TBU anslår konsumprisveksten til 3,3 prosent i 2022

På grunnlag av ny informasjon har utvalget i dag gjort en ny vurdering av prognosen for konsumprisvekst. Utvalget anslår nå en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 3,3 prosent fra 2021 til 2022.

Endringen fra februar til mars i utvalgets anslag er betydelige, og henger sammen med Russlands invasjon av Ukraina og de påfølgende sanksjonene. I første rekke energiprisene, men også prisene på andre viktige råvarer og matvarer har økt kraftig, og flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021 vil trolig også prege utviklingen fremover som følge av krigen.

Usikkerheten for 2022 er ekstraordinær og spesielt knyttet til krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og effektene dette har på energipriser, matvarepriser, kronekursen og de flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som nå preger internasjonal økonomi.

I den foreløpige rapporten la utvalget til grunn at at elektrsitetsprisene ville falle utover våren, slik at gjennomsnittlig norsk spotpris ville bli 67,8 øre/kWh i 2022. Invasjonen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene har medført en kraftig økning i prisen på elektrisitet. Basert på gjennomsnittlig terminkurs i perioden 1. til 7. mars, legges det nå til grunn en gjennomsnittlig spotpris på 99,3 øre/kWh i 2022.

Som følge av de høye strømprisene, har Stortinget vedtatt å innføre en midlertidig støtteordning til husholdningene, samt en reduksjon i alminnelig sats for el-avgiften. Ordningene var meldt å vare ut mars. Regjeringen har nå varslet at ordninger med strømstøtte skal forlenges. Som en teknisk forutsetning er det er lagt til grunn at de eksisterende ordningene videreføres ut året, slik at den anslåtte økningen i spotprisen ikke får fullt gjennomslag i konsumprisene. Dette trekker isolert sett konsumprisveksten ned med 0,8 prosentpoeng.

Det legges nå til grunn en økning i oljeprisen på 45,7 prosent fra 2021 til 2022 målt i dollar, mot 17,8 prosent i foreløpig rapport. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene og andre transportkostnader. Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt.

Matvarer utgjør rundt 11 prosent av varekurven i konsumprisindeksen. Landbrukspolitikken bidrar til at internasjonale matvarepriser ikke får fullt gjennomslag i de prisene konsumentene står overfor. Økte internasjonale matvarepriser vil imidlertid ha betydning, men både jordbruksforhandlingene, avansen for matvarekjedene og andre forhold gjør at det er stor usikkerhet.

Konsumpriser i euroområdet og pris på bearbeidete eksportvarer fra handelspartnerne antas å øke mer enn anslått i den foreløpige rapporten. Samtidig legges det til grunn at kronekursen vil styrke seg noe mer enn tidligere antatt, noe som med et tidsetterslep bidrar til å dempe veksten i importprisene.

Konsumprisindeksen. Dekomponering av endret prisprognose for 2022. Prosentvis vekst fra året før.

	Februar	Mars
KPI	2,6	3,3
Importveid kronekurs	-0,6	-2,2
Konsumpriser i euroområdet	3,1	5,0
Priser på bearbeidete eksportvarer	3,2	4,7
Råolje i USD	17,8	45,7
Elektrisitetspris	2,6	0,8

Memo: KPI-JAE anslås til 2,1 prosent.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Geir Axelsen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 976 36 282 eller e-post: geir.axelsen@ssb.no.