kanskje ikke har en strøken CV å smykke seg med. Gi folk en sjanse, ta en for laget. Hvis Velferds-Norge slik vi kjenner det skal bestå, er vi avhengige av at flere virksomme hender får ta del i verdiskapingen.

Jeg oppfordrer deg som arbeidsgiver til å bli med og mobilisere arbeidskraft i Norge. Hvis vi ikke rekrutterer fra egne rekker, vil vi aldri lykkes med å inkludere flere.

Denne uken møtte jeg ungdommene Henrik og Alexander. For få måneder siden var Henrik arbeidsledig og blakk. Livet var kjipt. NAV stilte tøffe krav til ham, fikk han opp om morgenen og ut i arbeidstrening. Takket være godt samarbeid mellom NAV Skedsmo og lokalt næringsliv, kom Henrik seg i jobb på Elkjøp. I dag jobber han 50 prosent og studerer 100 prosent. Alexander droppet ut av skolen, begynte å ruse seg og hadde det tungt. Jotne mekaniske verksted så mulighetene i ham, og ble redningen. Takket være en velvillig arbeidsgiver og tett oppfølging fra NAV, er han i dag i full sving. Vi må aldri slutte å tro på ungdommene våre.

Du som arbeidsgiver må tenke bunnlinje og profitt, jeg skjønner det. Det er legitimt og det er bra. Det viser også at bedriften skaper verdier. Jeg ber deg derfor ikke om å se bort fra profitt, men, hvis du er skeptisk, å tenke annerledes. Jeg har reist Norge rundt og besøkt bedrifter som tok sjansen på å ansette folk med spesielle utfordringer og hull i CV-en. De forteller den samme historien. Asperger syndrom? Pytt sann. Dysleksi? Spiller ingen rolle. Med litt tilrettelegging og tro på folks evner, går inkludering som smurt. Et større innslag av annerledes tenkende på en arbeidsplass jekker ikke bare arbeidsmiljøet et knepp opp; også bunnlinjen smiler til bedriftsledere som tar inn folk som har litt ekstra bagasje med seg.

Det lønner seg.

Hvis du som arbeidsgiver er redd for å ta sjansen på en du er usikker på om vil levere varene, ta en telefon til NAV. De hjelper deg - også økonomisk. Regjeringen har utstyrt NAV med en pakke av virkemidler som har én fellesnevner: De minsker risikoen for dere arbeidsgivere. NAV kan for eksempel betale deler av lønna til den dere ansetter, eller bidra med heving av kompetanse. Bli heller ikke overrasket om NAV banker på døren din. Nye NAV skal være mer proaktiv og oppsøkende enn tidligere. De skal komme til deg som bedriftsleder å spørre deg hva du trenger av arbeidskraft. Hvilke behov har du? Kan du prøve ut kandidat X, med litt lønnstilskudd i bunn? Kan vi gjøre et forsøk?

Kjære arbeidsgiver. Jeg håper du blir med og tar en for laget. Vis solidaritet med dem som står utenfor. Gi dem muligheten til å vise seg frem.

Jeg tror ikke du kommer til å angre.