TBU: foreløpig rapport 2016

Last ned rapport

• Foreløpig hovedrapport (24.02.2016) (PDF)
• Foreløpig hovedrapport (24.02.2016) (Word-format)
• Foreløpig rapport, kortversjon (PDF)
• Foreløpig rapport, kortversjon (Word-format)

 

Pressemelding:

22. februar 2016

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016 – foreløpig rapport 

På grunnlag av foreløpig statistikk anslår beregningsutvalget årslønnsveksten i 2015 i de største forhandlingsområdene til i gjennomsnitt om lag 3 prosent. For lønnstakere under ett legger utvalget til grunn at den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2014 til 2015 var 2,8 prosent. Årslønnsveksten varierte fra 2 ½ til 3,3 prosent i de store forhandlingsområdene, mens lønnsveksten i finanstjenester (bank og forsikring) er anslått til 4,2 prosent, jf. tabell 1.

I industrien er lønnsveksten foreløpig anslått til om lag 2 ½ prosent samlet sett for NHO-området. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2015.

Lønnsoverhenget til 2016 anslås i gjennomsnitt til om lag 0,7 prosent i de største forhandlingsområdene. For hovedområdene varierer anslagene fra ½ prosent for ansatte i staten og i Spekter-virksomheter til 1,2 prosent i finanstjenester.

Reallønn etter skatt for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn anslås å ha økt med 0,9 prosent fra 2014 til 2015. Dette er noe lavere enn veksten i reallønn etter skatt fra 2013 til 2014, noe som dels skyldes en lavere lønnsvekst før skatt, dels at det ble gitt større lettelser i skatt på lønn i 2014 enn i 2015. Veksten i reallønn etter skatt varierte fra 0,7 prosent for industriarbeidere til 2,1 prosent for ansatte i finanstjenester. 

Utvalget anslår en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2 ½ prosent fra 2015 til 2016. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2016 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, oljeprisen og elektrisitetspriser.

En markert svekkelse av kronen de tre siste årene samtidig med lavere lønnsvekst i Norge har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri. I 2015 falt de relative timelønnskostnadene i felles valuta med 9,1 prosent. Bedringen i den kostnadsmessige konkurranseevnen skjer etter at forskjellen i timelønnskostnadsnivå mellom industrien i Norge og industrien hos handelspartnerne gjennomgående økte fram til 2012. At timelønnskostnadene i norsk industri målt i felles valuta lenge økte mer enn hos handelspartnerne, må bl.a. ses i sammenheng med høy vekst i prisene på norske eksportprodukter og bedring av bytteforholdet mot utlandet. Nedgangen i oljeprisen og endringen i bytteforholdet har imidlertid endret situasjonen. Bedringen i kostnadsmessig konkurranseevne de siste årene har derfor inntruffet i en periode med lavere vekst og stigende arbeidsledighet.

Det er en nær sammenheng mellom utviklingen i konkurranseevnen og lønnsomheten i næringslivet. Frontfagsmodellen innebærer at driftsresultatandelen er en sentral indikator for utviklingen i lønnsomheten og for fordelingen av verdiskapingen. Lønnskostnadene som andel av faktorinntektene til norsk industri har historisk svingt med konjunkturene rundt et nokså stabilt nivå. De to siste årene har lønnskostnadsandelen falt markert, etter å ha steget i perioden 2011-2013. Lønnskostnadene som andel av faktorinntekt i norsk industri i 2015 var 78 prosent, 4 prosentpoeng lavere enn i 2014 og 3 prosentpoeng lavere enn i perioden 2006-2015. Utviklingen i samlet driftsresultat i industrien det siste året er sterkt påvirket av utviklingen i råvarebasert industri. 

Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2015 anslagsvis 37 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, 10 prosentpoeng mindre enn året før. Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen svekket seg markert fra 2014 til 2015. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos våre handelspartnere reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, samt jevnere fordeling av inntektene, men også en høyere lønnsvekst enn i utlandet.

Sysselsettingen økte med 0,6 prosent i 2015, noe mindre enn i de foregående fire årene. I løpet av det siste året har sysselsettingen i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass falt betydelig med vel 6 prosent. Samlet er sysselsettingen i industrien redusert med vel 2 prosent. Derimot økte sysselsettingen i bygg og anlegg med 2,6 prosent. Sysselsettingsraten falt også i 2015, og nivået er betydelig lavere enn før finanskrisen. Arbeidsledigheten økte gjennom året og ledighetsraten (AKU) var i 4. kvartal 2015 på 4,6 prosent. Gjennomsnittlig arbeidsledighet for 2015 var 4,4 prosent, opp fra 3,5 prosent i 2014. Andelen registrerte helt ledige er noe lavere enn ledigheten ifølge AKU. I gjennomsnitt for 2015 var den registrerte ledigheten 3,0 prosent.

Et fortsatt fall i oljeprisen gjennom 2015 og inn i 2016 bidrar til at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil fortsette å falle markert framover. Prognosene for norsk økonomi peker mot en fortsatt konjunkturnedgang, men med mulighet for en moderat oppgang i andre halvår 2016. Ekspansiv finans- og pengepolititikk og økende internasjonal vekst og tidsforsinkede effekter av svak krone kan bidra til et slikt omslag. Anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge i 2016 ligger i området 1-2 prosent. De store regionale variasjonene i arbeidsledighet ventes å fortsette også i 2016 og arbeidsledigheten forventes å bli om lag 4,6 prosent som årsgjennomsnitt. 

Vedlegg

 Tabell 1. Årslønnsvekst i 2014 og 2015 og lønnsoverheng til 2016 i noen forhandlingsområder

	Lønnsvekst i prosent fra året før		Anslått lønnsoverheng i prosent
	2014	Anslag 2015	2016
NHO-bedrifter i industrien i alt	3,3	2 ½	1
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	3,0	2 ½	1
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	3,2	2 ½	1
Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel1	3,5	3,3	0,7
Ansatte i finanstjenester	2,9	4,2	1,2
Statsansatte	3,4	2 ¾	½
Kommuneansatte2	3,2	3 ¼	⅔
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	3,3	2 ¾	½
Ansatte i helseforetakene	3,4	2 ¾	½

1. Endret sammensetning av lønnstakere trakk lønnsveksten betydelig opp i 2015.
2. Forskjøvet virkningstidspunkt for tarifftillegg i 2014 pga. streik i undervisningssektoren, trakk lønnsveksten i hele kommunesektoren ned med 0,2 prosentpoeng i 2014 og opp med 0,2 prosentpoeng i 2015.

Rapporten bygger på foreløpig statistikk og anslag for 2015. Deler av rapporten vil derfor bli oppdatert i slutten av mars, og supplert bl.a. med tall for lønnsutviklingen for ledere, deltidsansatte, kvinner og menn, og etter utdanning.

Presentasjon

Last ned presentasjonen til utvalgets leder, Ådne Cappenelen, her (PDF)

Kontaktperson

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå
Tlf.: 488 82 950
E-post: adne.cappelen@ssb.no